VASA / OSLO (Nettavisen): - Gir vi drømmen en sjanse? Akkurat nå er svaret nei.

Den norske G19-landslagssjefen var brutalt ærlig da han på NFFs talerstol under forbundstinget i mars snakket om norsk spillerutvikling.

Han har, siden han vendte tilbake til norsk fotball som G18- og G19-landslagssjef i desember 2016 etter tre år i utlandet, sett på nært hold hvordan ting fungerer i praksis.

Derfor var det mange som spisset ørene da han kom med de advarende ordene fra sceneplass.

«Paco» mener det er konkrete ting som bør gjøres for at norsk fotball skal få et løft, og det var han krystallklar om da han talte foran drøyt 200 av norske klubbledere på Ullevaal Stadion.

Nå, fire måneder senere, har han vært med på å føre G19-landslaget til EM etter en kvalikbragd der blant andre Tyskland ble beseiret.

Men bekymringene er ikke forsvunnet av den grunn.

I dette intervjuet med Nettavisen kommer G19-sjefen med konkrete forslag om hva som bør på plass for at Norge - over tid - skal bli et land å regne med.

Han begynner å få et solid grunnlag for å uttale seg. 41-åringen overtok landslagstrenerjobben etter to år i Henning Bergs trenerteam i Legia Warsawa, samt et år i Italia. Etter å ha trent fotballag siden 2002 trengte han tid på å fordøye det han hadde lært.

- Det var en bra anledning til å ta en pust i bakken og få all erfaring til å bli læring. Jeg brukte mye tid på å «oversette» det jeg hadde lært til hva jeg skulle gjøre i neste jobb. Jeg kom derfor med mye energi og nye sammensatte tanker da jeg gikk inn i landslagsjobben. Det var en veldig fin inngang med et år i Sicilia, sier han i dag.

Men så kom altså bekymringene. «Paco» mener den norske modellen i dag har noen hull som gjør at fremgang bremses, og det er flere elementer han mener har stort rom for forbedring.

- Det betyr alt

Han fikk en åpenbaring da han i 2010 var ansvarlig for Toppfotballsenterets «verdens beste-prosjekt». Den jobben gikk ut på å reise rundt i verden og finne ut hva de beste klubbene og fotballnasjonene gjorde, «oversette» den kunnskapen og ta den med hjem.

Det viktigste han lærte?

- Systembygging betyr alt.

Paco forklarer at de gjorde en interessant studie der de matematisk beregnet hvilke landslag som hadde hatt størst fremgang og tilbakegang de siste årene.

- Og så dro vi på studietur til tre land som hadde hatt en veldig oppsving. Det var Tsjekkia, Portugal og Nederland. Da vi kom til Tsjekkia sa de at «her er det ingenting å lære, vi har bare en helt fantastisk trener (Karel Brückner)». Det viste seg å stemme. Men både i Portugal, med dårlig økonomi, og Nederland, med ganske få innbyggere, har de vært helt i toppen over lang tid, og der handlet det om systembygging.

- Hva legger du i systembygging?

- At fotballforbundene er uhyre tydelige på hva som er viktig, at dette er de spesifikke målene de jobber etter. For eksempel hadde Portugal fire mål med fotballen sin, det var å komme til sluttspill med A-landslaget, U21-, 19- og 17-laget. Alt handlet om det. Det var tydelig målstyring og kunnskapsbasert tilnærming, alle lagene trente og spilte likt, og det var et veldig høyt nivå på trenerutdanningen og oppdatert kunnskap om spillet, forteller han.

Paco sier med overbevisning i stemmen at han tror systembyggingen vil gjøre at Norge blir en bra fotballnasjon.

- Mange tror at det handler om å bytte ut en spiller eller to på A-landslaget, men jeg tror ikke det er sånn. Bygger vi et godt nok system er vi nesten nødt til å komme til mesterskap til slutt med A-landslaget, men det er vanskelig om vi ikke gjør det.

Og det er nå vi kommer inn på hvorfor han mener Norge ikke gir drømmen en sjanse slik det er nå.

Vi tar det steg for steg:

Pacos bekymring, punkt A:

Norske spillere får for lite matching på den internasjonale landslagsarenaen.

- Nå har vi kommet til G17-EM to ganger på rad, og det tror jeg skyldes at vi jobber veldig bra i landslagssammenheng fra man er 15 til 17 år. Nå spilte G17-landslaget EM i mai, og det var den fjerde gangen det laget var samlet i 2018. Resten av året møtes de på samling kun én gang. Det er tre eller fire internasjonale datoer igjen i 2018, men vi bruker kun én av dem. Det er tilsvarende på G19-laget, selv om vi nå gikk til EM, men der er det vanligvis slutt på samlinger i mars. Jeg tror det er veldig spillerutviklende at man er jevnlig innom den internasjonale arenaen, mener han.

- Du sier NFF ikke bruker alle internasjonale datoer som er tilgjengelig. Hva er årsaken?

- Nå er det ikke jeg som tar de avgjørelsene, men det er klart det koster penger. Og hvis man har begrenset med penger må man prioritere inn mot mesterskap, og det skjønner jeg godt, sier han.

Ifølge Paco ville man i en ideell modell gått bredere ut, brukt alle de internasjonale datoene og kanskje sett flere kull og hatt skyggelandslag på de ulike årskullene oppover i systemet.

- Og så kunne vi spisset ting inn mot mesterskap, og slik kunne det vært hele veien opp mot U21, mener han.

Nettavisen har forelagt NFF-ledelsen bekymringen fra G19-landslagssjefen. Via Svein Graff, direktør for kommunikasjon og samfunn i NFF, svarer de slik på punktet om for lite internasjonal kamptrening:

- Paco reiser en viktig problemstilling, og debatten må vi ta. Internasjonal matching er alfa omega for utviklingen av våre unge spillere, og derfor har NFF hatt en bevisst satsing og markant økning i antall tiltak for aldersbestemte landslag de siste årene. Oversikten for 2018 viser at G16- og G17-landslagene totalt sett har flere tiltak enn hva det er lagt opp til av internasjonale datoer fra UEFA, forteller Graff til Nettavisen.

Ifølge Graff har Sverige, som NFF mener det er naturlig å sammenligne seg med, ingen tiltak for G19-landslaget når laget er slått ut i kvalifisering, men at midler da prioriteres til andre alderstrinn.

- Samtidig må vi vurdere muligheten for å maksimere vår aktivitet ytterligere, men da må vi også ta hensyn til økonomi og vår landslagstrenermodell med trenere som har ansvaret for flere landslag, sier Graff.

Pacos bekymring, punkt B:

Det er lettere å lykkes om man er født i oddetallsår.

Etter G19-landslaget er det U21-landslaget som er neste steg på landslagsstigen. Og det fører til en problemstilling man kanskje ikke tenker over så ofte.

Vi lar Paco forklare:

- På U21 er det to årskull som er sammen. Og de som er født i partallsår må ofte stå og vente på at det forrige U21-kullet skal bli ferdige. I verste fall kan det gå over to år fra man er ferdig med G19 til man blir tatt ut i sitt kull på U21, sier Paco.

- Neste år, hvis dette 2000-kullet går til EM, spiller de EM på sommeren, og neste offisielle kamp de skal være med på i landslagssammenheng er et og et halvt år senere med U21-kvalik. Og det kan bli et enda større gap om vi ikke går til EM. Det er en forskjell på oddetall og partall der, sier han.

Og legger til med et sukk:

- Hvis vi har likeverd som en verdi i NFF kan vi ikke ha det slik at landslagstilbudet du får er avhengig av om du er født i partall eller oddetall.

- Du mener altså at det helt klart er lettere å lykkes om man er født i et oddetallsår?

- Ja, for da slipper man den venteperioden som kommer som følge av UEFAs turneringsstruktur. Men de beste nasjonene tetter det hullet UEFA lager. Det er sånn det er, og det beste ville vært at vi brukte alle de fem internasjonale datoene som er tilgjengelig hvert år. Gjør man det fra man er 15 til 21, tror jeg vi ville hatt en helt annen bredde i toppen, sier han.

Han nevner 1998-kullet som et godt eksempel, av mange trukket frem som en gyllen årgang.

- Der har du noen topper med Sander Berge, Kristoffer Ajer og Martin Ødegaard, men bak dem er det skremmende få som spiller fast i Eliteserien i dag. Bredden forsvinner i partallsgenerasjonene, de beste vil alltid gå hele veien, men de fleste av oss er avhengig av gradvis stimuli for å gradvis bli bedre. Vi er sårbare i perioden når vi er ferdig med G19 og det er lenge til U21, sier han.

Paco mener det dessuten er ofte i denne alderen man enten tar plassen på laget sitt i Eliteserien eller blir sittende på benken.

- Om du slutter med landslag og sitter på benken for laget ditt kan det fort bli sånn at «det var det, jeg kom ikke videre.» Vi var inne på penger i sted, NFF har jo ofte investert mye penger i disse spillerne. Vi har spillere med over 50 aldersbestemte landskamper som i dag spiller 2. divisjon og er 20 år. Det er UEFA-modellen som er sånn, og skal vi slå den må vi bygge et system som overstyrer den, mener han.

- Hvordan praktisk skal dere gjøre det, vil du innføre et U20-landslag?

- Det er ikke noen hindringer sånn sett, de internasjonale datoene gjelder uansett. Og har man et lag, kan man arrangere landskamper. Det handler vel mer om å sette av penger til det og finne de nasjonene som gjør det samme. Det tror jeg ville vært en bra greie.

- Hvorfor er det ikke på plass hvis det ikke er noen åpenbare hindringer?

- Jeg tror det handler om bevissthet, jeg var ikke så klar over problemet før jeg tok landslagsjobben. NFF er en svær organisasjon og har 1000 forskjellige saker å forholde seg til, og jeg tror ikke dette har vært så åpenbart før. Men nå som vi begynner å få opp bevisstheten rundt det, tror jeg det kommer etter hvert til å bli en del av systembyggingen. Men det handler om økonomi og prioriteringer. Hvis jeg hadde bestemt, hadde jeg prioritert ganske høyt å få lagt de siste brikkene i landslagskjeden. Da tror jeg systemet hadde blitt bedre og sjansene for å komme til sluttspill med A-landslaget hadde økt en god del.

- Har du gitt beskjed om din holdning til de som styrer?

- Jeg føler jeg har gitt klar beskjed på tinget, men jeg prater med dem om det. Jeg har også snakket med Pål Bjerketvedt (generalsekretær) om det. Det er spilt inn med tydelighet, så får vi se hva som skjer etterhvert når budsjettene skal legges. Det krever jo både trenerkrefter, personell og flere praktiske konsekvenser.

NFF og Svein Graff forteller Nettavisen at de er problemstillingen bevisst, men at det ofte handler om tøffe prioriteringer på grunn av økonomi.

- Problematikken med spillere født i partall- og oddetallsår er vi klar over. Det er en utfordring. For G20-landslaget er det tiltak på høsten annethvert år som forberedelser for det nye U21-landslaget, og U21-landslaget har aktivitet på alle internasjonale datoer. Skal vi øke aktiviteten ytterligere må vi ha flere trenere på heltid eller ha tiltakstrenere, og her handler prioriteringene om økonomiske rammer og hva vi mener gir best sportslig effekt totalt sett for våre landslag. Vi har prioritert G18-, G19- og U21-landslaget, forteller Graff.

Pacos bekymring, punkt C:

Norske klubber mangler mulighet for kortidsutleie av talenter

Samtalen dreier seg over på viktigheten av spilletid på godt nok nivå når man er ung og vil utvikle seg. Paco trekker frem nylig Southampton-klare Mohamed «Moi» Elyounoussi (24) som en perfekt mal på hvordan man legge opp en god karrierevei.

Hvis man går opp karrierestien til «Moi» ser man en tydelig og gradvis økning i både kampmengde og nivå både på klubb og landslag.

- Jeg må ofte gi råd rundt klubbvalg, og det første jeg sier er at de må sørge for å være en del av kamptroppen der du kommer. Du trenger ikke å starte hver kamp, men du må være aktuell hver gang. Se på Erling Håland i Molde, han veksler mellom å spille og være litt på benken. Men hvis du aldri er med i kampen om spilletid, tror jeg det er dempende for spillerutviklingen. I små perioder kan du alltids lære mye av det, men jeg tror det er en nøkkel at du spiller kamper på så høyt nivå som mulig gjennom hele karrieren din.

Derfor er han opptatt av å gjeninnføre det gamle systemet i norsk fotball som tillot korte utlånsperioder slik at spillere sikret seg verdifull kamperfaring fra så høyt nivå som mulig.

- Hvis en spiller er i en litt for god klubb, men de har veldig tro på ham på sikt, bør det ikke legges hindringer for å låne ham ut, mener Paco.

Nå har han aktivt gått inn for å endre regelverket. Sammen med en arbeidsgruppe bestående av folk fra NFF og Norsk Toppfotball jobber de med å finne en måte å løse problemet på og bringe tilbake en mulighet for korttidsutlån.

- Men det er ofte økonomisk ugunstig å låne ut spillere, for da mister du opptjent utdanningskompensasjon. Og der må man føye seg etter FIFAs regelverk. Hvis man har hatt en spiller i tre år, og låner ham ut i en måned før man får han tilbake igjen, begynner man på null. Det er FIFA-regler, men det går an å gjøre nasjonale justeringer som gjør at man ikke blir skadelidende som utlånende klubb, mener han.

G19-sjefen beskriver det som en personlig fanesak å gi et likeverdig tilbud til alle unge som har lyst til å bli gode.

- Og da må det kunne lånes ut spillere for kortere perioder uten at man skal lide økonomisk av det, sier han.

NFF svarer slik:

- Endringen i utlånsordningen skyldes FIFAs nye regelverk, og den gang vi benyttet den gamle ordningen var det færre og færre klubber som benyttet seg av den. Men det er riktig at dagens ordning kan ramme unge spillere og deres kamparenaer. Derfor er spørsmålet om endring relevant, men det avhenger av hvilket handlingsrom vi i praksis har innenfor FIFAs regelverk, sier Graff.

Paco er opptatt av å få frem at norsk fotball er på rett vei, og han er glad for at hele tre aldersbestemte landslag kvalifiserte seg for EM i år: G17, G19 og J19. Det har aldri skjedd før i NFFs historie.

- Vi har fortsatt noen hull i landslagsmodellen, men Norge har en rå modell totalt sett hvis man får tettet dem ved bedre systembygging, sier Paco.

Så er det opp til NFF-ledelsen og delvis fotballtinget om han får viljen sin eller ikke.

Norge åpner mot Portugal klokken 14 mandag, før de møter Finland 19. juli og avslutter gruppespillet mot Italia 22. juli.

Nettavisen er på plass i Finland og kommer med løpende rapporter fra mesterskapet.

Norges kamper kan du se på TV 2 Sportskanalen.