Du leser nå den første artikkelen i Nettavisens nye artikkelserie om det vi har valgt å kalle «tøffe idrettsjenter».

Her får du møte kvinnelige utøvere med to ting til felles, de elsker idretten sin og nekter å la seg stoppe av fartsdumper på veien.

I dag: Nora Kollerød Wold.

Fredrikstad-jenta er en del av rekrutteringslandslaget for sprint og hekk 2019, en stor prestasjon i seg selv.

Oppdaget blod i avføringen

Men den blir enda større når man ser hva 21-åringen har lagt bak seg av motgang.

Vi hopper tilbake til 2015.

Nora sliter med å få kroppen til å fungere, og den da 18 år gamle jenta oppdager plutselig at hun har blod i avføringen.

Det går en måned før hun våger å fortelle det, og formen blir bare verre og verre.

Opp mot 15 ganger hver natt må hun på toalettet. På dagtid er det like ille, hun må på do hele tiden.

Måtte lyve for venner

Plutselig er hverdagen totalt snudd på hodet for den ambisiøse østfoldingen. Både idretten og hverdagslivet rammes hardt og brutalt.

Når vennene spør om hun vil være med på noe, finner hun på unnskyldninger og takker nei.

Hun er helt avhengig av å hele tiden være i nærheten av et toalett, ellers vet hun at det vil gå galt.

Derfor blir det til at hun ofte sitter alene hjemme når vennene har det gøy andre steder.

Også på skolen melder problemene seg. Uten at noen vet hva hun sliter med, forsøker hun å late som ingenting.

Når hun skal ta eksamen i spansk, må hun så mye på do at hun får sterke smerter i magen. Men i frykt for hva eksamensvaktene og de andre elevene skal tro, tør hun ikke si fra.

- Jeg husker jeg tenkte at jeg bare måtte bli ferdig og komme meg hjem, minnes hun.

- Trodde jeg skulle besvime

På imponerende vis besto hun likevel den gangen, men til slutt ble det umulig å skjule problemene.

- Jeg var slapp, svimmel og trodde jeg skulle besvime på skolen flere ganger, forteller hun.

Legene sliter med å finne ut hva som feiler den unge jenta. Plutselig, sent en lørdag kveld, får Noras mor en telefon fra legen.

Budskapet kan ikke misforstås: Hun må ta med seg Nora og reise til akutten så fort som overhodet mulig.

- Pappa hylgråt

Legene ser på prøveresultatene og finner ut at hun har ulcerøs kolitt, en tarmsykdom som fører til at tykktarmen tømmer seg oftere og forårsaker diaré og blødninger.

Nora får skrekkbeskjeden:

«Du er så syk at du nok aldri vil stå på startstreken igjen.»

- Det var ikke en gøy beskjed å få, men pappa tok det tyngst. Jeg har aldri hørt ham gråte før, men da han fikk den beskjeden kom han ned på rommet mitt og hylgråt. Han sto nesten og skrek. Man blir hjelpesløs, forteller hun.

Hun blir liggende på sykehuset i flere måneder den sommeren og får total treningsnekt av legen.

Den atletiske jenta, som lenge har vært topptrent, er plutselig så svak at hun ikke klarer å holde følge med faren på en 500 meter lang gåtur.

Kreftene er ikke der, rett og slett. Vekta raser nedover, og på sitt verste veier hun bare 40 kilo som 18-åring.

Men hun gir ikke opp, og mens hun ligger i sykesenga bestemmer hun seg av alle ting for å sette opp et treningsprogram.

Syk og svak presser hun seg gjennom noen få øvelser, fast bestemt på å vise at legene tar feil.

- Ikke mange så meg på mitt verste

Så snur det. Frode Lereng, Noras lege på sykehuset, finner til slutt en medisin-kombinasjon som fungerer. Plutselig holdes sykdommen i sjakk og Nora blir sterkere og sterkere.

- Det var ikke mange som så meg da jeg var på mitt verste og svakeste. Jeg var utrolig streng mot meg selv da jeg skulle prøve å komme tilbake, og jeg var sikkert litt for streng. Men jeg setter stor pris på at kroppen fungerer så bra som den gjør nå, sier hun i dag, snaut fire år etter hun fikk den kroniske sykdommen.

Hun har fortsatt dårlige perioder, og det hender hun er sliten og har vondt i kroppen.

Da hun løp stafett i senior-NM for et par år siden hadde hun så vondt i leddene at hun ikke klarte å holde stafettpinnen. Det går opp og ned når man har ulcerøs kolitt.

Men hun er fast bestemt på å se glasset som halvfullt.

- Jeg tror jeg er ganske heldig som lever et nokså normalt liv nå, sier hun.

- Sier mye at hun motbeviste legene

De siste årene har hun tatt nye steg i friidretten. Hun har fått delta i U23-EM, tatt sølv i nordisk-baltisk U23-mesterskap og var på pallen i 2017-NM på 400-meter hekk for seniorer.

- Å motbevise legene sier mye om Nora. Hun er en ordentlig fighter, sier trener Zdenko Vojvodic til Nettavisen.

Han har jobbet tett med henne de tre siste årene og fulgt kampen mot sykdommen tett.

Vojvodic mener det er få som hadde taklet motgangen på samme måte.

- Det var ikke mange som trodde at hun skulle komme tilbake etter år med sykdom, men hun ga aldri opp. Hun prøvde flere medisiner til hun fant det som fungerte for henne og som gjorde at hun kunne gjennomføre treningsøktene. I hele perioden med sykdom ville hun trene når hun følte seg bra, og det fikk hun til, sier treneren.

I 2018 ble det nye personlige rekorder både på 400-meter og 400-meter hekk, og hun har spist opp over sekundet på sine personlige bestenoteringer de siste årene.

Nylig fikk hun belønning i form av at hun er tatt ut på en toppet satsingsgruppe hos Olympiatoppen Øst, der hun danner et team med bare en håndfull utøvere.

Som hun selv sier: Endelig går ting på skinner igjen.

Hovedmålet i år er U23-EM, og alt ligger til rette for at hun kvalifiserer seg dit. Tidskravet er for lengst innenfor rekkevidde.

- En deilig følelse

Nå trener hun mellom 18 og 21 timer i uken, og rekker i tillegg å studere sykepleie ved høgskolen i Østfold ved siden av. Kroppen fungerer bra, endelig.

Zdenko Vojvodic mener idretten ble en gulrot for at Nora skulle overvinne sykdommen, og mener den ga henne fysisk styrke og psykisk støtte.

Han er svært imponert av at Fredrikstad-jenta har kommet tilbake, og mener hun nå legger ned den nødvendige innsatsen som skal til for å nå potensialet som alltid har ligget der.

- Hun trener flittig og oppnår bedre og bedre resultater. Hun har klart å forbedre resultatene sine hvert år de siste fire årene, og det siste året løp hun nesten ett og et halvt sekund bedre enn året før, og det er imponerende, sier han.

- Det er en veldig deilig følelse at jeg nå løper fort igjen. Det har ikke vært en selvfølge, sier Nora selv.

Vel vitende om at det er i motbakke det går oppover.