RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Selvfølgelig tenker de på seg selv

Foto: Terje Bendiksby (Scanpix)
Sist oppdatert:
KOMMENTAR: Hvorfor skal en svenske være lojal mot RBK eller Stabæk?

Nils Arne Eggen trente Rosenborg fra 1988 til 2002 (med unntak for sabbatsåret 1999). Kontinuitet var et honnørord, for ikke å si et premiss, og suksessen formidabel.

Siden Eggen sluttet, har Rosenborg hatt sju trenere på sju sesonger. Det blir åtte trenere på åtte sesonger.

Bare i to av de sju sesongene etter Eggen har RBK vært suverene i Norge. Begge gangene har treneren bak resultatene forsvunnet til landslagsjobber. Åge Hareide ble norsk sjef høsten 2003 og Erik Hamrén blir svensk sjef nå.

Begge gangene har de høye herrer på Brakka – og ikke minst supporterne – reagert med harme og motvilje. Selvfølgelig helt forståelig, av flere årsaker. Beilernes framgangsmetoder har ved begge anledninger vært diskutable, for ikke å si i strid med gjeldende regler.

Og samtidig er det selvfølgelig bittert å måtte gi fra seg byggmestere som har reist gullslott.

Selvrealisering
Erfaring har vist at det ikke er lett å finne nye byggmestere som kan få gamle mesterverk til å skinne videre, og enda vanskeligere å finne trenere som kan reise nye og enda høyere spir på allerede eksisterende byggverk.

Men det er egentlig bare å beklage – sånn er verden.

Fotballtrenere er karrieremennesker. I likhet med fotballspillere. Og i likhet med ambisiøse folk i de fleste yrker.

Gjennom å oppnå resultater på ett nivå, gjør man seg selv aktuell for nye utfordringer på et høyere nivå. Og når man har realisert seg selv på ett nivå, ønsker man også nye utfordringer.

(Er det ikke sånn med oss alle? I hverdagen? Og i yrkeslivet?)

Rosenborg har en ambisjon om å nærme seg de 30 beste lagene i Europa. Skal de klare det, må de ha en kompetent og ambisiøs trener.

Lykkes treneren, og lever opp til det som forventes i og av Rosenborg, gjør han seg samtidig attraktiv for større klubber og/eller landslag.

Mislykkes han, får han med seg en sluttpakke og et «lykke til videre» på vei ut døra etter relativt kort tid.

Eggen unntaket
Det kan trygt kalles et paradoks, men det er i grunnen bare å akseptere situasjonen. Trenere som Nils Arne Eggen – som både er dyktig nok og lokalt forankret, og derfor blir værende lenge – er unntaket, ikke regelen i internasjonal fotball.

Konsekvensen er at Rosenborg – og alle andre klubber, for den saks skyld – må være forberedt på at de når som helst må ut på trenerjakt. RBK begynner å ha litt erfaring med akkurat det.

Én erfaring de har gjort seg, er at hastverk kan bety lastverk, og at den enkleste løsningen ikke nødvendigvis er den beste.

Derfor tok de seg god tid før de ansatte Erik Hamrén. Og derfor varsler de nå at de vil ta seg god tid før de presenterer hans etterfølger.

Sjansene for at Hoftun vil lykkes med å finne en dyktig erstatter, er selvfølgelig gode. For Rosenborg er også en attraktiv selvrealiseringsarena for mange gode trenere.

Rosenborg er for eksempel den desidert største fotballklubben i Norge, og den nest største i Norden, enten man måler i resultater, økonomiske ressurser, publikumsoppslutning eller internasjonalt omdømme. På det siste punktet er de til om med størst i Norden, selv om FC København har bedre internasjonale resultater de siste årene.

Sånn sett er RBK for eksempel en klubb med et større potensial enn Stabæk (Ingebrigt Steen Jensen er muligens ikke enig ...), selv om bæringene har vært det stabilt beste laget i Tippeligaen de tre siste årene.

Jönssons dilemma
Og derfor er det slett ikke umulig – jeg vil snarere si helt naturlig – at Jan Jönsson ser på Rosenborg som en ny og spennende utfordring, om sjansen skulle by seg. Et steg opp. Med muligheter for ytterligere personlig utvikling. Og med muligheter for å gjøre seg enda mer synlig for enda større klubber ute i Europa. Eller landslag.

Stabæk har varslet at det er helt uaktuelt å slippe Jönsson til RBK (akkurat som RBK sa at det var helt uaktuelt å slippe Hamrén til Sverige ...). Jönsson har heller ikke sagt at han vil til Rosenborg. I den grad han har signalisert noe, er det vel snarere det motsatte. Naturligvis. En trener som er under kontrakt med bronselaget i Tippeligaen, kan bare ikke flørte offentlig med gullaget.

Selvfølgelig ønsket Rosenborg å beholde Erik Hamrén, fordi han har oppnådd resultater. Og selvfølgelig ønsker Stabæk å beholde Jan Jönsson, av samme grunn som RBK ønsket å beholde Hamrén.

Men klubbens ønske er altså ikke trenerens lov.

Klubbene tenker på seg. Det gjør trenerne også.

Les flere sportskommentarer her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere