RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Trosset far, ble stjerne

Sist oppdatert:
Men nå forsørger Lyns 18-åring både faren, moren og seks andre søsken. Les den utrolige historien her.

KADETTANGEN (Nettavisen): Han har kun spilt 75 minutter fordelt på tre kamper i årets Tippeliga. Likevel har Lyns Odion Ighalo (18) vært en av de største profilene.

Først rundlurte han det som var av Bodø/Glimt-spillere, og serverte ballen til Kim Holmen på et sølvfat da Lyn vant 3-1. I samme kamp stanget han selv inn 3-1-målet også. Mot HamKam sist driblet han så av 4-5 HamKam-spillere før han utliknet til 1-1. En fantastisk scoring. Lyn vant til slutt 2-1, og leder nå serien.

Sistemann av sju
Men historien om Odion Jude Ighalo starter ikke på Ullevaal Stadion. Den starter omtrent så langt unna landslagsarenaen som man kan komme.

Den starter i fattigstrøket Ajegunle i Lagos i Nigeria.

Tvillingsøsteren kom til verden rett før ham. Dermed ble han mistemann i en søskenflokk på sju. Penger var en mangelvare. Faren hadde derfor en klar plan for sønnene sine. Planen innebar skolegang, utdannelse og en ordentlig jobb. Den innebar overhodet ikke fotball.

Problemet var bare at lille Odion kun hadde én ting i hodet – fotball.

Fikk ris
Han stjal morens flasker, og solgte dem for å få penger til transporten til treningsbanen. Faren, derimot, så ikke fotball som en vei ut av fattigdommen. I et land med et litt annet syn på disiplin enn det Norge har nå, fikk all fotballsparkingen konsekvenser.

- Han straffet meg, sier Ighalo til Nettavisen.

Mer konkret – Lyn-spilleren fikk ris fordi han ikke gjorde som faren sa. Og det ofte.

- Problemet var at jeg ofte dro rett fra skolen og til fotballtrening. Også uten å komme hjem å spise. Det likte faren min dårlig, sier han videre.

Men til tross for ris og alle farens innvendinger, så levde drømmen videre i lille Odion. Han spilte fotball. Så mye han kunne. Og selv om faren ikke var hans største støttespiller, så stod moren fullt og helt bak sønnen sin. Hun kjøpte trøyer. Hun kjøpte fotballsko. Og hun hjalp ham med penger slik at han kunne reise til treningsbanen.

Dermed fikk Odion, som alltid hadde vært blant de beste i sin aldersgruppe, enda bedre rammebetingelser.

Forbilder var det flere av. Han valfartet til den lokale treningsbanen, Maracana, oppkalt etter den kjente brasilianske fotballarenaen. Der hadde flere internasjonale stjerner vokst opp før. Taribo West, med kamper for blant annet AC Milan, Inter Milan, kommer fra Ajegunle. Det samme gjør Samson Siasia, som spilte for Nigeria under VM i 1994. Han er nå trener for landets OL-landslag.

(Saken fortsetter under bildet)

Med Ighalo på ryggen
Nå er Ighalo selv en av heltene.

- Det er gøy, det, sier han til Nettavisen og gliser.

- Nå er mamma, og også pappa, veldig fornøyde, legger han til.

Nå får han ikke lenger ris når han kommer hjem igjen. I stedet er det nå stor fest når han en sjelden gang reiser hjem. Folk samles i gaten der han bor, og når han vender tilbake til Maracana, så er han nå selv et av forbildene. Det innebærer også at de forventer en gave fra helten sin.

Han har derfor alltid med seg penger og andre gaver som han deler ut til de som er til stede. Noe annet går ikke. Sånn er skikken.

I området der han vokste opp, løper det rundt smågutter med Lyn-trøye og Ighalo på ryggen, og på grunn av John Obi Mikel og Edu er Lyn blitt et kjent lag i hele området.

Det var også derfor han valgte Lyn.

- Jeg hadde tilbud også fra Espanol i Spania og Sporting Lisboa i Portugal, men sa nei til dem. Jeg visste at Lyn var et fint sted å komme til for unge spillere. Derfor ville jeg spille for dem, sier han.

- Jeg tror det er en like høy prosentandel som kjenner Lyn i Nigeria, som det faktisk er i hele Norge, sier Ighalos rådgiver, Atta Aneke, som jobber for Fifa-agent Gunnar Martin Kjenner.

Moden
Det var han som oppdaget nigerianeren – selv om Ighalo da, som 17-åring, overhodet ikke var fast på sitt nigerianske lag, Julius Berger. Kim Ojo, som nå er i Nybergsund, var derimot fast på laget, og scoret jevnt og trutt. Ighalo, derimot, han hadde ingen stor statistikk.

- Men jeg så at han hadde en del kvaliteter som passet inn i europeisk fotball, sier Aneke.

- Noen ganger ser man en spiller, og tenker «wow», men så kommer spilleren kanskje til Europa, for eksempel Norge, og klarer ikke å tilpasse seg. Odion, derimot, hadde en del kvaliteter som kreves for å lykkes. Han var sterk og bevegelig, legger han til.

I tillegg ble det ganske tidlig klart at hodet var skrudd på veldig rett plass på tenåringen. Ofte kan nigerianske fotballspillere i Norge slite med å tilpasse seg norske forhold. Det innebærer for eksempel nesten bare nigeriansk kosthold, og en innetemperatur på 40 grader i leilighetene sine. Det innebærer gjerne også en forespørsel til klubbene sine om ekstra lange ferier i hjemlandet.

Ingenting av det gjelder for Odion Ighalo.

Han har skapet fullt av havregrøt, spiser masse norsk mat og har vendt seg til klimaet. I stedet for å dra hjem til Nigeria da Lyn hadde den første av to ferier etter forrige sesong, så ble han i stedet igjen i Oslo for å trene på Toppidrettssenteret hver eneste dag under ferien.

Sender penger hjem
Lønna hans i Lyn, en god norsk årslønn, sendes også hjem til foreldrene og søsknene.

- Stort press på en ung mann?

- Nei, nei. De har alltid støttet meg. Nå kan jeg støtte dem litt. Hvis de er glade, er jeg glad. Er jeg glad, så kan jeg spille god fotball, sier han.

Men han gir ikke bare seg selv æren for at det har gått bra. Mye av æren går også til Gud. Han ber hver morgen når han står opp, og prøver å komme seg til kirken minst én gang i uka.

- Jeg ber også om mål og seirer, sier ham humrende.

(Saken fortsetter under bildet)

- En tid og sted for alt
Vel vitende om at han foreløpig er blitt bønnhørt.

Norske jenter tenker han imidlertid ikke på. Det påstår han i alle fall.

- Du lyver, sier lagkamerat Indridi Sigurdsson som hører svaret.

- Nei, nei, sier Ighalo glisende.

- Nå handler det om å konsentrere seg om fotballen. Det er en tid for alt. Senere, men ikke nå.

- Hva er best med Norge da?

- At det er så nær Island, roper Sigurdsson glisende.

Odion gliser også.

Han gjør det ofte. Ikke bare under intervjuet, men også på banen og på trening. Selv om det regner is og temperaturen er nær frysepunktet.

- Det beste med Norge er alle de vennlige menneskene. Alle kan også engelsk, og det er også mange andre afrikanere her. Det er lett å tilpasse seg.

- Det verste da?

- Kulda, sier han.

- Men jeg er egentlig ganske fornøyd. Vi har jo trent ute i hele vinter. Nå begynner jeg å bli vant til det. Det er ikke noe problem.

- Hvor er du om fem år?

- Hvis gud vil det, så er jeg i Premier League. Og aller helst i Manchester United.

Og fortsetter han med å levere mål som mot HamKam er vel ikke det helt umulig...

Her får du flere fotballnyheter
Klikk her for full oversikt over sportsnyhetene!

Vil du ha sportsnyheter tilsendt på mobilen? Send SPORT START til 1930. Tjenesten koster 2,- per melding.

Les sportsnyheter på mobilen: Send NETT til 1930 (gratis bokmerke)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere