*Nettavisen* Sport.

Sviket man aldri glemmer

Foto: (foto: scanpix)

Jan Derek Sørensens sjokkovergang til Vålerenga er ingenting i forhold til andre eksempler fra fotballhistorien. Hvilken «hat»-overgang synes du er verst?

23.11.05 12:07

(Sjekk noen av de «verste» overgangene nederst i saken. Noen som bør med i oversikten? Send oss en mail.)

Fotballen er full av sjokkoverganger mellom erkerivaler, og flere signeringer har gått på tvers av både religion, tro, løfter og tilhørighet. Kombinerer man de elementene – religion, løftebrudd og rivalisering i utgangspunktet – får man en fotballpolitisk kruttønne.

Og et svik fansen aldri klarer å glemme.

Forventer lojalitet
Mandag skrev Jan Derek Sørensen under for Vålerenga, etter flere sesonger hos erkerivalen Lyn. Det gikk ikke mange minuttene før hetsen begynte på Lyn-fansens debattforum. Fotballfans forlanger og forventer at favorittspillerne deres er lojale mot klubben, mens spillerne i stadig økende grad ser på fotball som et arbeid, og følgelig også fotballklubben som et arbeidssted.

Tilhørighet og klubbfølelse er med andre ord ikke like fremtredende lenger.

Da Mo Johnston brøt sitt løfte om å komme tilbake til Celtic etter to år i Nantes, bare for å gå til erkerivalen Rangers, ble han tidenes forræder i fotballgale Skottland. Som første katolikk spilte han for protestantiske Rangers, og Celtic-fansen svarte med å brenne bilder av Johnston både utenfor Park Head og Ibrox. Også i Rangers var det mange som følte at Johnston var en «inntrenger», selv om han blant annet hjalp klubben til tre seriemesterskap. På enkelte Celtic-fans fråder det også fortsatt i munnvikene når Johnstons navn blir nevnt.

Judas
I Spania finner man ikke noe større svik enn å gå fra katalanske Barcelona til kastiljanske Real Madrid - Madrid, som blir sett på som en slags bastion når det gjelder spansk sentralisme. Mange flere har gått fra Madrid til Barcelona enn den andre veien, for å si det sånn. Mens Luis Enrique bare ble møtt med noen usle «buuuu» da han returnerte til Santiago Bernabeu i Barcelona-drakt, var tilfellet noe helt annet da Michael Laudrup entret Nou Camp som Real-spiller.

«Laudrup, Judas» sto det på en banner utenfor Nou Camp da han returnerte. Og hver gang han fikk ballen, var det en øredøvende pipekonsert som runget langt ut over den formidable fotballarenaen.

- Det var helt forferdelig. Den verste dagen i karrieren min, har dansken sagt i ettertid.

Figos mareritt
For Luis Figo var/er det enda verre. Portugiseren opphevet sin kontrakt med Barca for å gå til Real Madrid. Han var til og med presidentkandidat Florentino Perez’ trumfkort i forbindelse med valget 2000, og sviket var ufattelig. Mens Laudrup etter hvert er blitt noe i nærheten av tilgitt, virker Figo-hatet bare å vokse. Hver gang han er i den katalanske hovedstaden, er det et hysteri av en annen verden. Diverse objekter blir kastet inn på banen, og ved ett tilfelle ble et grisehode kastet mot Figo.

Hodet, som landet like ved høyrevingens føtter, har for øvrig vært en del av en utstilling som et symbol på fotballens fanatiske omfang. Selv fire år etter overgangen, under EM-finalen i Lisboa sist sommer, løp en katalansk fan inn på fotballbanen og kastet et Barcelona-flagg i ansiktet på Figo.

Fansen glemmer aldri et svik, og budskapet var åpenbart: du skal aldri føle deg trygg om du dolker oss i ryggen.

Drapstrusler
I Kroatia ble det tidligere i år furore da Dinamo Zagrebs kaptein Niko Kranjcar gikk til Hajduk Split. 10.000 tilskuere ønsket Kranjcar velkommen på Hajduks stadion, mens Dinamo-fansen tente 200 lys foran Kranjcars hjem i Zagreb «til Nikos ære, som nå er død», som en av fansen uttrykte det.

England er ett av de mest lidenskapelige landene når det gjelder fotball. Der er det klubblojalitet og -tilhørighet som er kime til konflikt, snarere enn etnisitet eller religion. Da Sol Campbell forlot Tottenham til fordel for Arsenal, hengte Spurs-fansen opp et bilde av Campbell på en lyktestolpe og tente på. Campbell hadde vært i Tottenham siden han var 14 år, han var lagets kaptein, og sviket var unevnelig.

Leeds og Manchester United har aldri vært spesielt gode venner, noe pengene må ta en stor del av skylden for. Manchester United har alltid vært den rikere storebroren i området, og motsetningene er ikke blitt mindre med årene. Mye av bråket begynte i 1978, da Gordon McQueen og Joe Jordan gikk til Manchester United, og senere har spillere som Eric Cantona, Rio Ferdinand og Alan Smith alle gått samme vei.

Sistnevnte, som er en ekte Yorkshire-gutt, dro til United sist sommer til tross for at han hadde sverget aldri å spille for dem noen gang. Slikt er vanskelig å glemme.

Tatt av førstelaget
Grekerne er kjent for sitt lidenskapelige forhold til nesten hva det måtte være. I fjor vinter ble Panathinaikos-fansen rasende da de fant ut at landslagskeeper Antonis Nikopolidis hadde lovet seg bort til erkerival Olympiacos sesongen etter. Så snart overgangen var kjent, ble han satt ut av førstelaget.

Diverse trenere/managere har også fått forræderstempel på seg. George Graham har jobbet for både Arsenal og Tottenham, Carlo Ancelotti har vært i både Juventus og Milan, Zdenek Zeman har trent både Lazio og Roma, men Dusan Bajevics skjebne i Hellas er kanskje den aller verste.

Den tidligere jugoslaviske spissen, som var en stor stjerne i AEK Athen etter både å ha spilt i klubben og trent dem, ble fiende nummer én da han gikk til Olympiacos i 1996. Etter seks særdeles suksessfulle år i Olympiacos kom han tilbake til AEK Athen, bare for å oppdage at hatet var minst like intenst som tidligere. Presset fra den mest hardbarkete fansen pågikk i måneder, og de hatske tilropene gikk etter hvert også utover hans kone. Til slutt orket han ikke mer, og det bar tilbake igjen til Olymapicos.

Det er forresten ikke bare fansen som nører oppunder hatet. Da den gresk-kypriotiske klubben AEK Larnaca kunngjorde at de hadde hentet de tyrkisk-kypriotiske tvillingbrødrene Raif og Sabri Selden til klubben, ble de kalt «forrædere» av tyrkisk presse...

Her er noen av de «verste» overgangene:

Internasjonale:
Mo Johnston fra Celtic til Nantes til Rangers
Dennis Law fra Manchester United til Manchester City
Sol Campbell fra Tottenham til Arsenal
Peter Beardsley fra Liverpool til Everton
McQueen/Jordan/Cantona/Ferdinand/Smith fra Leeds til Manchester United
Niko Kranjcar fra Dinamo Zagreb til Hajduk Split
Roberto Baggio fra Fiorentina til Juventus til Milan til Inter
Clarence Seedorf fra Inter til Milan
Luis Figo fra Barcelona til Real Madrid
Michael Laudrup fra Barcelona til Real Madrid
Pat Jennings fra Tottenham til Arsenal
Nick Barmby fra Everton til Liverpool
Wayne Rooney fra Everton til Manchester United
Christian Vieri fra Inter til Milan
Ludan Paradowski fra Icla Duclava (Tsjekkoslovakia) til Motor Krutschizchk (Polen) i 1969...
Ståle Solbakken fra AaB til FCK
Harry Kewell fra Leeds til Liverpool

Norske:
Trond Egil Soltvedt fra Brann til Rosenborg
Azar Karadas fra Brann til Rosenborg (Karadas fikk drapstrusler)
Mamadou Diallo fra Lillestrøm til Vålerenga
Tore Andre Flo fra Brann til Chelsea
Andre Bergdølmo fra Lillestrøm til Rosenborg
Jan Derek Sørensen fra Lyn til Vålerenga
Per Egil Swift fra Lyn til Vålerenga
Henning Berg fra Vålerenga til Lillestrøm
Øyvind Leonhardsen fra Molde til Rosenborg
Christer Basma fra Stabæk til Rosenborg
Erik Hoftun fra Molde til Rosenborg
Raymond Kvisvik fra Moss til Brann
Nils Ove Hellevik fra Bryne til Viking
Steinar Aase fra Brann til Start
Per Ove Ludvigsen fra Fyllingen til Brann
Thomas Berntsen fra Strømmen til Lillestrøm

Noen flere som du mener bør inn? Send oss en mail på sportsweb@tv2.no

Du kan også delta i debatten om de verste svikerne i Veggavisen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.