*Nettavisen* Sport.

Slik skal NFF redde norsk fotball

HÅP: Norge har flust av unge talenter på vei opp, og Martin Ødegaard er et eksempel på det. Nå er utfordringen å forvalte dem. NFF gjør grep i den norske utviklingsmodellen for å lykkes med nettopp det. Foto: Audun Braastad (NTB scanpix)

Det tas store grep for at Norge igjen skal bli en fotballnasjon å regne med.

25.08.14 12:28

ULLEVAAL STADION (Nettavisen): Nettavisen setter i disse dager søkelys på hvordan man dyrker frem talenter i norsk fotball.

Meningene er like mange som det er spillere, men noen meninger teller mer enn andre.

Håkon Grøttland er en av dem som har en mening som teller. Han er fagansvarlig for spillerutvikling i Norges Fotballforbund og har makt når det gjelder å forme norsk fotballs talentsatsing.

Nå har han invitert Nettavisen til kontorene på Ullevaal stadion for å gi oss et innblikk i det arbeidet som foregår for å gjenreise norsk fotball.

Har definert rød tråd
Og la det være sikkert: Norges Fotballforbund (NFF) gjør store grep i den norske utviklingsmodellen.

- Det er et paradoks, NFF snakker ofte om at klubbene der ute må ha sin egen sportslige plan, men vi i NFF har strengt tatt ikke hatt det selv innenfor spillerutviklingsfeltet. Det har blitt litt opp til hver enkelt krets å gjøre som de vil med spillerutvikling, det har ikke vært noen rød tråd. Det jobber vi med nå, at alle 18 kretser skal ha den samme røde tråden, sier Grøttland.

Fra A-landslag til barnefotball
Fort kort tid siden ble det ansatt mange nye ansikter i Norges Fotballforbund. Per-Mathias Høgmo ble ny landslagssjef, Stig Inge Bjørnebye ble utviklingssjef og i utviklingsavdelingen ble det hentet inn kapasiteter med ulik erfaring og spisskompetanse.

Klikk på bildet for å forstørre.

Fakta

FAKTA: Artikkelserien

- Toppfotballsjefen og A-landslagstrenerne er tydelige på hvordan de ønsker at topproduktet vårt skal fremstå. Da må vi som jobber med utvikling forholde oss til det. Det går på alt fra hvordan vi spiller, hva vi vektlegger i spillet, hvilke typer vi ser etter og hvordan vi trener, sier Grøttland.

- Det Høgmo ønsker skal kunne spores helt tilbake til barnefotballen?

- Ja, det får konsekvenser for hvordan vi jobber i spillerutviklingsmodellen, bekrefter Grøttland.

- Hva skjer når Høgmo er ferdig som landslagssjef, blir det et helt nytt tankesett og rød tråd?

- Det er mange med stor kompetanse og erfaring i fotballforbundet som daglig utvikler og revitaliserer vår identitet. Målet må være at denne identiteten er så sterkt forankret at den styrer fremtidige ansettelser i alle ledd, sier Grøttland.

Det kan få store konsekvenser for dem som har ambisjoner om å overta A-landslaget, men som ikke deler Høgmos måte å tenke fotball på.

Inspirert av Belgia
Nettavisen har nylig omtalt hvordan Belgia oppnådde suksess med spillerutvikling. I starten av 2000-tallet gjennomsyret belgierne systemet med 4-3-3 og lik filosofi, og har enorm suksess med det.

Klikk på bildet for å forstørre.

TAR GREP: Håkon Grøttland står i spissen for å utvikle norske talenter videre. Foto: Pressefoto (NFF)

- Er NFF Inspirert av Belgia?

- Vi har sett mye til Belgia, og vi får snart besøk av dem i forbindelse med et nyoppstartet spillerutviklingskurs ledet av Hallvar Thoresen. Det er ikke noen hemmeligheter der heller, men de har gått for noe og gjort det 100 prosent. De har dratt den veldig langt når det gjelder formasjon og sagt at alle lag skal spille 4-3-3, og vi skal nok ikke være like bastante. Men vi skal spille med to firere, altså en bakre firer og en midtbanefirer. Da blir det enten to spisser, eller én spiss og en offensiv midtbane.

Det er altså to formasjoner som skal spilles i fremtiden: 4-4-2 eller 4-4-1-1.

- Vi har også noen klare krav til de ulike rollene og hvordan vi ønsker å fremstå i et slikt system, forteller Grøttland. Mer om dette senere.

Tiden med defensiv 4-5-1-organisering og lange baller er forbi i norsk ungdomsfotball.

- Vi skal ikke ha fem på midtbanen hos yngre lag, for det tror vi blir en hvilepute. For å kunne bli en god forsvarsspiller, må du kunne dekke store rom, og fem på midtbanen gjør det lettere å være forsvarsspiller, mener Grøttland.

Dyrker posisjoner
Det som nå skjer, er at man i større grad skal være tydelige på hva som forventes av hver posisjon i 4-4-1-1- eller 4-4-2-systemet.

- Vi stiller knallharde krav til de ulike rollene, og skal ha backer som kommer på offensive løp. Hvis du skal spille back for Norge, må du for eksempel evne å komme på 20-30 offensive løp i hver kamp. Vi må ha stoppere som tør stå høyt i banen, vi må ha spisser som presser høyt og jobber steinhardt i forsvar. Vi ønsker en dikterende tilnærming, at vi tar kommandoen. Det gjennomsyrer alt vi driver med, påpeker han.

Klikk på bildet for å forstørre.

NY MODELL: NFF jobber på spreng for å ha en ny plan for spillerutvikling klar i løpet av høsten. Nettavisen har fått en smugtitt.

Forbundet håper å lande prosessen med å revolusjonere talentutviklingen slik at de er i gang fra 2015.

Da skal kravene som stilles til de ulike rollene bli klargjort av NFF når spillerne kommer på samlinger.

- Det er det første du skal bli møtt med når du kommer på samling. «Vær så god, dette er rollekravene, dette bør du jobbe med». Vi har også definert noen overordnede verdier, og det er kanskje det viktigste, for det skal være en rettesnor for absolutt alt vi driver med i modellen vår.


Rollekrav

Og rollekrav er et nøkkelord. Nå skal nemlig norske talenter spisses tidlig i de posisjonene NFF mener de passer best i.

Fotballforbundet jobber nå med å definere punkter de ønsker at spillerne i de bestemte posisjonene skal ha.

Nettavisen har fått tilgang til en fortsatt hemmelig utviklingsmodell, og i den står det følgende:

«Rollekravene legger premissene for spillerkartlegging».

Skal du bli oppdaget av dem som plukker ut kretslag, regionslag og landslag, bør du derfor dyrke de egenskapene som blir speidet etter.

- Vi har definert rollekrav, og erfaringene de siste årene er at vi nesten bare utvikler midtbanespillere i Norge. Litt fordi alle jobber på trening som om man skulle vært midtbanespillere. Brede Hangeland og Mats Møller Dæhli kan ikke gjøre det samme på trening. Når vi skal finne morgendagens Hangeland og Dæhli, er det ulike ting vi må se etter, forteller han.

Klikk på bildet for å forstørre.

MANGE TALENTER: Norge er i ferd med å dyrke frem flere spennende generasjoner. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)

Overproduksjon av midtbanespillere
Grøttland forteller at det er så stor overproduksjon av midtbanespillere at NFF ofte må omskolere spillere når de kommer til 16-årsalderen.

Nå skal de i større grad dyrke roller og posisjoner tidligere.

- Vi skal finne de spillerne der, vi skal finne ledertypen som er duellsterk, og så skal vi dyrke han eller hun som stopper fra 13-årsalderen, illustrerer han.

I tillegg har de definert de viktigste situasjonene en stopper må kunne håndtere, som innlegg i mot, én mot én feilvendt, én mot én rettvendt, hvordan bygge opp spillet bakfra, for å nevne noe.

- Er du en 14 år gammel midtstopper på et kretslag, skal du jobbe med de tingene. Som for eksempel innlegg imot, det må du jobbe med hver uke hvis du skal spille midtstopper. Det er ikke noe hokus pokus, vi er bare ekstremt tydelige på hva vi ser etter og hva vi mener at våre unge spillere bør trene på, forteller Grøttland.

NFF har ennå ikke kommet i mål med å definere alle rollekravene, men Nettavisen har fått tillatelse til å gjengi spiss-kravene som et eksempel på hvordan det blir.

Rollekravene for spisser er følgende:

  • Du skal ha bredt avslutningsrepertoar
  • Fysisk spisskompetanse (Stor og sterk og\eller stor hurtighet)
  • Stor vilje til å score mål og avgjøre kamper
  • Stor selvtillit
  • Være hardtarbeidende i både forsvar og angrep


I utviklingsmodellen står det følgende: «Rollekravene legger premissene for spillerkartlegging».

- Vil ikke dette føre til at man kan overse spillertyper som ikke passer rollekravene, men som likevel er kvalitetsspillere i den rollen?

- Nei, det vil alltid være rom for de som ikke passer inn i «boksen». Men rollekravene tar utgangspunkt i hva vi mener er det viktigste av det viktige når det gjelder egenskaper og hvilke situasjoner man må utvikle ekspertise på. Utvikler man ikke ekspertise innenfor for eksempel innlegg imot som stopper, blir man ikke en kvalitetsstopper, mener Grøttland.

Klikk på bildet for å forstørre.

FLINK TIL Å LÆRE: Håkon Grøttland trekker frem Martin Ødegaard som et godt eksempel på spillere som evner å utvikle seg. Foto: Audun Braastad (NTB scanpix)


Trolig vil forbundet presentere den nye utviklingsmodellen allerede i høst.

Nettavisen har fått innblikk i hva som kommer, og det er fire overordnede verdier NFF skal se etter i unge spillere.

  • Trener mye
  • Har stor tilstedeværelse
  • Tester egne grenser
  • Er nysgjerrige og reflekterte

- Det er ikke noe tema lenger hvor bra ferdigheter en 13-åring har, det vi ønsker og ser etter er karakter og vinnerskalle. All historikk viser at det er de som blir best til slutt. Det er ofte de som er best som unge også, så det henger sammen, mener han.

Slutt på treningsøvelser uten motstand
Men det er ikke bare unge spillere som nå får staket ut en ny kurs. Også de som skal utvikle spillerne har fått verdier å jobbe etter.

Det tas nå markante grep i norsk fotball.

- Det er 100 prosent slutt på øvelser på treningsfeltet der man ikke møter motstand. Det er helt uinteressant. To spillere som står og slår pasninger til hverandre uten motstandere, skal man ikke lenger finne på treninger i NFF-regi. Det er helt meningsløst, man utvikler ikke fotballferdigheter slik, sier NFFs fagansvarlig for utvikling.

Grøttland mener fotballferdigheter handler mer om evnen til å se og forutse. Even til å overvinne motstand gjennom å kontrollere ball og kropp i en setting hvor romforholdene konstant endrer seg.

Når barn skal jobbe med pasninger, kreves det nå at sekvensen har noe som forstyrrer. En motstander, spill-motspill.

Uansett hva man skal trene på, må man strebe etter å gjøre øvelsene mest mulig likt det som skjer i kamp, mener NFF. I utgangspunktet skal slik tankegang prege spillerutviklingsmodellen, altså fra 13 til 16 år, men hele barne- og ungdomsfotballen skal jobbe etter samme prinsipp.

- Hvis ikke kan man ikke snakke om rød tråd, påpeker Grøttland.

- Når bestemte NFF seg for dette?

- Dette har ligget i norsk fotball i mange år, men nå definerer vi det tydeligere inn i spillerutviklingsmodellen. Det har vært et tema i 10 år, og trenerutdanningen vår har bygget på en slik forståelse lenge. Det er det vi prøver på nå, vi skal lage en 100-prosentregel. Vi må gå for noe og gjøre det 100 prosent. Det er som å ta lappen. Hvis du bare øver på parkeringsplassen, får du ikke førerkortet. Du må ut i trafikken, kontrollere og styre bilen i samspill med medtrafikanter, illustrerer han.

Klikk på bildet for å forstørre.

FREMTIDENS BACK: Omar Elabdellaoui passer i NFFs rollekrav til backer. Foto: Alkis Konstantinidis (Reuters)


Slik skal talentene dyrkes

Når NFF har funnet de «rette» talentene ut fra verdiene de har definert, altså spillere som trener mye, har stor tilstedeværelse, tester egne grenser og er nysgjerrige og reflekterte, kommer neste skritt:

Hvordan ta dem fra talenter til klassespillere?

Slike talenter skal nå stimuleres og påvirkes gjennom følgende fem punkter:

  • All aktivitet skjer i en spill/motspill-kontekst
  • Problemløsende metode
  • Coaching med hovedfokus på valg
  • Hyppig individuell feedback med utgangspunkt i rollekrav
  • Spillende angrepstilnærming, dikterende forsvarstilnærming


- Når vi skriver «spillende angrepstilnærming» er det en tabloid fremstilling, men det betyr at vi kommer til å sette knallharde krav for at det – i vår utviklingsmodell – ikke er rom for å bare spille ballen i retning av et eller annet. I vår modell skal vi spille, og til enhver tid skal spillerne våre prøve å gjøre noe konstruktivt med ballen. Det høres ut som en selvfølgelighet, men det er et faktum at vi ofte sparker ballen «i retning» av ting i stedet for å spille «til».

I Belgia har keepere fått beskjed om at de alltid skal sette i gang spillet langs bakken.

Krever løsninger med ball
I tillegg har de innført klareringsforbud frem til 16-17-årsalderen.

- Jeg tror ikke vi kommer til å dra den så langt. Men i det øyeblikket du har kontroll på kula, skal det være noe konstruktivt som skjer hver gang. Og hvis du ikke finner noe konstruktivt, skal du holde på ballen og vente til du gjør det, sier Grøttland.

- Belgia påpeker viktigheten av å gjøre feil, at de ønsker at unggutta gjør feil. Tenker dere slik?

- Ja, og det handler om å teste egne grenser. Vi ønsker spillere som tester egne grenser, og da må de få lov til å gjøre feil, både på trening og i kamp. Setter vi begrensninger, får vi ikke utvikling. Det er helt uinteressant med resultater i 14-, 15- og 16-årsalderen, totalt uinteressant. Resultater kommer på sikt som følge av fokus på prestasjon og utvikling, sier Grøttland

I de fem punktene over, står det oppført «dikterende forsvarstilnærming». Det er Per-Mathias Høgmo som har innført dette begrepet i NFF, og han ønsker forsvarsspillere som tar kommandoen i situasjoner laget ikke har ballen.

- I forsvar har vi i for stor grad utviklet en passivitet de siste årene. Vi ønsker forsvarsspillere som er aggressive, tar kommandoen og presser høyt, tar styringen når vi ikke har ball, forklarer Grøttland.

Det er statistisk sett ti spillere fra hvert kull som blir tippeligaspilllere, og én fra hvert kull som blir A-landslagsspiller. For å bli toppspiller skal man ha noe helt ekstraordinært.

- Skal man bli noe ekstraordinært, må man gjøre noe ekstraordinært. Man må være villig til å ofre det som kreves, sier Grøttland.

Klikk på bildet for å forstørre.

UTENFOR BOKSEN? Hadde Myggen passet inn i NFFs rollekrav? Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)


Oppretter utfordrerlandslag
Hvert år arrangeres det talentleir i Porsgrunn, der landets mest lovende spillere samles for å vise seg frem. Nytt av året er at det ikke bare ble tatt ut to landslag, men også seks rollegrupper, og det er grupper bestående av spillere som er tett oppunder landslagene. De nest beste.

- Det har vist seg at det ofte er dem som blir best til slutt. De gruppene får kyndig veiledning, sier Grøttland.

Rollegruppene ble fordelt slik:

  • Morgendagens keepere ble trent av Frode Grodås.
  • Morgendagens stoppere trenes av Dan Eggen.
  • Morgendagens backer trenes av Christer Basma.
  • Morgendagens midtbanespillere trenes av Magnus Johansson.
  • Morgendagens kanter/offensive midtbanespillere trenes av Hallvar Thoresen og Jan Derek Sørensen.
  • Morgendagens spisser trenes av Arild Sundgot.


- Du kan godt si at det er gårsdagens helter som trener morgendagens helter, sier Grøttland.

Nytt av året er at det ble arrangert en kamp mot slutten av Porsgrunn-uka mellom landslaget og de beste fra hver av rollegruppene, som da utgjør et utfordrerlandslag.

- Dette blir gjentatt årlig, og ved å gjøre det slik får vi kartlagt langt flere spillere enn tidligere. Vi får kartlagt 20 keepere i 15-16-årsalderen, i tillegg til dem som allerede er på landslaget. Da har vi en liste, og når det blir en skade på G15-landslaget vet vi hvem vi kan hente opp. Det bygges nå opp en helt annen systematikk og oversikt over talentidentifiseringen i Norge.

Klikk på bildet for å forstørre.

TOK STEGENE: Magnus Wolff Eikrem deltok på Porsgrunn-leiren og har lenge vært på NFFs radar. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)


Nettavisen vet at det er flere i det norske toppfotballmiljøet som er kritiske til hvordan det er jobbet på u-landslagsnivå i Norge.

Men også her skal NFF sørge for at også u-landslagstrenerne passer inn i den røde tråden som er bestemt fra øverste hold.

- Hvilke krav har dere til u-landslagstrenere?

- Når vår identitet er klart definert, sier det seg selv at vi må ha trenere med både kompetanse og gjennomføringskraft som er i tråd med denne identiteten. Samt evnen til hele veien å videreutvikle vår identitet, svarer Grøttland.

- På Island krever man trenerlisens for å trene barnefotball, hva slags krav har NFF?

- Det er en del av kravene for å bli en kvalitetsklubb, og du blir ikke kvalitetsklubb hvis du ikke har trenere som er skolerte. Det er en prosess gående for å få skolert opp trenerstanden. Det er skjedd og satt i gang mye positivt i barnefotballen de siste årene. Våre trenerkurs for barne- og ungdomstrenere er revitalisert, det er laget skoleringsplan med øvelser som alle klubber har tilgang til, vi har en fotballfritidsordning som stadig flere klubber kjører i gang, samt at det er igangsatt et kvalitetsklubbprosjekt hvor klubbene har klare kriterier de må oppnå for å få status som kvalitetsklubb. Blant annet trenere med trenerutdanning, utdyper Grøttland.

- Når kan vi forvente å høste frukter av dette?

- Jeg føler at vi har jobbet godt med spillerutvikling i mange år, og vi høster allerede frukter av det arbeidet. Det ser man på U21-landslaget som gjorde det bra i EM, det ser man på kvinnelandslaget som er i verdenstoppen i verdens største kvinneidrett og det ser man på Martin Ødegaard, for å ta ett eksempel. Det er ingen i Europa i 1998-kullet som er bedre enn Martin Ødegaard, og det er viktig å være klar over at vi utvikler gode spillere i norsk fotball. Men målet er å utvikle enda flere, og nå har vi strammet inn talentarbeidet. Dette må sees i et tiårsperspektiv, mener Grøttland.

Han fikk selv jobbe med Martin Ødegaard i tidlig alder, da Grøttland var ansatt i Buskerud fotballkrets. Det ble fort et interessant bekjentskap.

- Han hadde jeg inne da han spilte på kretslaget til Buskerud. Da var han 11 år og spilte med spillere som var nesten tre år eldre enn seg. Da hentet vi ham inn, en liten pjokk som fikk prøve seg som venstreback. Han har vært en del av den norske spillerutviklingsmodellen siden 2010, sier Grøttland.

- Norge virker å ha to spillere som er spesielle i Ødegaard og Dæhli. Gjør NFF noe spesielt med de spesielle?

- Ikke noe annet enn at vi tør å slippe dem til på høyere nivå, som for eksempel at Martin har spilt med eldre spillere på aldersbestemte landslag. Det blir sånne grep, men ikke noe annet.

Klikk på bildet for å forstørre.

TIDENES YNGSTE? Martin Ødegaard kan bli tidenes yngste landslagsspiller for Norge. Foto: Vegard Wivestad Grøtt (NTB scanpix)

Trend at unge spillere hypes opp
Martin Ødegaard ble nylig flyttet opp på A-landslaget i ligalandskampen mot Emiratene.

- Hva tenker du omsånne grep som et ledd i spillerutvikling?

- Hvis vi har spillere som vurderes som klare mentalt, fysisk, sosialt, teknisk og taktisk, flytter vi de opp, men det er en trend i Norge at man for tidlig blir definert som aktuell for A-landslaget, sier Grøttland.

- Samtidig er det bare et år siden Mats Møller Dæhli ikke ble vurdert god nok for U21-landslaget, og ble utelatt fra EM-sluttspillet i Israel. Kan man være for redd i Norge for å la unggutta slippe til?

- Det kan godt hende, det er vanskelig å svare for de vurderingene som er gjort. Men vi dyrker enerne i norsk fotball, og på den andre siden kan man jo si at Dæhli ble bra. Hadde han blitt så veldig mye bedre av å bli dytta opp på U21 ett år tidligere? Det er vanskelig å si.

Det har aldri tidligere jobbet så mange med talentutvikling i Norge som nå. Det er nå over 100 fulltidsansatte i toppklubb-segmentet som jobber med utvikling og det er flere enn noensinne som jobber sentralt i forbundet med utvikling.

- Hvordan ser norsk fotballs fremtid ut?

- Det er ingenting i veien for at vi på sikt skal kunne spille mot – og slå – alle i Europa. Det handler om gjennomføringskraft, at vi blir veldig gode på noe. Vi må finne vår identitet igjen. Vi er et lite land og blir aldri best av å kopiere andre. Vi må finne vår vei, og graden av suksess avhenger av gjennomføringskraften, sier Grøttland.

Og avslutter med håp i stemmen:

- Men jeg er ikke i tvil om at vi kan bli en slagkraftig nasjon, avslutter Grøttland.

Skal vi klare det, må vi ta vare på de talentene som kommer opp.

Artikkelserien fortsetter tirsdag. Da kan du lese hva en av Fotball-Norges største profiler synes om NFF-grepene du har lest om her.

LES OGSÅ:


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag