Les den rørende hyllesten til avdøde Tor-Marius Gromstad

EN PLAKAT Tor-Marius Gromstad utenfor Jar kirke i Bærum i forbindelse med minnestunden tirsdag 15. mai. Stabæk-spilleren ble funnet død på en byggeplass i Oslo dagen før.

EN PLAKAT Tor-Marius Gromstad utenfor Jar kirke i Bærum i forbindelse med minnestunden tirsdag 15. mai. Stabæk-spilleren ble funnet død på en byggeplass i Oslo dagen før. Foto: Vegard Wivestad Grøtt (NTB scanpix)

Mix Diskerud minnes sin tidligere lagkamerat i Stabæk.

12.05.16 19:12

NEW YORK (Nettavisen): Noen mennesker rører deg så sterkt at du aldri glemmer dem. Det kan skje på mange måter. De kan røre deg gjennom sitt vennskap, sin kjærlighet eller sin godhet.

TOR-MARIUS GROMSTAD ble funnet død 14. mai 2012. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)

Tor-Marius Gromstad ble bare 22 år gammel, men han rakk å påvirke sine venner på en sterk og varig måte før han gikk bort i mai 2012.

En av dem som har en evig plass til Gromstad i hjertet sitt, er Mix Diskerud, hans tidligere lagkamerat i Stabæk. De to spilte sammen i bærumsklubben fra 2008 til 2012.

Nå holder Mix til i New York City FC i Major League Soccer i USA, hvor han er en av profilene sammen med superstjerner som David Villa, Andrea Pirlo og Frank Lampard. Tor-Marius er også med – i tankene til Diskerud.

Hvert år i midten av mai legger Mix ut en vakker hyllest til Tor-Marius på Facebook, for å minne venner og kjente på hvilken positiv innflytelse arendalgutten hadde på sine omgivelser.

MIX DISKERUD spiller for USA og New York City FC. Foto: Kevork Djansezian (Afp / NTB scanpix)

Nettavisen har fått tillatelse til å gjengi hyllesten i sin helhet her:

«Det har gått fire år siden du gikk bort Tor Marius. Hvert år kommer jeg til å legge ut dette - helt til den dagen jeg blir borte. Jeg tenker på deg hver dag. Alltid. Uansett.

Tor Marius var den som lærte oss andre å stå oppreist, som ikke sluttet å dele når det ikke var nok til alle. Det var han vi gikk til når vi trengte en som kunne holde kjeft, en som med sin varme humor tok deg på alvor, og ikke slapp deg før en løsning var valgt.

Hvis Tor Marius bad deg gjøre noe, kunne du ikke si nei fordi vi visste at det var rett og alt som lå bak var uegoistisk. Han var den kloke hærsjefen jeg kunne følge i tykt og tynt. Moralsk, i livet, var min kjære venn den jeg gjerne ville være. Derfor vil jeg aldri forstå hva som skjedde nå. Jeg kan ikke forstå at det ble mørkt - der som lyset kom fra.

Vi planla ferien vår bare 4 dager før det ble mørkt, vi hadde jo avtalt hvordan vi kunne bli gamle sammen, det bare måtte jo bli bra, med en humor og apetitt som din.

Du er elsket, Tor. Av alle. Du har gjort oss til bedre mennesker. Kanskje får jeg aldri spilt med deg igjen. For dit du skal er førsteelleveren nesten uoppnålig. Men jeg skal forsøke leve livet så jeg i det minste kvalifiserer i troppen din (og kan kle meg i den samme drakta).

Vi kan ikke leve livet ditt nå, men vi skal ta vare på alle delene vi finner, og bære lyset ditt helt til fløyta går.
Takk til familien din, som formet deg. Takk til de som hentet deg til Stabæk. Og på forhånd takk til drømmelaget, et sted over skyene hvor himmelen alltid er blaa.

Ta vare på min umistelige venn.»

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.