Gå til sidens hovedinnhold

Godt Norge ikke vant 3-0

ULLEVAAL STADION (TV 2 Nettavisen): Norge tok sin sjette strake seier under Åge Hareides ledelse onsdag kveld, men det er jammen godt de ikke vant 3-0.

Norge vant til slutt 3-2, etter at Russland fikk lov til å score to relativt enkle mål mot slutten av kampen. Man skal selvsagt juble over et norsk lag som vinner, som tør å gå i angrep, som skaper målsjanser, som omsetter sjansene i mål, og som endelig underholder igjen. For det var definitivt morsomt å se på det norske landslaget onsdag kveld.

Smittsom entusiasme
Det ble ikke så altfor mange 100 prosents sjanser ut av det norske spillet, men igjen, og for sjette gang på rad, spilte Norge med en selvtillit, en tro på egne ferdigheter, og en sprudlende smittsom entusiasme som til slutt resulterte i seier over et godt europeisk fotball-lag.

DET skal man alltid ta med seg.

Men Norge skal være glade for at Russland fikk med seg to mål fra denne kampen. Det hadde de nemlig fortjent. 3-0, slik det med litt mer kynisk norsk spill faktisk kunne ha blitt, høres ut som enveiskjøring, som om vi var totalt overlegne. Det var vi ikke. 3-0 kunne ha skapt en falsk følelse av at vi over natten var blitt vanvittig gode.

Selvtillit og tro på egne ferdigheter kommer man selvsagt langt med. Men det er i medgang det er viktig å beholde bakkekontakten. Ja, vi er blitt bedre, men det norske landslaget flyter på en medgangsbølge nå som garantert vil treffe land før eller siden. Stang inn kommer til å bli stang ut. Det må vi være forberedt på.

Det er litt farlig å si det, men det hadde nesten vært sunt om Norge tapte snart.

Defensiv fokusering
Russland kunne ha tatt ledelsen i første omgang. Bare en benparade av Thomas Myhre forhindret det. Det norske laget slapp også russerne farlig lett til på vår egen banehalvdel flere ganger, og et bedre lag ville ha utnyttet mulighetene.

Nettopp derfor er det grunn til å se på onsdagens seier med et fornøyd smil, men samtidig være raske til å vende fokuset mot det Norge er avhengige av for å kunne bli bedre.

Offensive kvaliteter er det nok av i det norske laget. Magne Hoset har en pasningsfot ethvert landslag i verden ville ha misunt Norge. Vi har både spisser og midtbanespillere som scorer mål, i tillegg til at både Ole Gunnar Solskjær og John Carew mangler litt på toppformen. Framover er det ingen grunn til å være bekymret, slik det norske laget våger å spille nå. Det er bakover på banen problemene til dels er svært store.

Særlig er mellomrommet mellom midtbanen og forsvaret et utpreget problemområde. Her kommer motstanderne altfor lett til. Nonchalansen som Norge til tider opptrådte med mot Serbia, hang litt igjen mot Russland, særlig i 1. omgang. Hele sju ganger mistet det norske laget ballen på egen banehalvdel før hvilen, ikke nødvendigvis på grunn av hardt russisk press, men på grunn av for dårlige eller vanskelige norske løsninger.

Gjøre det enkelt
Tro på egne ferdigheter er noe av mest vesentlige Åge Hareide har prentet inn i det norske laget. Det er vel og bra. Men i forsvaret MÅ det gjøres enkelt. Vidar Riseth, for eksempel, spiller med en altfor høy risiko. Det blir fort en dragning ekstra der en pasning framover på banen så absolutt hadde vært å foretrekke.

Midtbaneleddet er et godt stykke unna å være noen forlenget arm for forsvaret. Vi savner det defensive ankeret, den Bent Skammlesrud-liknende spilleren, som plukker opp ballene i mellomrommet og som leser motstandernes trekk før ballene blir spilt. Det har vi verken i Magne Hoset eller Martin Andresen.

Norges høyre kant er også et uløst problem for Åge Hareide. Hassan El Fakiri er en altfor stor usikkerhetsfaktor defensivt, og Thorstein Helstad er ingen utpreget kantspiller. Her trenger vi mer trygghet og kreativ kraft. Jan Gunnar Solli hadde et godt innhopp på kanten, men hører mer hjemme på midten.

Vi savner en Jan Derek Sørensen i toppform. Et Norge som klarer å komme rundt på kantene i større grad og slå innlegg foran mål, vil utgjøre en trussel mot ethvert lag i Europa.

Betyr lite
Ja, vi har vunnet seks kamper på rad, og den spillegleden og entusiasmen i det norske laget, er herlig å være vitne til. Men foreløpig har vi ikke spilt om et eneste poeng som betyr noe. Åge Hareide og resten av laget er midt i en læringsprosess som blir viktig fram mot VM-kvalifiseringen begynner til høsten.

La oss håpe de lærer seg følgende: hvordan de skal spille offensiv og god fotball uten at det går på bekostning av det defensive fundamentet. Klarer de det, kommer Norge til å fortsette å vinne fotballkamper.

Også når det betyr noe.

Reklame

Slik forvandler du mobilen til et kraftig varmekamera

Kommentarer til denne saken