*Nettavisen* Sport.

Rosenborgs problem og potensial

Foto: Ned Alley/Scanpix

18.09.08 08:33

Rosenborg opplever et nytt resultatmessig labert år. Mye kan endre seg med gode prestasjoner i Europa, med start mot Brøndby i kveld, men uansett er det liten tvil om hva som er årsaken til at RBK sliter.

Laget fra bartebyen har bare én spiller som klarer å sette ballen i mål. Slik sett er de altfor avhengige av at Steffen Iversen ikke forsover seg, ikke er skadet eller er ute av form. Rosenborg har spillemessig vært bedre enn alle lag de har møtt i høst, med unntak av Tromsø (selv om de til tross for 0-4 også styrte den kampen lenge), men likevel har ikke poengfangsten vært mye å skryte av.

RBK skaper mye, men scorer lite. Kontrasten til gulljagende Stabæk er enorm.

Mens bærumslaget har Daniel Nannskog (12), Johan Andersson (10), Alanzinho (8) og Veigar Páll Gunnarsson (5), er Iversen toppscorer i RBK med åtte nettkjenninger. Didier Konan Ya er nærmest med tre.

Mens Stabæk har flust av goalgettere, har Rosenborg bare én. Alexander Tettey er hjelpeløs foran mål, Per Ciljan Skjelbred trenger også sårt avslutningstrening, og selv Marek Sapara evner ikke å treffe mellom stengene uten at keeperen står i veien.

Den første halvtimen mot Fredrikstad på søndag var noe av det bedre jeg har sett av et norsk lag i år. Rosenborg rundspilte Fredrikstad. Før Raymond Kvisvik ble utvist, og før RBK gikk opp til 1-0 før pause, tenkte jeg at her kommer de til å vinne stort. Likevel ble det 1-1. Nokså symptomatisk for Rosenborgs sesong. De spiller best, skaper flest sjanser, men vinner ikke kampen.

Det som bekymrer meg med Rosenborg, er at keeper Rune Jarstein har en fallende kurve. Det samme kan sies om Vadim Demidov. Begge var bedre i vårsesongen enn de er nå. Den bakre fireren er heller ikke samspilt. Mot Fredrikstad ble de flere ganger overspilt i bakrom. Det er mange nye fjes i den bakre fireren, så det er ikke så rart at det halter litt. Og på tross av noen glipper mot FFK, synes jeg det ser lyst ut også i de bakre rekker på Lerkendal.

Erik Hamrén tok over Rosenborg i sommer. Han har jobbet inn en tydelig formasjon, som ser ut til å fungere bedre og bedre. RBK tør nå alltid å stå høyt i presset, de er så aggressive at de ofte vinner ballen høyt i banen. I tillegg har de høy fart i det bakre leddet. Ergo blir de ikke løpt i senk hvis motstanderne skulle komme i bakrom. Trønderlaget fremstår med andre ord som et mye bedre defensivt kollektiv.

Offensivt skjer det også mye bra, både i treffsikkert entouchspill og i løsningene som velges når laget nærmer seg motstandernes mål. Det er høy bevegelighet. Mikael Dorsin og Mikael Lustig er også glade i å komme rundt på kantene. Men det er altså innenfor 16-meteren det skorter. Det er med andre ord ikke så mye som gjenstår. Selv om det er ganske mye likevel.

Rosenborg trenger en Steffen Iversen til, og det har de ikke per i dag. Bespart Berisha blir ingen suksess, og de andre på benken er for urutinerte og uskolerte. Enn så lenge.

Det skjer likevel så mye positivt på Lerkendal for tiden at det er lov å håpe på gode resultater i Europa. Norsk fotball trenger det nå. Og hvis det er noen som kan skape stolte øyeblikk, så er det laget fra Trondheim.

THOMAS ENGER

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.