RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Det mentale holder meg igjen

Sist oppdatert:
- Den mentale biten holder meg igjen, sier Henrik Bjørnstad (28).

GÖTEBORG (Nettavisen): Bjørnstad sitter i en sofa på et hotell i Göteborg. Han har reist helt fra Florida for å delta i en turnering. Ikke golf, men poker.

Han går sine egne veier, Henrik Bjørnstad. Det har han alltid gjort.

Denne uka fylte han 28 år. Han har vært profesjonell golfspiller i ti år, og Norges beste i faget omtrent like lenge. Likevel mener han selv at han sliter med å få ut potensialet sitt. Og jeg tror han har rett.

Henrik har et imponerende slagrepertoar, men får sjelden alle delene av spillet til å sitte. De gangene han først gjør det, er han fryktinngytende god.

- Han har et fantastisk stort potensial. Når han setter sammen alt, er han i verdenstoppen, sier Jan Erik Aalbu til Nettavisen.

Aalbu var sportssjef i golfforbundet da Bjørnstad ledet PGA-turneringen Buick Invitational i slutten av januar i fjor. Han startet den siste runden i San Diego på 12. plass, men da han rundet ni hull på 32 slag, fire under par, ledet han hele turneringen. Foran Tiger Woods, Phil Mickelson og Sergio Garcia.

Det taklet han ikke. Tre strake bogeys i starten av de siste ni ødela alt. Han endte på 10. plass.

«Det var så man ikke trodde det man så eller skrev. En nordmann – i ledelsen – på PGA-touren? Kunne det være mulig?»

Fra Nettavisens artikkel 29. januar 2006

- Han ledet over Tiger Woods. Han ledet «hele dritten». Det viser at han har golf i seg til å være en av de 50 beste i verden, mener Aalbu.

Men Bjørnstad er ikke blant de 50 beste i verden. Han er ikke engang på PGA-touren lenger, han spiller på Nationwide Tour. Eller B-nivå, om du vil. Hva skyldes det? Jeg sitter i den samme sofaen som Henrik Bjørnstad for å finne svaret på akkurat det spørsmålet.

- Det er nok den mentale biten som holder meg igjen, sier Bjørnstad.

Det er åpenhjertig. Jeg trodde kanskje at han ville bruke ord som lå nærmere «uflaks» eller «urutinert» i synonymordboka.

- Jeg har mye å jobbe med mentalt; med å kunne slappe av litt mer, med å ikke bli for perfeksjonistisk.

Det slår meg at vi nettopp fant nøkkelordet. Perfeksjonisme. Så vi snakker litt mer om perfeksjonisme. Henrik forteller at han blir frustrert, ofte til og med forbanna, hvis ikke slagene sitter perfekt.

Og mens vi sitter her på hotellet, kommer jeg til å tenke på at dette Henrik nå snakker om, er akkurat det samme som storebroren Marius fortalte meg noen timer tidligere.

«Han tar ikke av når det går bra, men når det går dårlig, merker jeg at han tar det tungt»

Storebror Marius Bjørnstad

- Han tar nedturene personlig. Han tar det tungt. Jeg merker det mye tydeligere når det går dårlig med Henrik enn når det går bra. Han tar ikke av når det går bra, men når det går dårlig, merker jeg at han tar det tungt, sa Marius.

Perfeksjonisme. På godt og vondt. Det er perfeksjonismen til Henrik Bjørnstad som har gjort ham så god, og det er ironisk nok perfeksjonismen som nå hindrer ham i å bli bedre.

- Det preger meg veldig mye når det går dårlig. Jeg er et konkurransemenneske. Golfen er viktig for meg, det er ikke bare jobben min. Følelsen av å mestre spillet er viktig. Når jeg ikke har den, selv om jeg spiller grei golf, er det frustrerende. Fordi jeg ikke spiller sånn golf som jeg vil spille.

- Når jeg havner bak i mølja med spillere som jeg føler er dårligere enn meg, og jeg ikke kommer noe videre, da river jeg meg i håret. Det er frustrerende, sier Bjørnstad.

Han fremstår som ganske annerledes enn de fleste andre idrettsutøverne jeg har intervjuet. Han er imøtekommende, blid og han lytter til spørsmålene før han tar seg god tid til å svare. En ydmyk idrettsutøver. En sjeldenhet.

Men jeg lar meg ikke lure, og det skal ikke du som leser heller gjøre. Selv om hans største utfordring som golfspiller er det mentale, og selv om han har en rolig og beskjeden væremåte, er det ingenting i veien med selvtilliten. Den står i stil til potensialet, for å si det sånn.

«Du må være entusiastisk når du selger en idé til Henrik. Hvis han ikke liker det, kan du bare glemme det. Men hvis han først kjøper den, så kjøper han den 100 prosent»

Jan Erik Aalbu

- Han er snill, egen, sta, omtenksom og målbevisst. Har han bestemt seg for noe, bryr han seg ikke så mye om hva andre sier. Kanskje bortsett fra hva jeg sier, sa Marius da jeg ba om en beskrivelse av mennesket Henrik Bjørnstad.

Aalbu sier noe av det samme:

- Henrik er stille. Veldig beskjeden og sjarmerende. Han er en type som vet hva han vil, og er ikke en mann som trives i et system med mange regler og forpliktelser. Han er veldig omtenksom og liker å ta vare på de rundt seg.

- Hvor god kan du være hvis alt klaffer, Henrik?

- Da vil jeg hevde meg veldig bra. Det er akkurat det som er greia. Jeg føler at jeg er veldig, veldig god.

Der har vi selvtilliten hans, ja. Det er ikke snakk om selvskryt. Henrik tror det virkelig selv, og som dere har lest, sier de rundt ham det samme. Han er veldig, veldig god.

- Jeg er veldig trygg når jeg sier det. Det er også derfor jeg blir så frustrert når jeg ikke får det til. Jeg skal ikke være nedi der. Jeg skal spille bra golf, jeg. Og da jeg spilte den golfen jeg gjorde i fjor, og ledet den PGA-turneringen med ni hull igjen, var det ikke sånn at jeg følte at «nå går det helt sinnssykt bra her». Det var bare det at jeg spilte spillet mitt, jeg spilte sånn jeg bør gjøre. Og jeg ledet.

Henrik om:

Seg selv: - Jeg er veldig rolig. Tenker veldig mye. Altfor mye. Tar kanskje ting litt for mye på halvspretten, som Aalbu sier. Veldig dårlig til å planlegge. Jeg kan begynne å pakke ti minutter før taxien kommer.

Køller: - Jeg har nok en 30 køller på samvittigheten, om ikke mer. I England i 2002 skulle jeg slå vekk en kongle i skogen, og knakk putteren. Så jeg putte resten av runden med sandwedgen. Det gikk faktisk bedre; jeg gikk to under par på de siste ti hullene.

Damer på herretouren: - Det er greit av og til. Det Annika Sörenstam gjorde, var kjempebra. Hun var overlegen på dametouren og ville se hvordan hun greide seg mot gutta. Da hun misset cuten, holdt det for henne. Det er ikke noe tvil om at Michelle Wie er en fantastisk golfspiller. Men det blir litt mye. Det holder når hun har misset cuten 10-12 ganger.

- Hvordan takler du medgang?

- Det er et veldig stort sprik. Det er vel et problem jeg har; At jeg er veldig positiv når alt går bra, og helt i kjelleren når ting går dårlig. Hvis jeg kunne vært mer på det jevne, hadde alt vært bedre, tror jeg.

Marius Bjørnstad, som selv er en dyktig golfspiller, var optimistisk på brorens vegne da jeg snakket med ham.

- Jeg har aldri vært i nærheten av det han driver med. Henrik slår fantastisk bra. Det legger andre spillere merke til. Han har en bra drive, han er en veldig bra putter, han er god på nærspill og bunkerslag er også en styrke. Men han kan godt gjøre ting litt enklere.

- Jeg tror - hvis han kan lære seg å akseptere at han ikke slår det perfekte slaget hver gang - at det vil gå veldig bra.

Sier altså Marius.

Så langt i karrieren har Henrik Bjørnstad spilt inn cirka ni millioner kroner. Han har ingen turneringsseirer, og andreplassen i Hongkong i 2002 er fremdeles det nærmeste han har kommet.

Den prestasjonen han så langt er mest fornøyd med, er å kvalifisere seg for PGA-touren. Da spilte han stabilt over lang tid, og gikk 14 runder på rad på par eller bedre.

Sesongen 2007, altså den vi er midt inne i nå, har ikke vært spesielt vellykket så langt.

- Jeg har hatt en sånn sliteperiode i ett år nå, før jeg nettopp begynte å spille bra igjen. Noen runder har vært forholdsvis greie og noen turneringer har vært ok, men spillet har ikke føltes bra i det hele tatt. Men nå føles det bra igjen, sier Henrik.

Underlig nok løsnet det da han åpnet med en trippel bogey i den forrige turneringen han spilte. Tre over par etter ett hull ble til to under par etter 18 hull. Det vitner om mental styrke.

- Hva skjedde?

- Jeg har vært på en evig leting og prøvd alt mulig rart av teknikker for å finne tilbake til den følelsen jeg hadde i 2005. Så ble jeg lei. For en måned siden tenkte jeg «nå gidder jeg ikke å surre mer med teknikken. Nå skal jeg bare spille golf og ikke tenke mer på det». Da løsnet det, forteller drøbakgutten.

Den forrige turneringen, som altså startet med en trippel bogey, ledet Henrik etter to runder av Henrico County Open i Virginia. Men så gikk det skeis igjen, da lukten av seier kom snikende.

En ting Henrik Bjørnstad skal gjøre annerledes fremover, er å reise oftere hjem til Norge.

- Det er ikke bare lett å bo i USA. Jeg savner venner, jeg savner familien, og jeg er veldig glad i å være hjemme i Norge. Spesielt når det butter tenker jeg «er det verdt det?». Det er golf hver dag og innimellom får man liksom ikke noe igjen for det.

Hørt det før? Jo, det stemmer nok. Henrik Bjørnstad hadde de samme tankene da han befant seg i Paris sommeren 2004. Men følelsen var sterkere den gang. Så sterk at han la opp.

- Jeg satt i Paris, på et kjedelig golfsted og tenkte at «nå holder det, faktisk. Dette er ikke moro». Jeg husker at følelsen av å ikke ha en reise på agendaen var befriende. Jeg følte meg endelig fri.

Plutselig, da karrieren skulle ta det neste skrittet mot toppen, jobbet Henrik Bjørnstad som snekker. Han spilte litt golf med kompisene innimellom, men hadde ingen glede av det.

- Det ga meg ingenting. Men så kom en engelsk trener, en venn av en kompis av meg, på besøk. Og han hadde noen helt nye, tekniske ting som jeg aldri hadde prøvd før. Vi prøvde det utpå gressplenen, sier Henrik og smiler.

Interessen for golf var tilbake. For fullt.

- Jeg fikk en enorm glød, en barnslig glede, igjen. Jeg begynte å vaske køller på kvelden og den stilen der. Det var naturlig å begynne å spille igjen.

- Hvor lenge vil dette vare?

- Det vet jeg ikke.

- Kan det være slutt neste år?

- Nei, det kan det ikke. Tror jeg. Jeg synes det er morsomt å spille golf, men jeg må ha noen resultater. Forhåpentligvis spiller jeg bra nok til at de kan komme.

Han tar meg i hånden, og jeg takker for intervjuet. Nå er det tid for turnering. Ikke golf, men poker. Ti timer senere er han slått ut av sin første pokerturnering. Men bare vent – han blir nok god i det også.

Bjørnstad går nemlig sine egne veier. Det har han alltid gjort. Og det er han usedvanlig flink til.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere