*Nettavisen* Sport.

Historien om Diego Maradona: Gategutten som ble en fotballgud

VANT VM I 1986: Diego Maradona hever trofeet. Foto: Carlo Fumagalli (AP / NTB scanpix)

Legenden har ikke spilt en VM-kamp siden han forlot USA-VM i skam, men 24 år senere stjeler han fortsatt overskriftene.

30.06.18 14:41

MOSKVA (Nettavisen): Det har stormet rundt Diego Maradona under det pågående fotball-VM i Russland. Selv om det er lenge siden 57-åringen selv var aktiv, har mye likevel handlet om mannen som har preget fotballen de siste 40 årene.

FØLG FRA 16.00: Frankrike - Argentina

Under Argentinas møte med Island ble han beskyldt for å komme med rasistiske gester, og senere i mesterskapet har det dukket opp bilder og video av en angivelig påvirket Maradona som har måttet få hjelp bort fra tribunen. Han har vist to langfingre i været, han har sovnet på tribunen, han har blitt rapportert sendt til sykehus og han har blitt rapportert død.

Men Diego Maradona lever fortsatt. Lenge leve Maradona, kan det sikkert være fristende for mange å legge til.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Dette er historien om spilleren, magikeren og ikonet mange den dag i dag fortsatt anser som den beste fotballspilleren verden har sett.

Guds hånd, og Guds føtter

Året er 1986, datoen er 22. juni og stedet er Estadio Azteca i Mexico. Diego Maradona har allerede vist verden «Guds hånd». Minutter senere viser han fram «Guds føtter».

«Maradona vrir seg som en ål, og kommer seg unna trøbbel. Han drar seg forbi på innsiden av Terry Butcher, og etterlater ham i støvet. Han drar seg forbi på utsiden av Terry Fenwick, og etterlater ham i støvet. Han setter ballen i mål. Og derfor er Maradona verdens beste fotballspiller. England null, Diego Maradona to», konstaterer BBC-kommentator Bryon Butler.

Sju dager senere er Maradona best i verden. Sju dager senere er Argentina best i verden. Sju dager senere vil livet til fattiggutten aldri bli det samme igjen. Aldri bli det samme ...

- En gave fra Gud

Diego Armando Maradona ble født 30. oktober 1960. Faren het Diego Maradona. Moren het Dalma Salvadore Franco. Lille «Diegito» var det femte av parets totalt åtte barn. Sammen med familien vokste han opp i den lille landsbyen Villa Florito. Forholdene var fattigslige og Maradona måtte dele rom med syv av søsknene i oppveksten.

Faren var murer og fabrikkarbeider, mens moren var hjemme og passet barna. Totalt besto ungeflokken av seks jenter og tre gutter. Det var tynt med både mat og penger.

Sanitærfasilitetene hos familien var heller ikke all verden, og som liten guttunge falt Diego ned i familiens septiktank - et hull i bakken - mens han fomlet rundt i mørket om natten.

Heldigvis var onkel Cirilo såpass våken at han fikk avverget en grusom drukningsulykke. «Hold hodet over dritten», ropte Cirilo før han fikk dratt Maradona opp av det ekle hullet.

Med årene skulle imidlertid Maradona bli i stand til å dra både seg selv og familien opp av dritten på egen hånd. Guttungen hadde talent, og dette var hans vei ut av slummen.

- Han hadde bare fotball. Han var ikke utdannet, eller sofistikert. Han var trøyeløs og barfot. Han var en gategutt som hadde fått en gave fra Gud, sier familievenn José Trotte.

Tre år gammel fikk Maradona sin første fotball av fetteren Beto Zarate. Lærkula ble fort unge Diegos beste venn, og om natten tok han til og med ballen med seg til sengs.

Gullbilletten ut av slummen ble kjøpt da Maradona som åtteåring begynte å spille fotball for den lokale klubben Estrella Roja. Reisene denne billetten gjaldt for, var mange og lange.

Fra Estrella Roja gikk turen til Los Cebollitas, juniorlaget til storklubben Argentinos Juniors. Allerede som 12-åring var Maradona og hans magi pauseunderholdning på A-lagets kamper.

Med Diego på laget vant Cebollitas, i hvert fall ifølge myten, 140 kamper på rad. Maradona spilte med trøye nummer ti, og ledet laget til seier i juniormesterskapet i 1972, 12 år gammel.

Sparket seg ut av VM

Neste stopp på turen var A-laget til Argentinos Juniors. Ti dager før han fylte 16 år fikk Maradona sin debut. Han spilte for klubben i perioden 1976 til 1981 og scoret 115 mål på 167 kamper.

Den offensive midtbanemannens talent var nå åpenbart for en hel verden. Engelske Sheffield United ville kjøpe ham for 180.000 pund, men Juniors sa nei.

I stedet var det storklubben Boca Juniors som skulle slå kloa i den tekniske sensasjonsmannen. Klubben la ut en sum som nå tilsvarer rundt 30 millioner norske kroner for ham i 1981.

Med Boca vant Maradona sin første store klubbtittel, Metropolitano Championship i 1981. Han fikk totalt 40 kamper for klubben, scoret 28 mål, og ble tatt ut i Argentinas VM-tropp i 1982.

Diego debuterte på landslaget allerede som 16-åring, og drømte i 1978 om å delta i sitt første VM. Den gang ble han vraket, og ledet i stedet Argentina til gull i junior-VM året etter.

Han var den eneste som hadde vunnet gullballen, prisen for turneringens beste spiller, i både junior-VM og senior-VM fram til Lionel Messi ble kåret til VMs beste spiller i 2014 (Messi ble kåret til U20-VMs beste spiller i 2005). For Maradonas del skjedde dette altså i henholdsvis 1979 og 1986.

Under VM i 1982 spilte han i fem kamper og scoret to ganger. Maradonas 1982-VM huskes nok likevel best for at han ble utvist i møtet med Brasil, etter å ha sparket Joao Bastia da Silva.

Klikk på bildet for å forstørre.

VM-DEBUT. Diego Maradona spilte sitt første VM i 1982. Her i duell med Brasils Falcao. Foto: Scanpix (AFP / NTB scanpix)

Mesterskapet var over for Maradona. Noen minutter senere var mesterskapet også over for Argentina. Brasil vant kampen 3-1. Det skulle gå fire år før Maradona fikk en ny VM-sjanse.

Turbulent i Barcelona

Til tross for den fiaskoartede VM-exiten ble Maradona lagt merke til på den iberiske halvøy. Storklubben Barcelona hadde lagt sin elsk på teknikeren og etter VM ble overgangen fullført.

Katalanerne punget ut smått utrolige 7,7 millioner dollar - rundt 62 millioner norske kroner etter dagens kurs - for å hente Maradona til spansk fotball i 1982. Han var 21 år gammel.

Sammen med landsmann og hovedtrener Cesar Luis Menotti, for mange kjent som «El Flaco», var Maradona med å vinne både den spanske cupen, ligacupen, og supercupen i 1983.

Tiden på Camp Nou ble likevel ingen lykkelig tid for Maradona. Sykdom og senere et ublidt møte med Andoni Goikoetxea, «Slakteren fra Bilbao», førte til at karrieren var i fare.

Intensiv behandling og terapi måtte til for å få Maradona tilbake på banen. Argentineren var også involvert i flere tøffe krangler, blant annet med Barcelona-president Josep Luis Nunez.

Forholdet var på bristepunktet og Maradona fikk til slutt nok. I 1984 ba han om å bli solgt, og i bytte med det som tilsvarer 84 millioner norske kroner i dag ble han Napoli-spiller.

Dråpen som fikk begeret til å renne over var cupfinalen mot Athletic Bilbao samme år. Dette var for øvrig Maradonas første møte med Goikoetxea siden den grusomme taklingen.

Kampen ble spilt på Santiago Bernabéu i Madrid og endte 1-0 til Bilbao. Det de fleste likevel husker best er slagsmålet som brøt ut mellom spillerne etter at kampen var over.

Maradona var selvfølgelig midtpunkt, og den lille nummer ti delte ut mye juling. Argentineren skal ha blitt provosert av en motstander og mistet kontrollen. Det var ikke siste gang han skulle miste kontrollen.

Piker, vin og kokain

Det er på tide å ta et aldri så lite sidesteg i historien om Maradona. Argentineren ble sett på som en gud på fotballbanen, men skulle med årene oppdage at han var en ganske vanlig mann utenfor.

Mot slutten av tiden i Barcelona begynte argentineren å bruke det narkotiske stoffet kokain regelmessig. Dette misbruket skulle med årene utvikle seg til et reelt problem.

Misbruket fortsatte da han kom til Napoli, og til tross for suksess på banen der, slet Diego privat. Ekteskapet med Claudia Villafane ble stadig dårligere, og Maradona tok stadig mer kokain.

I tillegg gikk det rykter om at fotballstjernen hadde gode kontakter innad i Napolis Camorra-mafia og på toppen av dette kom det fram at Maradona hadde fått en sønn utenfor ekteskapet.

Selv den dag i dag har Maradona krav for både uteblivende barnebidrag og ubetalt skatt hengende over seg som et resultat av de «ville» dagene i Napoli. I 2009 kom det fram at han skylder den italienske stat 37 millioner dollar.

For Diego var livet en fest på denne tiden. Gutten fra slummen var plutselig blitt en av verdens mest kjent personer, rik, og elsket av fansen. Han kunne omtrent gjøre akkurat som han ville.

Det ville partylivet gikk imidlertid utover prestasjonene på banen, og mot slutten av tiden i Napoli var ikke argentineren den samme drivkraften som tidligere. Til slutt sa det stopp.

Det hele toppet seg i 1991 da Maradona testet positivt på bruk av kokain og ble utestengt fra fotballen i 15 måneder. Dette var slutten på karrieren i italiensk fotball og Napoli.

Kort tid senere ble argentineren også arrestert i en leilighet i Buenos Aires i hjemlandet. Maradona, da 30 år gammel, skal ha vært i besittelse av rundt en halv kilo av det forbudte stoffet.

Klikk på bildet for å forstørre.

GLAD I EN FEST: Diego Maradona under et lystig lag i Kina i 2003. Foto: Str (AFP / NTB scanpix)

- Jeg er, og jeg vil alltid være en stoffmisbruker. Jeg beskriver det slik, fordi en som er avhengig av dop vet han må slite med det resten av livet, forteller Maradona.

- Tenk hvilken fotballspiller jeg kunne vært om jeg ikke brukte kokain. Tenk hvilken spiller som gikk tapt. Det plager meg, for jeg kunne vært så mye større, sier argentineren.

Narkotikamisbruket og det glade festlivet var noe som fulgte Maradona også lenge etter at han sa farvel til Napoli. Utover 1990-tallet skulle skandalene stå i kø for å besøke magikeren.

Nær døden-opplevelser

Etter at Maradona la opp som fotballspiller i 1997 slet han både med vekten og helsen. Flere ganger førte stjernens narkotikaavhengighet og livsstil til at han satte livet i fare.

I 2000 kollapset Maradona og ble sendt til sykehus. Der ble det oppdaget en hjertefeil og senere ble det kjent at argentineren hadde kokain i blodet da han ankom sykehuset.

Den da 40 år gamle Maradona måtte forklare seg for politiet, men slapp unna straff. Etter denne hendelsen forlot han Argentina for Cuba. Målet var å bli narkotikafri på øya.

Men det spørs om livet på Cuba gjorde mer skade enn godt. I 2004 fikk han igjen hjerteproblemer som følge av en overdose og ble sendt til intensiv behandling i Buenos Aires.

Denne gangen var det virkelig dramatisk og store mengder fotballfans samlet seg utenfor sykehuset der helten lå. Maradona var nær døden, men igjen kom han seg ut med livet i behold.

Etter fem dager i respirator og elleve dager på sykehus ble han utskrevet. Maradona ønsket igjen å dra til Cuba for å bli «rusfri», men denne gangen satte familien ned foten.

Det var imidlertid ikke bare narkotika som skapte problemer. I 2007 ble Maradona igjen lagt inn på sykehus, denne gangen med sykdom som følge av alkoholmisbruk. Dette skjedde i kjølvannet av at Maradona tidligere dette året hadde tatt en såkalt bypassoperasjon, og hadde fått beskjed om at han en periode måtte leve kun på væsker.

I ukene som fulgte gikk det masse rykter om helsen til Maradona, og tre ganger i løpet av en måned ble det hevdet at Diego var død. Alle tre gangene var det falske rykter som sirkulerte.

Den 8. mai samme år annonserte han at over 20 år med stoffmisbruk var over. I et intervju fortalte Maradona at han hadde sluttet å drikke og at han ikke lenger brukte kokain.

- Jeg drikker ikke lenger og det er to og et halvt år siden jeg brukte narkotika. Jeg gjør dette for døtrene mine. Jeg er i live og ønsker å leve, annonserte den da 46 år gammel Maradona.

Etter mange turbulente år var dette starten på en bedre periode. Han var endelig rusfri og med tiden skulle han igjen bli involvert i fotballen, denne gangen som landslagstrener under VM i 2010.

Bildene som har dukket opp av Maradona under Russland-VM i 2018 kan imidlertid hinte om at argentineren ikke lenger er på den rene sti.

Snudde Italia på hodet

Før de utenomsportslige aktivitetene tok helt overhånd, var det tiden i Napoli som var den beste i Diego Maradonas klubbkarriere. Argentineren løftet klubben fra Sør-Italia til nye høyder.

Tradisjonelt sett var det de rike klubbene fra Nord-Italia som dominerte i støvellandet, men med Maradonas inntreden i Serie A ble det andre boller.

Den lille driblefanten ledet klubben til ligatittelen både i 1987 og i 1990. I 1987 vant Napoli også Coppa Italia, mens den i 1989 vant UEFA-cupen. I 1990 vant Napoli også Supercoppa Italia.

Maradonas bidrag var stort. I løpet av de sju sesongene han spilte for klubben ble det totalt 259 kamper og 115 mål. Hans trøye nummer ti er fortsatt fredet i klubben.

«Selv om vi ikke har borgermester, hus, skoler, busser, sysselsetting eller sanitæranlegg, så gjør ikke det så mye. Vi har Maradona», skrev en Napoli-avis om byens frelser.

Klubbens stadion var alltid fullsatt og folk betalte i dyre dommer for å se ham i aksjon. Maradonas rolle ble stadig mer sentral, og samarbeidet med eier Corrado Ferlaino stadig tettere.

Sommeren 1986, før argentineren reiste til VM i Mexico, la den dynamiske duoen sine hoder i bløt og klekket ut en plan. En plan for hvilke spillere som skulle hjelpe Maradona mot tittelen.

Inn porten kom Tebaldo Bigliardi, Fernando de Napoli, Francesco Romano og Andrea Carnevale og med dem på laget gikk drømmen i oppfyllelse i 1987. Napoli by gikk av hengslene.

- Napolis største styrke ligger i at de har samlet en gjeng svært talentfulle fotballspillere. Men uten hovedattraksjonen hadde ikke suksessen vært mulig, sier Maradona om sin egen rolle.

Klikk på bildet for å forstørre.

FORTSATT DEN STORE HELTEN: Napoli-fansen glemmer aldri Maradona. Foto: Carlo Hermann (AFP / NTB scanpix)

I Napoli er argentineren fortsatt en helt og legende. Han var mannen som forstyrret maktfordelingen i italiensk fotball. Han tok fra de rike og ga til de fattige, som en fotballens Robin Hood.

- Verden ble snudd på hodet. Napolitanerne holdt lekebegravelser for Milan og Juventus og annonserte at det «andre Italia» var beseiret, forteller historiker David Goldblatt.

- Et nytt imperium var født. Feiringen ville ingen ende ta. Gatefester brøt ut over hele byen. Barn som ble født eller unnfanget på denne tiden ble døpt Diego Maradona, fortsetter han.

Begynnelsen på slutten

Da VM kom til Italia i 1990 var Diego Maradona selvfølgelig den største stjernen. Han hadde akkurat ledet Napoli til klubbens andre ligamesterskap og var ansett som best i verden.

Før semifinalen mot Italia oppfordret han til og med folk i Napoli til å heie på Argentina og ikke de hjemlige heltene i asurblått.

En skade gjorde sitt til at Maradona ikke var like dominerende under mesterskapet i Italia, som det han var fire år tidligere i Mexico, men Argentina leverte nok en gang et sterkt VM.

Spillet var kanskje ikke feiende flott, og de blå og hvite gikk bare så vidt videre fra gruppespillet, men kaptein Maradona og hans menn tok seg tross alt helt til finalen mot Vest-Tyskland.

Maradona hadde assist da Claudio Caniggia senket Brasil i åttendedelsfinalen, og misset fra krittmerket i straffesparkkonkurransen mot Jugoslavia i neste runde.

Både i kvartfinalen og i semifinalen gikk Argentina videre på straffer. I semifinalen scoret Maradona på sin straffe ved å sette den på samme måte som da han bommet mot Jugoslavia.

Klikk på bildet for å forstørre.

VM 1990: Diego Maradonai akjson. Keeper Walter Zengoa og Italia er også på jobb under semifinalen av Italia-VM i 1990. Argentina ble nummer to. Foto: Scanpix (AFP / NTB scanpix)

I finalen var det imidlertid Andreas Brehme som straffet argentinerne og Vest-Tyskland vant 1-0. Maradona måtte nøye seg med VM-sølv. Finalen i 1990 skulle bli hans siste finale i et VM.

Tapet mot tyskerne på Olympiastadion i Roma skulle bli begynnelsen på slutten for stjernen. Den kommende sesongen testet han altså positivt på kokain og måtte vinke farvel til Napoli.

Etter at dommen var sonet vraket Maradona både Real Madrid og Marseille for å skrive under for Sevilla i Spania. Der ble han et år, før turen igjen gikk hjem til hans kjære Argentina.

Fram til han la støvlene på hylla i 1997 spilte Maradona først for Newells Old Boys og deretter for Boca Juniors. Han ga seg som fotballspiller på bursdagen sin i 1997, 37 år gammel.

Skandale i Amerika

Det hører også med til historien at noen år før han la opp, i 1994, spilte Maradona sitt siste VM. Turneringen ble dette året spilt i USA. og skulle ende i skandale for vår hovedperson.

Det startet imidlertid bra for Argentina, og Diego scoret ett av målene i 4-0-seieren mot Hellas i første gruppekamp. Gabriel Batistuta scoret for øvrig de tre andre målene i kampen.

Maradona spilte også i 2-1-seieren over Nigeria, før bomben smalt den 30. juni. Argentineren hadde testet positivt på det forbudte stoffet efedrin, og 1994-VM var over for hans del.

Daværende president i det argentinske fotballforbundet, Julio Grondona, måtte fortelle verdenspressen nyheten. Maradona hadde avgitt positiv prøve etter møtet med nigerianerne.

I sin egen selvbiografi har Maradona senere hevdet at han testet positivt fordi han hadde drukket energidrikken «Fuel Rip», etter anbefaling fra en personlig trener.

Maradona hevdet at den amerikanske versjonen av drikken, i motsetning til den argentinske, inneholdt efedrin og at treneren ikke visste dette da han hadde gitt Diego drikken.

Energidrikk, eller ikke energidrikk, Maradona ble utestengt fra resten av mesterskapet, og Argentina røk ut i åttendedelsfinalen mot Romania. Maradona spilte aldri for Argentina igjen.

Klikk på bildet for å forstørre.

DOPINGTATT: Diego Maradona i 1994-VM. Foto: Epa (NTB scanpix)

Flere år etter skandalen i USA har Maradona også hevdet at dopingbruk var vanlig på denne tiden i fotballen, og at flere spillere på det argentinske landslaget skal ha vært dopet.

Diego har sagt at hele laget hadde fått forbudte stoffer før en VM-kvalifiseringskamp mot Australia (playoffkamp), og at presidenten i fotballforbundet, Grondona, visste hva som foregikk.

- Hvorfor var det ingen dopingkontroll etter kampen mot Australia? Vi hadde dem i alle andre kamper. De puttet noe i kaffen vår før vi spilte mot Australia, forteller Maradona.

- Det er ti dopingtester i løpet av en sesong, men akkurat i den avgjørende kampen, den som bestemmer om Argentina kommer til VM, er det ingen. Det er juks og Grondona visste det, raser han.

Det argentinske fotballforbundet har selvfølgelig avvist det hele.

Det skulle gå 16 år etter skandalen i 1994 før Maradona igjen dukket opp i et fotball-VM. I Sør-Afrika var han landslagssjef for Argentina.

Han var fortsatt like elsket av pressen. Fortsatt like elsket av publikum, fortsatt like frittalende og fortsatt like omstridt. Argentina kom til kvartfinale, men der ble det stopp mot Tyskland etter et 4-0-tap.

De siste årene har Maradona hatt diverse trenerjobber, men holdt en noe lavere profil. Han ledet Al-Wasl i De forente arabiske emirater fra 2011 til 2012, og senere Fujairah FC i samme land i 2017 og 2018.

Den politiske Maradona

Frittalende har Maradona alltid vært, også når det gjelder saker utenfor fotball. Han har aldri lagt skjul på sine synspunkter, uansett hvor kontroversielle de måtte være og har for eksempel ofte ytret politiske meninger.

Diego har alltid vært populær i Argentina, både blant folket og blant de med makt. Derfor har hans synspunkter vært viktige, og myndighetene har sørget for å gi ham god behandling.

Da Maradona ble født var Argentina ledet av en militærjunta, men samtidig som den lille magikeren steg i gradene, forandret også hjemlandet seg. Etter Falklandskrigen fikk nasjonen demokrati.

Fotballstjernen var en sterk tilhenger av det nye Argentina, og presidenter som Raul Alfosin og neoliberale Carlos Menem skal begge ha vært personlige venner av Maradona på 80-tallet.

Med årene endret imidlertid Maradona sine politiske synspunkter og i senere tid ga et klart uttrykk for sin støtte til mer venstreorienterte ideologier og politikk.

Under sitt opphold på Cuba ble Maradona god venn med tidligere diktator Fidel Castro. Maradona har et portrett av Castro tatovert på benet, og et av frihetskjempen Che Guevara på høyre arm.

Han har også flere ganger vist støtte til tidligere Venezuela-president Hugo Chávez. De møttes for første gang i 2005 og Maradona har senere uttalt at i stedet for å møte den han trodde var en «stor mann», møtte han en «gigantisk mann».

- Jeg har tro på Chávez. Jeg er en Chavista. Alt som Fidel gjør, og alt som Chávez gjør, er i mine øyne det beste, sier argentineren om sine politiske synspunkter.

Maradona er også en selverklært motstander av imperialisme. Han har blant annet protestert mot tidligere USA-president George W. Bush, iført en t-skjorte med påskriften «Stop Bush».

- Jeg hater alt som kommer fra USA. Jeg hater det med hele mitt hjerte, forklarer Maradona under et intervju på Hugo Chávez' ukentlige TV-program tilbake i 2007.

Maradona har også vist sin støtte til folket i Iran, mens han i selvbiografien El Diego sendte en ekstra takk til Fidel Castro. «Til Fidel Castro, og gjennom ham, det kubanske folk», skrev han.

Den politiske Maradona blir nok aldri like anerkjent som fotballhelten Maradona, men i motsetning til mange av dagens fotballhelter turte argentineren i hvert fall å ta et standpunkt, ytre en mening og vise engasjement. Det har vært med å gjøre ham til en av idrettens største.

En fantastisk reise

Takket være sitt talent på fotballbanen la fattiggutten Diego Maradona verden for sine føtter. Gjennom de drøye 40 siste årene har han gang, på gang fanget hele verdens oppmerksomhet. Både på godt og vondt.

Med ballen i beina framsto han som en gud. Gjennom sitt misbruk og sine dårlige valg ble han menneskelig. Han er elsket, hatet og misforstått. Han er den største legenden i fotballverdenen. Han er «El D10s». Han er fattiggutten som fikk en gudommelig gave.

Fra slummen i Villa Florito tok gullbilletten han til Buenos Aires, Spania, Italia, Cuba, ja over hele verden. Alle steder Maradona har vært, har Maradona blitt lagt merke til.

Klikk på bildet for å forstørre.

GUDS FØTTER. Diego Maradona på vei forbi Terry Butcher, før han runder Peter Shilton og scorer et minneverdig VM-mål i 1986. Foto: Scanpix (AFP / NTB scanpix)

Men skulle man plukke ut ett øyeblikk fra alle oppturene og nedturene i livet til argentineren må man nok tilbake til 1986. Den 22. juli. På Estadio Azteca i Mexico City mot England.

Diego Maradona hadde akkurat vist verden «Guds hånd». Minutter senere viste han verden «Guds føtter».

Sju dager senere var Maradona best i verden. Sju dager senere var Argentina best i verden. Sju dager senere ville livet til fattiggutten aldri bli det samme igjen. Aldri, aldri bli det samme igjen ...

Kilder: FIFA.com, El Diego, ESPN, BBC, FT Magazine, Maradona (dokumentar av Emir Kusturica), Daily Mail.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag