RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ungene krever fotballutstyr for tusenvis av kroner

DYRE SKO: Norske barn ønsker seg oftest de dyreste skoene, sier Mats Berg hos Torshov Sport.
DYRE SKO: Norske barn ønsker seg oftest de dyreste skoene, sier Mats Berg hos Torshov Sport. Foto: Simen Lønning (Mediehuset Nettavisen)
Foreldre fortviler over fotballens «skjulte kostnader».

TORSHOV / GRØNLAND (Nettavisen):Tirsdag skrev Nettavisen om hvordan prisnivået for barne- og ungdomsfotball svinger og at det enkelte steder kan være svært dyrt å delta i fotballen.

Norges Fotballforbund har også tidligere, i en undersøkelse, fastslått at det spesielt i tettbygde strøk og byer er en utfordring at fotball er for dyrt.

Dette kan settes i sammenheng med tall fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det de siste årene har vært en klar stigning av antall fattige barn i Norge.

Saken fra tirsdag, der Nettavisen så nærmere på prisene i osloklubbene Nordstrand, Vålerenga, Skeid, Lyn og Romsås, samt toppsatsingen til Follo, har ført til en rekke tilbakemeldinger og reaksjoner fra våre lesere.

Våre undersøkelser viste at det kan koste alt fra 1800 kroner i året, til over 1000 kroner i måneden for å spille fotball på barne- og ungdomsnivå. Dette avhenger av klubb, hvor hardt man vil satse og hvor man holder til i byen.

Tilbakemeldingene vi har fått tilsier at det mange steder også finnes langt billigere alternativer, mens det også finnes klubber som er langt dyrere.

Har du opplevd å bli ekskludert fra fotballen eller andre idretter fordi du ikke har råd? Har du opplevd at barna dine ikke kan være med, fordi det koster for mye? Vil du fortelle din historie til Nettavisen? Ta kontakt med oss på:ole.hansen@nettavisen.no

Skjulte kostnader
Ett poeng som mange av våre lesere trekker fram, er såkalte «skjulte kostnader» ved det å være med på fotball, eller annen idrett på breddenivå.

Mange mener at disse kostnadene, på toppen av den vanlige medlemskontingenten og treningsavgiften som klubbene vanligvis krever, er med på å dytte prisen langt høyere enn det mange er komfortable med.

Nettavisen har spesielt tatt en nærmere kikk på hva utstyret, som utøverne i de fleste tilfeller må koste selv, ligger på for de som spiller organisert.

Fotball er en idrett som i utgangspunktet krever lite utstyr. I hvert fall hvis man ser bort ifra anleggsbiten og vi har alle hørt historier om fattiggutten fra Sør-Amerika som erobret verden på grunn av sin kjærlighet til ballen og sporten, ikke på grunn av at han hadde de beste og nyeste Nike-skoene.

Men selv om fotball kanskje har et minimumskrav til utstyr, er det også her en del som skal dekkes. I hvert fall om du skal drive med organisert fotball på barne- og ungdomsnivå i Norge. Gode, skikkelige sko er blant annet viktig.

I tillegg til dette kommer treningstøy for både vinterføre og sommerføre, leggskinner, baller, keeperhansker for noen og diverse annet utstyr.

Kilder Nettavisen har snakket med anslår at en full «utstyrspakke» for en 14 år gammel fotballspiller vil ligge på rundt 4000 kroner per år.

Da snakker vi i hovedsak om det du ha, for å være med på fotball.

(artikkelen fortsetter under bildet)

POPULÆRT: Fotball er blant de største idrettene for barn og unge i Norge.


Her er fotballsko ofte den største utgiften og det er ofte viktig å ha siste mote og det riktige merket for mange. Det stilles krav til at butikkene har de riktige modellene og det selges ofte sko i prisklassen 2499 til 3499 kroner, får Nettavisen opplyst. Eldre og billigere modeller er selvsagt også tilgjengelig.

«Utstyrspakka»
Etter som de fleste baner i dag enten er kunstgress eller naturgress, er det ikke et stort problem med at spillerne trenger mange par sko, men mye bruk av skoene fører til slitasje og det er ikke uvanlig å bruke to eller flere par sko per sesong. Innendørssko har de fleste fra før, i forbindelse med skole.

Treningstøy som tilhører klubbkolleksjonen er også en utgiftspost for de fleste. Her får Nettavisen opplyst at en leverandør som Umbro forlanger at klubbene skifter ut hele kolleksjonen hvert fjerde år, mens Adidas stiller samme krav hvert andre år. Med en slik policy hindrer leverandørene at klubbklær går i arv og kan slik sett melke markedet litt ekstra, sier kilden. 14-åringer vokser også ofte ut av disse klærne.

Nettavisen får dermed oppgitt at utgiftene på en såkalt «utstyrspakke» fordeler seg slik: skikkelige fotballsko 700-2500 kroner (mange kjøper to eller flere par per sesong), klubbkolleksjon med sokker, bukse, shorts, jakke / genser med trykk rundt 1100 til 1200 kroner (her kjøper noen ofte et ekstra sett og noen klubbavtaler presser prisen høyere enn nevnt). I regnestykket er ikke mindre ting som keeperhansker, leggskinner og egen ball regnet med.

TRENDY: Mats Berg hos Torshov Sport viser fram noen av de dyreste fotballskoene.

I noen klubber reduseres kostandene riktig nok med at klubben selv tar grep og skaffer seg bedre avtaler, men det er altså ikke tilfellet alle steder. I Follos toppsatsing fikk Nettavisen opplyst at en utstyrspakke verdt 3500 kroner var inkludert for spillerne som betaler i overkant av 1000 kroner per måned.

Trendy med sko
Torshov Sport er én av de største forhandlerne av fotballutstyr i Oslo og der opplever man stadig vekk at unge, håpefulle ønsker de beste skoene.

De som også koster mest.

- Det kommer selvsagt helt an på hvor mye du trener, spiller og hva du legger vekt på i en god sko. Er det viktig at skoen skal vare lenge, lønner det seg å går for skoene i det midterste prissjiktet. De er ofte lagd av tykkere og stivere materiale og varer lenger. Vil du ha en myk, god sko, som kjennes lett og sitter tett på foten, bør du gå for en sko på øverste prisnivå. De som bare trener litt, klarer seg med det midterste eller laveste prisnivået, det er mye sko for pengene, det, også, sier butikksjef Mats Berg til Nettavisen.

Han forteller at det øverste prisnivået for sko ligger mellom 1600 og 2500 kroner, men det finnes også dyrere og mer eksklusive spesialmodeller.

- Den mest klassiske kundegruppen vår sikter seg inn mot det øverste prisnivået. Det er skoene de ser på TV, som idolene bruker og det er disse skoene de gjerne vil ikle seg, forteller butikksjefen hos Torshov Sport.

Berg mener stjerner som Lionel Messi og Cristiano Ronaldo påvirker.

- Ja, vi ser det ganske klart. Det skiftes også farge på skoene ganske ofte nå til dags. Det er sjelden samme hovedfarge på skoene i mer enn to-tre måneder. Ungene kommer inn her og ser på veggen, finner sko som sitter som et skudd, men finner ut at «Ole» på laget har samme farge, så de må finne en annen type. Dette har blitt en trend og en «statement», sier Berg.

- Hva sier foreldrene?

- De fleste flirer og sier at dette har jeg ikke kontroll på. Ungene vet best. Men det er folk i begge ender av skalaen. Noen er svært prisbevisste når de skal kjøpe sko, mens andre ikke rynker på nesa i det hele tatt, sier han.

- To til fire år
Selv om sko fort er den største utgiften, koster det også med diverse annet treningsutstyr, som klær, undertøy, leggskinner og ball.

- Det kan være greit å ha et par bukser og et par gensere, slik at mamma slipper å vaske hver dag. T-skjorter trenger man ofte. Nå på vinteren er det populært med tykkere, teknisk undertøy, både over- og underdel. Noen par strømper går det også i løpet av én sesong, forteller butikksjefen.

For ett sett med Nikes undertøy koster det rundt 700-800 kroner. Når det gjelder klubbkolleksjon, mener Berg at disse har to til fire års levetid.

- Ja, mellom to og fire år. Det kommer litt an på hva slags kolleksjon klubbene velger. Noen tenker at de skal slippe og bytte ofte, så de velger en type med lang levetid, mens andre er mer opptatt av farge og fasong. De må ofte skiftes ut etter kortere tid. Slikt treningstøy går også ofte i stykkker.

- Selv har jeg aldri opplevd å kunne gi en fotballbukse videre i arv, den har som regel vært ødelagt. Men leverandørene kommer selvsagt også med nye, «freshe» produkter hele tiden og disse skal også selges, mener Berg.

Terje Normann Johanssen er direktør i Scantrade, som leverer Umbro-utstyr i Norge. Han mener Umbro tilbyr bransjens beste garantitid på klubbutstyr.

- Det er i hovedsak klubbene selv som kjøper inn utstyret, det som trengs til kamp. Av de største aktørene på klubbutstyr, er vi den som har lengst garantitid, på fire år. Er du ny på laget, kan du få tak i samme utstyr som de andre har, selv om det har gått tre år, sier han til Nettavisen.

- Dette reduserer kostnadene for klubbene og sørger for at den nye føler seg som en del av laget. Vi legger ikke noe press på klubber om at de må bytte kolleksjonen. Ofte er det også slik at halve klubben velger å bytte til nyere modell, mens den andre halvparten beholder det gamle designet, sier han.

Umbro tilbyr også gratispakker med utstyr til klubbene, påpeker Johanssen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

EKSTRA UTSTYR: Undertøy må til på vinteren.


- Vi gir gratispakker til klubbene på utstyr og de forplikter seg da til å handle annet Umbro-utstyr. Gratispakkene blir en slags rabatt for klubbene. De kan enten forplikte seg til at enkeltpersoner kjøper ytterligere varer, eller at klubben samlet gjør det. Vi ser på oss selv som den største garantisten for reduserte kostnader på klubbutstyr. Det på grunn av at vi har garantitiden på fire år på utstyret og at vi har et stort lager av produktene i Norge, sier han.

- Har blitt dyrere
Mats Berg mener fortsatt at uttrykket om at alt man egentlig trenger for å spille fotball, er en ball, fortsatt lever, men skal man spille organisert og kanskje satse, er han enig i at det kreves litt mer enn bare ei lærkule.

- Det er fortsatt litt sannhet i det uttrykket, men mange velger å gå til innkjøp av mer utstyr. Du kommer fortsatt langt med en ball og en kompisgjeng. Skal du spille organisert, blir det selvfølgelig litt mer. Du har utstyret klubbene krever, sko, og leggskinn. Er du veldig aktiv, sliter du fort ut et par sko. Så det blir en del penger etter hvert, mener Berg.

- Er det større krav til utstyr nå enn tidligere?

- Ja, kanskje, det er en mer samfunnsmessig trend som spiller inn. Ungdommen vil vise at de følger med og ha litt nytt utstyr, så det er nok litt annerledes nå enn for bare noen år siden. Men i utgangspunktet kommer du langt med et par sko og leggskinn, mener butikksjefen på Torshov Sport.

Sammenlignet med mange idretter, er fotballutstyr fortsatt rimelig.

- Det er betraktelig rimeligere enn for eksempel hockeyutstyr. Der kreves det mer utstyr og det koster mer. Men så lenge utstyret blir brukt og ungene kan ha nytte og glede av det, så er det et enkelt valg, mener Mats Berg.

Klubbenes ansvar
I begrepet «skjulte kostnader» som mange av våre lesere bruker i sine henvendelser, sikter de også til utgifter for transport, bompenger, turneringer, overnattinger, forsikring, parkering, kretsavgift og andre utlegg.

Noen steder er noe av dette inkludert, andre steder kommer det i tillegg.

Øyvind Larsen er fagansvarlig i Norges Fotballforbund på trener- og aktivitetsutvikling. Han sier til Nettavisen at disse ekstrautgiftene ofte ikke er bakt inn i den trenings- og medlemsavgiften mange betaler til klubben.

TRENER- OG AKTIVITETSUTVIKLING: Øyvind Larsen i NFF.

Larsen påpeker at NFF ikke har mulighet til å gå inn og fortelle klubbene hvordan de skal drive og hvor mye de skal ta i ulike avgifter, men han mener fotball skal være tilgjengelig for alle og at klubbene må innse det ansvaret.

- En avgift og en kontingent skal være reel, men i mange klubber kommer det mer i tillegg til dette. Dette er utgifter som skal tas opp på foreldremøter og foreldrene skal bli enige om at dette er greit. Problemet er at de som ikke har råd, er de som ofte ikke har mulighet til å møte på foreldremøter, sier han.

- Det er ofte slik at det kommer tillegg når du skal være med på noe ekstra. Det er en måte for klubbene å holde treningsavgiften og kontingenten lavere på, men det er kanskje enda sårere å ikke få lov til å være med på for eksempel Dana Cup, fordi foreldrene ikke har råd til denne ekstrautgiften.

Fagansvarlig på inkludering i NFF, Henrik Lunde, kjenner også til problematikken. Han er klar på at fotball i utgangspunktet er en rimelig idrett å holde på med, og at få blir ekskludert på grunn av prisnivået, sammenlignet med mange andre idretter, men han er også bekymret over at prisene stiger.

- Skal klubbene på Dana Cup og slike arrangementer, må klubben sette opp en felles plan for dette, ikke den enkelte leder, trener eller noen andre. Skal laget plutselig på treningsleir i Tyrkia eller cup i Barcelona, begynner årskostnaden raskt å stige, sier Lunde i et intervju med Nettavisen.

- Ikke alle har råd
En fotballmamma, som ønsker å forbli anonym, skrev følgende til Nettavisen etter at saken vår om fotballpriser ble publisert tirsdag ettermiddag.

«Fotball er ikke lenger en sosial idrett som alle har råd til. For min sønn, som er 16 år gammel (98-modell), betaler jeg 7000 kroner i året i treningsavgift. Dopapirdugnad kommer på 6000 kroner i tillegg. Vi betaler også for trener, pluss én voksen. Vi får også tilbud om treningsleir i utlandet til 6000 kroner».

En fotballpappa fra Asker er også oppgitt over alle de ekstra kostnadene. Vedkommende, som vil forbli anonym, hevder at treningsavgiften i Asker ligger på 11.000 kroner i året, men at det i tillegg til dette er mange utlegg.

ANSVALIG FOR INKLUDERING: Henrik Lunde i NFF.

«Det er treningsleir og påmeldingsavgift til cuper (5-6 per år). Én til to av disse har også overnatting. Det er også dugnad 3-4 ganger i året. Dette betyr at de fleste betaler over 20.000 per år, pluss dugnader», skriver han.

Med andre ord har fotballmammaen her lagt ut 19.000 kroner til sønnens fotballag, mens fotballpappaen hevder han betaler over 20.000 kroner. Rundt  halvparten av dette er såkalte «skjulte kostnader». På toppen av dette kommer alt det utstyret som ungene og foreldrene deres må koste selv.

Mange velger fotball som hobby nettopp fordi det er en idrett som krever lite utstyr og Norges Fotballforbund har gjentatte ganger gjort det klart at fotball er en idrett som skal være for alle. Mange av våre lesere har påpekt at vi burde se nærmere på prisnivået i idretter som svømming, alpint eller ridning, for det er der de virkelige skrekkhistoriene er å finne, men siden fotball er den største idretten blant barn- og unge i Norge, har vi derfor valgt å belyse problemstillingen gjennom en nærmere kikk på situasjonen i denne idretten.

Ved å illustrere noe som er i ferd med å bli en problemstilling for noen i den svært tilgjengelige sporten fotball, blir det også rettet et lys på barne- og ungdomsidrett generelt og vi oppfordrer til debatt på generell basis.

Har du opplevd å bli ekskludert fra fotballen eller andre idretter fordi du ikke har råd? Har du opplevd at barna dine ikke kan være med, fordi det koster for mye? Vil du fortelle din historie til Nettavisen? Ta kontakt med Nettavisen på e-post:ole.hansen@nettavisen.no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere