- Sønnen min er en kriger. Jeg ønsker å gratulere ham, og alle dem som har hjulpet ham. Når Paolo har lagt en plan, så gjennomfører han den. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om ham. Tusen takk til hele Peru.

Ordene tilhører en stolt og lettet fotballmamma i 70-årene. Hun heter Petronila Gonzales og er mor til Paolo Guerrero (34), spilleren som anses som den aller viktigste på Perus første VM-klare landslag siden 1982.

Hun har på mange måter vært en samlende skikkelse for alle fotballinteresserte i Peru de siste månedene. I landets største medier kalles hun bare «Doña Peta».

I slutten av mai befant både sønnen hennes og resten av landslagsspillerne seg i Mellom-Europa på oppladning til VM-sluttspillet, dog på nokså ulike plan.

Guerrero brukte deler av måneden til å forklare seg for ulike rettsinstanser om dopingsaken som har preget livet hans siden i fjor høst. Han møtte også FIFA-president Gianni Infantino personlig, sammen med Perus fotballpresident Edwin Oviedo, i et forsøk på å finne en løsning på problemene han hadde havnet i.

Øvrige landslagsspillere var på treningsleir i Østerrike da beskjeden alle fotballfrelste i Peru hadde håpet på kom: Paolo Guerrero, «Krigeren» som han kalles fordi etternavnet hans betyr nettopp kriger, skulle likevel få delta i Russland. Den største idrettsstjernen i landet ved Andesfjellene fikk klarsignal til å være med i VM-turneringen.

En høyesterettsdomstol i Sveits hadde besluttet å midlertidig utsette Guerreros omstridte dopingkarantene på 14 måneder.

Da nyheten fant veien til folket i hovedstaden Lima, troppet det opp jublende glade fotballfans utenfor huset til mor «Doña Peta». Og hun uttalte seg til kanalen América TV med ordene øverst i teksten.

Ved første øyekast ser det ut som den lille takketalen handler mest om hjelpen sønnen har fått fra egne landsmenn. En tilsvarende hilsen kunne også blitt sendt i retning resten av fotballverdenen, og kanskje spesielt til Australia, Danmark og Frankrike.

Oppturer og nedturer

Få har hatt en like kronglete vei til en VM-tropp som Guerrero, Perus landslagskaptein og fremste målgarantist gjennom tidene.

Flamengo-spissen, som også har lang fartstid i Bundesliga for Hamburg og Bayern München, har vært igjennom en emosjonell berg-og-dalbane av en annen verden i perioden mellom kvalifiseringen og VM-sluttspillet i Russland.

På tampen av Sør-Amerikas kvalifiseringsspill til mesterskapet scoret Guerrero et helt avgjørende frisparkmål fra langt hold mot Colombia. Utligningen til 1-1 i 76. spilleminutt, foran 50.000 tilskuere i hjembyen Lima, ga Peru det ene poenget de trengte for å passere Chile på målforskjell på sluttabellen.

Chilenerne røk samtidig på et 0-3-nederlag på bortebane i Brasil, mens Paraguay overraskende tapte 0-1 hjemme for sisteplasserte Venezuela. Argentina berget seg unna en flause, som kunne tatt ifra dem det første VM-sluttspillet siden 1970, med å vinne borte mot Ecuador.

Men alt dette skjedde før det ble kjent at Paolo Guerrero hadde avlagt en positiv dopingtest der det ble funnet spor etter kokain. Og før han ble pålagt en utestengelse med en varighet som seinere har blitt endret flere ganger.

Peru fikk, takket være frisparkmålet til Guerrero og resultatet mot Colombia, sjansen til å spille to omspillskamper i november mot New Zealand. Vel å merke uten sin suspenderte lagkaptein. Kompisene på landslaget greide likevel brasene og kvalifiserte seg for sluttspillet med 2-0 sammenlagt.

Først i starten av juni spilte Guerrero sin neste landskamp, etter å ha sonet ferdig dopingdommen som gjaldt inntil kalenderen viste mai 2018. En dom som ble fastslått av Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) før jul. Etter litt fram og tilbake, ble den fastsatt til seks måneder uten retten til å bedrive organisert fotballspill.

Reint sportslig resulterte Guerreros etterlengtede retur til landslaget med to mål. Det sørget han for på 65 minutters spilletid i 3-0-seieren over Saudi Arabia.

Men comebacket hans var verdifullt på så mange flere måter enn målene og seieren i VM-testen. Ikke bare for Guerrero og hans nærmeste, men for hele fotballnasjonen Peru.

- Dette var veldig følelsesladd, for ham, for lagkameratene hans, for alle supporterne og for familien hans. Og jeg er veldig fornøyd, konstaterte Perus argentinske landslagssjef, Ricardo Gareca, etter kampen.

Den ble ble spilt i det sveitsiske høylandet i den gamle klosterbyen St. Gallen, som nå er mest kjent for å være en universitetsby. Sveits, og rettssystemet i alpelandet, har spilt en helt vesentlig rolle i Guerreros innfløkte dopingsak. Ikke minst på 34-åringens vei mot retten til å kunne spille obligatoriske landskamper igjen under VM.

Fra VM-nei til ja, og nei igjen

Denne sommeren kunne endt helt annerledes for tidenes toppscorer på Perus landslag.

I midten av mai hadde Paolo Guerrero altså sonet ferdig de seks månedene FIFA reduserte den opprinnelige utestengelsen hans til. Det var mindre enn en måned til Boca Juniors-legenden Gareca skulle kutte ned bruttotroppen til de 23 spillerne som fikk være med i den endelige VM-troppen.

Et halvår før, tidlig i desember, ble Guerrero utestengt i tolv måneder fra alle fotballkamper av FIFAs disiplinærutvalg.

Noen uker etterpå valgte FIFAs appellutvalg å redusere utelukkelsen til seks måneder. Den avgjørelsen ble begrunnet med at et halvår var en mer passende straff, særlig med tanke på spillerens grad av skyld for den positive testen ble vurdert som liten.

Muligens ble også hensynet til at Guerrero ville gå glipp av den sannsynligvis siste sjansen han har til å spille et VM-sluttspill vektlagt.

Men saken stoppet på ingen måte opp der.

I april varslet Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) i Lausanne at både Guerrero og Verdens Antidopingbyrå (WADA) hadde anket saken videre til dem.

Mens Guerrero ville ha hele utestengelsesdommen annullert, mente WADA at FIFAs nedkortede karantene måtte justeres tilbake til å gjelde i mellom ett og to år.

14. mai, etter diverse høringer med Guerrero og andre involverte, var det endelig klart for en nye domsavsigelse i CAS. WADA fikk gjennomslag for anken sin, og CAS fastslo at Peru-kapteinens periode uten spilletillatelse skulle vare i 14 måneder.

Omfattende protester

Både FIFA og CAS forklarte i dommene sine at de forsto Guerrero ikke hadde inntatt et forbudt stoff med overlegg, og ei heller forsøkte å fremme egne prestasjoner.

CAS støttet likevel opp under anken til WADA. Den sveitsisk-baserte voldgiftsdomstolen satte FIFAs beslutning til side. De forlenget straffen igjen, og denne gangen ble dommen enda litt strengere enn i første instans. Guerrero skulle nå altså ikke få konkurrere igjen før tidlig i 2019.

I begrunnelsen skrev CAS blant annet at de mente «spilleren må ta på seg noe skyld eller forsømmelse, selv om det ikke er betydelig», og at han burde tatt forholdsregler før han brøt antidopingreglene.

Dette skapte stor oppstandelse i Peru. Titusenvis av fotballfans møtte opp i en støttemarkering til landslagets viktigste spiller på Estadio Nacional i Lima. Selv landets politiske ledelse, med president Martín Vizcarra i spissen, protesterte mot avgjørelsen.

Fotballforbundet i Peru (FPF) og dets leder Edwin Oviedo oppsøkte juridisk hjelp for å få CAS-dommen omgjort i sveitsisk høyesterett. «Krigeren» Guerrero uttalte at han ikke kom til å gå med bøyd hode. Han nektet å gi opp sjansen til å få med seg et VM-sluttspill på tampen av en lang karriere.

- Jeg har spilt med dedikasjon i mer enn 15 år. Jeg spilte den første landskampen min da jeg var 19 år gammel, og jeg har alltid kjempet hardt for å komme til VM. Jeg ga alt for å løfte landet mitt til sluttspillet, og nå kan jeg ikke spille på grunn av noe som er så urettferdig. Jeg er oppriktig lei meg, sa Guerrero i et intervju med New York Times.

34-åringen påpekte at det å se foreldrene sine bli såpass nedbrutt av situasjonen tynget ham enda mer.

- Fotball er livet mitt, lidenskapen min, og dette er den største drømmen min. Ikke ta den ifra meg, var Guerreros budskap.

Nytt vendepunkt

Høylytt engasjement og motargumenter fra landsmenn er på ingen måte uvanlig i dopingsaker. Og det er sjeldent nok til å overbevise det dømmende organet, i hvert fall ikke når dommen faller i andre land enn utøverens eget.

Likevel viste det seg at viljen stjernespissen og det nasjonale fotballforbundet hadde til å kjempe videre ble utslagsgivende til slutt. Godt hjulpet av den internasjonale spillerorganisasjonen FIFpro, og noe oppsiktsvekkende, kapteinene på Perus motstanderlag i VM-gruppespillet.

Det er høyst uvanlig at domsavgjørelser i CAS blir omgjort i sivile domstoler. Like fullt, Guerrero og hjemlandets fotballforbund tok saken videre.

På plass i Sveits' høyesterett i Lausanne innrømmet Guerrero, som i tidligere rettsinstanser, at han testet positivt for benoylekgonin. Det er et derivat, eller enklere forklart et omdanningsprodukt som kan spores etter inntak av kokain. Mens kokain forsvinner fra kroppen raskt, kan benoylekgonin påvises i noe lengre tid etterpå.

Guerrero har hele tiden stått fast ved forklaringen om at han fikk i seg stoffet ved å drikke te brygget på kokablader. Teen skal han ha drukket før Peru møtte Argentina og Colombia i de to siste rundene av VM-kvaliken. Kokate er en lovlig drikk i Peru og flere andre søramerikanske land.

Som støttespillere inn mot ankebehandlingen hadde altså Guerrero denne gangen fått med seg FIFpro. Via spillerorganisasjonen kom dessuten landslagskapteinene til henholdsvis Danmark, Australia og Frankrike med en oppfordring om å la Peru-kollegaen få spille mot dem i VM. Etter CAS-dommen sendte Simon Kjær, Mile Jedinak og Hugo Lloris et felles brev til FIFA med denne anmodningen.

- Peru er tilbake på fotballens ypperste nivå etter 36 års fravær, og vi mener Paolo Guerrero bør få tillatelse til å lede hjemnasjonen sin, og markere det som blir karrierens høydepunkt, påpekte trioen i brevet.

- Etter vårt syn blir det helt feil å utelukke ham fra det som bør blir høydepunktet i karrieren hans - en målsetting han har jobbet såpass hardt for i så mange år - på bakgrunn av et funn som bekrefter han ikke har forsøkt å jukse, og ikke prøvde å forbedre prestasjonen sin med et forbudt stoff, fortsatte VM-motstandernes kapteiner.

Videre anmodet Lloris, Jedinak og Kjær om at Guerreros utvidede utestengelse skulle bli utsatt til etter Peru er ferdigspilt i turneringen.

Fikk gehør

Den sistnevnte løsningen landet også høyesterettsdommer Christina Kiss i Sveits på. Domstolen mente også at Guerrero ikke hadde fått i seg kokain med vilje, eller vist betydelig uaktsomhet.

Det ble samtidig påpekt at en utelukkelse fra spill i VM ville fått store negative konsekvenser for en 34-årig spiller på vei mot høydepunket i fotballkarrieren.

Guerrero får dermed spille i VM. CAS har gjort det klart at de ikke anker høyesterettens avgjørelse.

Utsettelsen betyr likevel ikke at Peru-stjernen slipper unna karantenen etter VM. Retten påpekte at det vil bli tatt stilling til Guerreros anke, som vil ha hele utestengelsen fjernet, når de har mottatt den fullstendige begrunnelsen for dommen fra CAS.

- Rettferdigheten har seiret, i alle fall delvis, sa Paolo Guerrero i en pressemelding etter beslutningen i Sveits' høyesterett.

Han poengterte også at han vil fortsette å kjempe for å bli frifunnet.

- Jeg vil takke de millionene av landsmenn som har støttet meg, på tusenvis av forskjellige måter, men med en fellesnevner: De har støttet meg med en udødelig hengivenhet, konstaterte «Krigeren».

Guerrero passet også på å takke lagkapteinene til Australia, Danmark og Frankrike, i tillegg til FIFA-president Infantino, høyesterettsdomstolen i Sveits, FPF-president Oviedo og advokatene sine for å ha bidratt til å holde liv i drømmen hans.

Det gjenstår å se om peruanerne framstår som like udødelige i Russland-VM, med ham som hærfører.

Kilder: Reuters, New York Times, Perú.21, La República.