RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fotballens svar på Paris Hilton

Sist oppdatert:
Utrolig vakker på overflaten, kjempegøy i korte perioder og omtrent like dyp som en tekopp.

(Spillmagasinet): «Street»-serien til Electronic Arts (eller EA BIG!) har hele tiden dreid seg om å bastardisere idretten som er utgangspunktet. For så vidt helt til sist versjon av basketspillet hvor man rett og slett hadde streetbasket, riktignok med noen sinnsyke moves i ny og ne.

«FIFA Street 3» er derimot en pervertering av fotball på alle nivåer.

Her er fotball som er den rake motsetningen av Drillo-fotballen. Eller, dette er fotball slik Drillo selv ofte spilte det. En ekstra dragning, litt triksing og mer volleyskudd enn på sanda i Brasil. «FIFA Street 3» er ikke fotball, og derfor er det også veldig gøy.

Parodierer spillerne

Spillerne i spillet er tegneserieversjoner av seg selv. Her er Crouch en fyrstikkmann og Rooney ligner på en bokser. De høye spillerne er som tårn og de små som dverger.

Spillet er en serie med tekniske finesser hvor enkelte er slik en spiller drømmer om å gjøre en gang i karrieren. Her gjør du det ti ganger i løpet av en kamp. Kontrollsystemet for finter og annet er også såpass enkelt og intuitivt at du, med en viss kjennskap til sportsspill, vil ha full kontroll relativt raskt.

Det som skal sies er at spillet først og fremst er et angrepsspill. Forsvar er stort sett å håpe på at du takler eller at keeperen din redder. Noe som er stort sett ok, men når du møter Ronaldinho blir det et rent helvete.

Her ser du hvordan Ronaldinho takler ballen

Ingen karrieremodus

Spillmodusene er FIFA Street Challenge, Head to Head og Playground Picks – de to siste med livefunksjonalitet (live får du også World Challenge).

Det du kanskje tror er en karrieremodus (Street Challenge) er dessverre ikke det. Egentlig er det bare en lang opplæring i spillet hvor du etter hvert får tilgang til alle de 250 lisensierte spillerne og alle lagene.

Head to Head er det man ellers ville kalt en vanlig kamp, mens Playground Picks er hvor du og en kamerat velger annenhver spiller (det skal sies at vi vurderte å gi bonuspoeng for muligheten til å plukke hatspillerne sist og se de skuffede ansiktsuttrykkene deres). Spillet fungerer godt live, og man kommer raskt i kampmodus.

Kun én kamp

Problemet er likevel at spillet egentlig er bare en kamp. Da mener vi altså tallet én. Du spiller den samme typen kamp (selv om spillet gir deg enkelte utfordringer – først til 5 eller bare mål med hodet/volley etc) hele tiden.

Det er synd fordi spillet er morsomt å spille. Med en skikkelig karriemodus og muligheten til å lage sin egen spiller så hadde spillet tatt steget over til å være mer enn gøy å plukke opp sammen med en venn på vorspiel til et spill du virkelig ville brukt tid på.

Groovy grafikk

Grafikkmessig kan vi egentlig bare beskrive dette som kult. Animasjonene er utrolige, og selv om alle spillerne har stort sett de samme kroppstypene (inndelt i lang (Crouch), småtjukk (Rooney) eller normal (Gerrard)).

Ok, du ser forskjell på spillerne siden de ligner på hverandre, men man kunne hatt litt mer variasjon i høyde og bredde. Lyden er god, selv om musikken ble noe irriterende etter hvert.

Dette er et spill du sannsynligvis vil bruke en del timer på for å få muligheten til å velge alle lag og spillere, og siden vil plukke fram med venner på besøk.

Med et karrieremodus hadde du brukt mer tid på det, men det er gøy med en kamp i ny og ne på live eller mot venner. Kanskje er det nok, for selve spillet er en så god pervertering av fotball at man nesten kunne drømme om det – spesielt hvis man ser Chelsea mot Liverpool.

Les flere spillsaker på våre spillsider.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere