Strømsgodset-spiller Iver Fossum mistet faren sin som 14-åring

DEN HARDE KJERNEN: Uansett hvor store forventningene blir til Iver Fossum, skal han aldri trenge å takle presset alene. – For oss spiller han aldri en dårlig kamp, sier bestemor Anne-Marie Rørvik (t.v.). Bak står bestefar Hans Erik og til høyre er mamma Anita. Storebror Emil var opptatt med jobb da dette bildet ble tatt.

DEN HARDE KJERNEN: Uansett hvor store forventningene blir til Iver Fossum, skal han aldri trenge å takle presset alene. – For oss spiller han aldri en dårlig kamp, sier bestemor Anne-Marie Rørvik (t.v.). Bak står bestefar Hans Erik og til høyre er mamma Anita. Storebror Emil var opptatt med jobb da dette bildet ble tatt. Foto: Foto: Tore Sandberg. Drammens Tidende

Når diskusjonene ble for høylytte, var Iver Fossum en gutt som pleide å gjemme seg i sandkassen. Men da faren mistet livet i en trafikkulykke ble 14-åringen voksen.

03.04.15 11:00

HURUM: Mandag 17. januar 2011: Julepynten er ryddet bort. Iver Fossum har fått fotballdrakt til jul, igjen. 14-åringen er sammen med mamma Anita i familiens hjem på Klokkarstua i Hurum. Han er i ferd med å legge seg. Da ringer det på døren.

Denne saken er levert av Drammens Tidende.

Nå, fire år senere, husker ikke Iver Fossum akkurat hva som ble sagt, men beskjeden var kort. Det var likevel mange nok ord for en 14 år gammel gutt. Pappaen hans hadde kollidert med en trailer rundt 20 kilometer sør for Gjøvik.

«Mannen var fremdeles ved bevissthet etter at han var klippet løs fra bilvraket. Et ambulansehelikopter ble tilkalt for å frakte mannen til Oslo universitetssykehus», skrev Drammens Tidende.

Behandlingen foregikk rett ved helikopteret. Kort tid etterpå ble Erik Haldor Fossum erklært død. Han ble 41 år gammel.

Alltid en ball
- Det var en forferdelig tid, sier Anita Rørvik Fossum (44) til dt.no.

Hun stryker gutten sin over skuldrene. Samtidig kan mor og sønn gi hverandre et smil. De har så mange og fine minner. Bilder. Opplevelser. De deler mye av det som har gjort Iver Fossum til det mennesket han er i dag.

Før den januarkvelden i 2011 hadde livet vært bekymringsløst for Iver og hans tre år eldre bror Emil. Hver ettermiddag passet bestefar Hans Erik Rørvik (73) på at de ventet til bussen hadde kjørt og så seg nøye om til begge sider før de krysset veien over til ham.

De rakk så vidt å ta av seg skolesekkene før de forsvant ut i hagen. På den 40 meter lange og smale gressplenen utenfor besteforeldrenes hus spilte de fotball til mørket gjorde det umulig å fortsette, eller til de kjente lukten av «a mors» vafler.

Hans Erik hadde alltid hull i hekken på grunn av skuddene, men bestefaren klagde aldri. Familien Rørvik Fossum har alltid vært sterkt knyttet til hverandre. De er ikke bare en familie som har bodd ved siden av hverandre.

Tante og onkel, fetter og kusine, bestemor og bestefar. De er like gale etter fotball alle sammen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

FOTBALL I FOKUS: Iver Fossum rakk så vidt å ta av seg skolesekken før han forsvant ut i hagen. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)


Hjemme hos Iver og Emil var det ikke middag klokken fire. Guttenes terminlister styrte hverdagen. Det var alltid en trening eller en kamp. Erik Haldor hadde det hektisk som trener for lagene til begge sine sønner. Mamma Anita spilte også selv fotball.

De fine kjøreturene
Iver var rundt ett år gammel da han fikk sin første Manchester United-drakt av onkel Glenn Ugstad. Siden har det vært enkelt for onkel å kjøpe julegaver. Brødrene laget seg egen fotballbane både foran og bak huset. I tillegg hadde de banen på Klokkarstua og hagen til bestefar. Det fantes alltid en flekk, en ball, en storebror, en fetter og noen venner.

Når snøen skapte problemer, tok den lyshårede gutten på seg joggeskoene og løp. Det ble fort fire lange turer i uken.

For brødrene var fotballen som et puslespill. De måtte hele tiden lære seg noe nytt for å få brikkene til å falle på plass. De klarte ikke tenke på noe annet. Iver og Emil utviklet seg tidlig til to lovende spillere. Emil bestemte seg for å satse i 12-13-årsalderen, men måtte finne seg i at lillebror ofte slang med på treningene. Senere måtte de flere ganger i uken kjøres de drøyt 40 minuttene til Drammen for å trene eller spille kamp. Erik Haldor var alltid med. Noen av de fineste stundene Iver husker fra tiden med faren, var hvordan de alltid snakket om kampene på vei hjem.

- Selv om vi hadde kjørt i over én time diskuterte vi fortsatt kampen, sier 18-åringen til dt.no.

Fossum kan diskutere i dag også, men foretrekker å lytte og gjøre som han får beskjed om. Det er aldri noe tull, ingen unnskyldninger. Han har aldri likt konflikter. Ingen i familien kan huske at brødrene har kranglet en eneste gang. Hvis det ble opphetet stemning på banen, gikk den lille blonde gutten og satte seg i sandkassen med fotballutstyret på.

- Han er stille og rolig og veldig snill. Han har alltid vært sånn, sier storebror Emil.

Flyttet for drømmen
Så skjedde det tragiske. Mannen som hadde vært stolpen i hele hans liv, forsvant. Forbildet var borte, men nå gjemte ikke Iver hodet i sanden.

- Fra å være en gutt uten bekymringer ble han en voksen 14-åring. Han tok vare på mammaen sin, forteller morens mor Anne-Marie Rørvik (63).

Selv følte ikke Iver at han måtte bli voksen, men visste han måtte ta ansvar. Han sluttet å spørre om hjelp til alt mulig. Flere av de hverdagslige tingene skulle han klare å fikse selv.

I denne perioden ble fotballen enda viktigere enn tidligere for den unge huringen. Det som alltid hadde vært lekeplassen, ble også et fristed fra alt det vonde. 14-åringen fant trøst hos lagkameratene. Kun noen dager etter ulykken var han tilbake blant kameratene i fotballmiljøet. Han ville heller være i et miljø med svette strømper, lukten av tigerbalsam og fjortishumor enn å sitte for seg selv og tenke.

- Det var vik­tig for meg å ha fot­bal­len på den ti­den. Det var et sted jeg kun­ne gå til der jeg viss­te at jeg bare kun­ne ha det gøy.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

ET FRISTED: Fotballbanen har alltid vært en lekeplass for Iver Fossum, og det ble også et fristed fra alt det vonde. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)

På fot­ballaget kun­ne Iver leve som nor­malt, men li­vet var naturligvis ikke som før. Mange vis­te sin støt­te, men hjemme på Klokkarstua var han med­lem i en fa­mi­lie alle syn­tes synd på.

Da­ge­ne ble lan­ge for mam­ma Anita. Etter job­ben på apo­te­ket i Tofte skul­le gut­te­ne på tre­ning i Drammen. Ofte var de ikke hjemme før klok­ken ni om kvel­den. Et halvt år etter ulyk­ken be­stem­te de seg for å flyt­te. I Drammen skul­le søn­ne­ne få mu­lig­het til å opp­fyl­le deres drøm­mer om å bli fot­ball­prof­fer.

I samme pe­ri­ode de­bu­ter­te Iver Fossum for Strømsgodsets and­re­lag i 2. di­vi­sjon. Da var han fort­satt kun 14 år gam­mel, men ett av lan­dets stør­ste ta­len­ter.

Denne saken er levert av Drammens Tidende.

Ut av skyggen
Rosenborg til­bød ham kon­trakt, men Fossum fort­sat­te i Godset, der 16-år­in­gen ble løf­tet opp i A-stal­len. Godset-sup­por­ter­ne kjen­ner res­ten av his­to­ri­en.

I fjor løs­net det vir­ke­lig. Midt­ba­ne­spil­le­ren etab­ler­te seg på før­s­te­laget og de­bu­ter­te for U21-lands­laget.

Mye ble over­skyg­get av Martin Ødegaards se­song. Likevel var det mange som fikk opp øy­ne­ne for gut­ten med det lan­ge, blon­de hå­ret og som ble kå­ret til Årets spil­ler av Drammens Tidende. Da Strømsgodset solg­te Martin Ødegaard til Real Madrid i ja­nu­ar, øns­ket span­jo­le­ne å få vite mer om Iver Fossum.

I feb­ruar i fjor had­de ingen gjort et or­dent­lig in­ter­vju med Fossum. Da vi sat­te oss ned med 18-år­in­gen for fem uker si­den, var det hans ti­en­de in­ter­vju i lø­pet av kort tid.

Én jour­na­list vil­le vite hva han li­ker å spi­se og hva som er fa­vo­ritt­mu­sik­ken, og Dagbladet skrev at nå er det Ivers tur til å skin­ne.

Da var det fort­satt en må­ned til topp­fot­ball­sjef Nils Johan Semb skul­le stå foran de nors­ke topp­klub­be­ne på Ullevaal sta­di­on og for­tel­le at Fossum er én av ung­gut­te­ne han gle­der seg mest til å føl­ge denne se­son­gen.

Hurum-gut­ten har lært mye det sis­te året. For før­s­te gang har han ikke følt seg som en ju­ni­or­spil­ler i opp­kjø­rin­gen. I vin­ter har Fossum job­bet med å bli tøf­fe­re i spil­let sitt. Han skal gå sei­ren­de ut av fle­re du­el­ler og bli flin­ke­re til å gi be­skje­der. Spil­let går ikke like raskt for ham lenger – både fordi Iver for­står mer og fordi han har fått bed­re over­sikt og kon­troll med bal­len.

- Det som er Ivers ut­ford­ring, er at alle ven­ter på at han skal bli su­per­stjer­ne. Det er et van­vit­tig press å spil­le med det han har over seg akkurat nå. Det blir spen­nen­de å se hvordan han tak­ler det, sier David Nielsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

STORT PRESS: Mange tror Strømsgodsets Iver Fossum vil følge i skoene til tidligere lagkamerat Martin Ødegaard. Foto: Audun Braastad (NTB scanpix)

Likevel er ikke Godset-tre­ne­ren be­kym­ret. Klubben lyk­tes med å hånd­te­re opp­merk­som­he­ten rundt Martin Ødegaard. Nielsen sier du kan si mye fint om fot­ball­spil­le­ren Iver Fossum, men det mest im­po­ne­ren­de med gut­ten skal være hans men­ta­le styr­ke.

- Det vik­tig­ste med fot­ball­spil­le­re er at de pres­te­rer når de skal pres­te­re og hol­der fo­kus når de må hol­de fo­kus. Der er Iver helt i eu­ro­pe­isk topp­klas­se, me­ner Strømsgodset-tre­ne­ren.

Heller kjøttkake enn øl
Bes­te­for­eld­re­ne blir stop­pet av hu­rin­ger som har sett Iver i avi­sen, når de går på bu­tik­ken for å kjø­pe brød. De fø­ler at hele kom­mu­nen er stol­te av bar­ne­bar­net.

Iver sier han le­ver fint med for­vent­nin­ge­ne. Han sva­rer fa­mi­lie og fot­ball hver gang han blir spurt om hva som er hans in­ter­es­ser.

Minst en gang annenhver uke be­sø­ker han bes­te­for­eld­re­ne på Klokkarstua. Iver Fossum vil hel­ler ha bes­te­mors kjøtt­ka­ker enn øl på byen.

Å vin­ke til kjen­te fjes etter kam­pe­ne på Marienlyst gir ham en god fø­lel­se i ma­gen. Trygg­het og nær­het må of­res hvis Iver når sitt mål om å bli proff i ut­lan­det. De som har vært der ute, vet at hver­da­gen kan bli van­ske­lig. 18-år­in­gen har fort­satt mye å lære, men noe vik­tig har han allerede er­fart.

- Når jeg fø­ler at noe er fælt, så vet jeg at det egent­lig kan være mye ver­re.

Snart er det fire og et halvt år si­den ulyk­ken. Iver Fossum har alltid pap­pa­en sin i tan­ke­ne. På ba­nen gir det 18-år­in­gen eks­tra kref­ter. Som gutt­un­ge kun­ne han fort gjem­me seg bort, men da fikk han høre det av Erik Haldor.

Hvis mot­spil­ler­ne er stør­re og mer ru­ti­ner­te, gjør han som fa­ren alltid ba han om.

- Han sa jeg måt­te prø­ve å få bal­len så ofte som mu­lig.

Denne saken er levert av Drammens Tidende. Les flere saker fra avisen her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.