Gå til sidens hovedinnhold

Fotballøkonomisk kortslutning

Tirsdag starter Champions League igjen. Det betyr gjensyn med Europas beste fotballag, som for eksempel stjernegalleriet til Real Madrid. Som er tema i Bengts Hjørne denne gang. Les mer her!

VG og fotballagent Erik Soler har verdianslått en gitt Real Madrid-ellever til 2.840.000.000 norske kroner (vg.no 16.9.03). Det fremgår ikke hvilken kronekurs de har benyttet, men det samme kan det være. Beløpet er stort, for vi snakker om 2,84 milliarder kroner fordelt på de 11 herrene Casillas–Salgado, Bravo, Helguera, Carlos–Beckham, Cambiasso, Zidane, Figo–Raul og Ronaldo. Hver av spillerne er dermed verdt i overkant av 250 millioner kroner (gjennomsnitt).

Hvis jeg for enkelthets skyld antar at VGs og Solers verdianslag stemmer, er det tilnærmet umulig å slå dette laget. I hvert fall hvis vi skal ta mange fotballinteressertes logikk på alvor. For i særdeleshet mens Champions League-kampene pågår kan man ikke unngå kommentarer som bunner i at det settes likhetstegn mellom spillerens verdi og kvaliteten på det spilleren til enhver tid utfører på banen. Kommentaren ”Vi må forvente noe mer av en spiller som er verdt 250 millioner kroner!” kan derfor ikke være veldig langt unna når CL-spillet settes i gang igjen. Det er en kommentar vi burde sluppet.

For det første: Det er en sammenheng mellom verdsettelsen av og innleggene til en gjennomsnitts Real Madrid-spiller og en ditto Tippeligaspiller, men sammenhengen er ikke så stor. Vi kan bruke en tenkt Brannspiller som sammenligningsgrunnlag (siden denne var i ilden mot LSK i går). Uansett hvor dårlig innlegget til Brannspilleren var ved et gitt tilfelle, kan ikke en tenkt Real Madrid-spiller legge inn 250 ganger bedre – hver gang! (Jeg har for egen regning verdsatt den tenkte Brannspilleren til 1 million kroner.)

For det andre: Vedkommende som har kjøpt og betalt for Real Madrid-spillerne, har definitivt ikke verdsatt ethvert innlegg og skudd, enhver pasning og heading til 250 ganger verdien av Brannspilleren. Det er jo helt andre og mer økonomisk begrunnede regnestykker innkjøperen har utført. I farten nevner jeg inntekter fra draktsalg, publikumsbesøk, tv-rettigheter annen sponsorvirksomhet med videre. Intet stygt sagt om Raymond Kvisvik – som etter mitt skjønn har en stor del av æren for Branns gode høstsesong –, men jeg tviler på at han hadde dratt inn like mye cash for Real Madrid som David Beckham gjør! Men selv ikke ethvert innlegg fra ekspert Beckham er 250 ganger bedre enn ethvert innlegg fra Kvisvik.

For det tredje: Hva er forresten en spiller verdt? Overgangssummer, slik VG har benyttet for noen av de 11, er konkrete summer. Vi vet derfor med sikkerhet at de er verdt summen det er betalt for dem. Forklaringen er enkel: Minst én klubb/person har faktisk betalt denne summen. Ergo er spilleren verdt den summen. Alt annet blir smak og behag. Selv Solers anslag, som helt sikkert er gode fordi han bør kjenne markedet, må tas for det de er; de er anslag.

For det fjerde: Det er to ting det er verdt å huske fra økonomitimene: 1) ABCDEF-regelen og 2) alternativkostnadsresonnementet. 1) er i korthet ”At Besidde Contanter Det Er Finessen”. Noen ganger hjelper det ikke å være loaded hvis man ikke kan hoste opp cash på kort tid. 2) er også ganske enkel: Hvis Real Madrid hadde fått en like god spiller med samme inntektspotensial som Beckham til 1 million kroner – for eksempel Kvisvik eller, ikke å forglemme, eks-VIF-spiller Pa Modou Kah – må vi tiltro klubben at den ville gjort så. Det skal tross alt litt til å tjene inn et ekstrautlegg på 249 millioner kroner!

Kort sagt: Selvfølgelig er Real Madrid-spillerne gode og selvfølgelig skal vi forvente mye av dem. De er jo verdensstjerner. De kan blant annet slå innlegg, dempe, heade, skyte og finte bedre enn de fleste. Men derfra til å hevde at enhver utførelse av de nevnte ferdighetene skal ha 50 ganger bedre kvalitet enn en spiller som verdsettes til 5 millioner kroner eller 250 ganger bedre kvalitet enn en spiller som verdsettes til 1 million kroner, er jevngodt med en fotballøkonomisk kortslutning.

Forresten: Kan Real Madrid bare øse ut penger og kjøpe seg suksess? Svaret er tilsynelatende ja til det første. Det gjenstår å se om de får til det siste, for jeg antar at CL-seier inngår blant suksesskriteriene. Kan ikke Real Madrid gå konkurs? Det burde de jo kunne, men der må jeg lene meg på ”svaret” til Johan Cruyff da han en gang ble spurt av journalist om dette: Kan du se for deg den spanske serien uten Real Madrid? var motspørsmålet til Cruyff. Siden journalisten ikke kunne det, fortsatte Cruyff: Da har du vel allerede svaret på ditt eget spørsmål!

Til slutt: Skal vi bli enige om å droppe sammenligninger mellom spillernes verdi og spillernes ferdighetsutførelse fra og med i kveld! I motsatt fall opprettholdes kortslutningen. For selv ikke kremen av fotballspillere kan til enhver tid forventes å leve opp til det en klubb/person måtte ha funnet det for godt å verdsette dem til. Sånn er det bare.

BENGT ERIKSEN

Reklame

Årets julegave? Ball-genseren er tilbake!