RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sannheten om Rekdals kollaps

Foto: Paul Weaver (Nettavisen) (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Hva skjedde egentlig den jubelkvelden i 1994? Her er svaret.

Vi befinner oss på RFK Stadium i Washington på datoen 19. juni 1994. Det står 0-0 mellom Norge og Mexico i den første VM-sluttspillkampen Norge har spilt siden 1938.

Landslagssjef Egil Olsen sender innpå Kjetil Rekdal når Erik «Myggen» Mykland ber om å bli byttet ut. Det er spilt 78 minutter når Rekdal kommer inn.

Seks minutter senere skjærer Rekdal igjennom det meksikanske forsvaret og plukker opp en løs ball, som han plasserer til side for Jorge Campos og i mål.

Rekdal strekker armene i været, men plutselig slutter han å juble.

Det fikk selvfølgelig alle til å lure på hvorfor. Sluttet han å juble fordi han var forbannet over å bli vraket fra startoppstillingen? Lå det noe annet bak?

Snakket ikke
Pressen fikk ingen svar den kvelden. Rekdal strenet forbi journalistene iført solbriller og ga dagen etter en pressekonferanse hvor han fortalte at den manglende jubelen skyldtes «et privat anliggende».

Hovedmistanken til pressen var fremdeles at Rekdal var forbannet over å ha blitt vraket.

Senere kom det fram at Kjetil Rekdal og hans daværende samboer Reidun tidligere det året hadde mistet et ufødt barn gjennom en spontanabort og at dette var en medvirkende årsak.

I sin biografi «Mitt liv som I» forteller Rekdal åpenhjertig om alt som skjedde den kvelden i Washington for 18 år siden.

- Jeg hadde gjort mange dårlige landskamper det siste året, og heller ikke i Lierse hadde det vært festfotball, så jeg kan skjønne Drillos behov for å teste ut andre ting ... Som del av en landslagstropp må man tåle at treneren rokerer om på laget, forteller Rekdal i boka.

Før kampen hadde Drillo innkalt Rekdal til et kort møte, hvor han fortalte at Mykland ville bli foretrukket i ankerrollen på midtbanen. Samtidig spurte landslagssjefen om alt var som det skulle med Rekdal, som ikke hadde vært seg selv under samlingen så langt.

Nær et sammenbrudd
Norsk presse hadde i oppkjøringen til VM argumentert for at Kjetil Rekdal ikke lenger var god nok for landslaget og Drillo lurte kanskje på om dette preget Lierse-spilleren.

- Reidun og jeg hadde snakka om forskjellige navn og var blitt litt baby-tussete, men så spontanaborterte hun, og vi ble begge deppa. Selvfølgelig var det verst for henne, og det var ille å se at hun etterpå klandra seg sjøl. Jeg prøvde å stille opp for henne og fremstå som den sterke, men da jeg kom til USA, merka jeg at hendelsen hadde gått mer innpå meg enn jeg hadde trodd. Det fortalte jeg til Drillo den dagen, og han var forståelsesfull.

Rekdal forteller at han ikke husker hva som skjedde etter scoringen i kampen mot Mexico. Etter kampen satt han i garderoben og gråt med et håndkle over hodet, mens lagkameratene jublet for seier.

- Det må ha sett helt fjernt ut for de andre. Jan Åge stakk hodet inn under håndkledet, og da fortalte jeg hva som hadde skjedd. At vi hadde mista det som kunne blitt babyen vår, og at jeg var helt ute ... Jeg skulle ønske at jeg kunne ha byttet bort målet vårt med noe annet.

- Fakta er at jeg sjøl også var overrasket over reaksjonen min. I Belgia hadde jeg også følt meg utenfor, følt at jeg så gravide damer og barnevogner overalt, men hadde ikke klart å sette ord på følelsene. Nå hadde alt dukket opp igjen. Til tross for seier og scoring satt jeg og hulket i garderoben. I realiteten var jeg vel nær et sammenbrudd.

- Gudene må vite
Samtidig innrømmer Rekdal at han også var forbannet på media, som han mener hadde prøvd å skrive ham ut av landslaget. Derfor syntes han at det var «deilig å ikke være med på leken» da journalistene ville skrive om revansjen til Rekdal.

Han avviser imidlertid at han nektet å snakke med pressen den kvelden fordi han ville straffe journalistene.

- Tausheten min skyldtes først og fremst at jeg ikke klarte å snakke med verken media eller noen andre akkurat da, og i ettertid tror jeg vi alle skal være glade for akkurat det. Gudene må vite hva jeg kunne ha funnet på å si.

Senere på kvelden snakket han med Reidun. Hun fikk sjokk da hun skjønte hvor tøft han også hadde hatt det.

- Jeg visste ikke at dette betydde så mye for deg, sa hun.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere