RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Det heftigste kvarteret

Sist oppdatert:
«Er det en nordmann som har hacket pgatour.com?» Spørsmålet ble stilt i en artikkel 29. januar i år.

Det er mye jeg ikke forstår her i verden.

Hvorfor noen med Gud i baklomma går hen og dreper en hel masse folk, hvorfor de er så hellig overbevist om at akkurat deres syn på verden er det rette, hvorfor urmakere flest ikke kan ha en klokke som går riktig utenfor sjappene sine, hvorfor jula begynner i september, hvorfor noen bare kaster en ferdigrøkt (ikke nødvendigvis) sneip fra seg på bakken, hvorfor noen dedikerer livet sitt til å finne ut hvor ofte og hvor lenge meitemark har sex, hvorfor noen faktisk velger å sette den første heroinsprøyta, hvorfor småbarn er pukka nødt til å våkne før Aftenposten blir levert om morgenen, hvordan fly faktisk kan fly, hvordan i huleste Edvard Grieg klarte å komponere A-molls-konserten, og hvordan det er mulig å ha så kontroll over en ball som ikke skal veie mer enn 45,93 gram eller ha en diameter som er mindre enn 42,67 millimeter.

Det var derfor det tok litt av for meg en kveld sent i januar i år. Henrik Bjørnstad var, i sin andre turnering på PGA-touren, i ledelse når det gjensto ni hull å spille. Jeg var småsyk den kvelden, hadde hyppige rundetider inn på rommet der kvaliteten på avtrekksviften er av en viss betydning, men var så oppslukt i vår beste golfspillers slag av denne ikke så spesielt store ballen, at det ikke spilte så veldig stor rolle. Jeg har spilt golf i noen år selv, og vet hvor vanskelig det er å få kontroll over den lille ballen. Få den til å gjøre akkurat slik jeg vil og ser for meg i hodet før jeg stiller meg over den, klar til å slå. Og her var altså Henrik Bjørnstad, som bare et halvt år tidligere hadde slått spiker isteden og tjente til livets opphold som snekker, i kamp med Tiger Woods og resten av verdenselten.

Ikke bare i kamp med: han var i ferd med å slå dem. Alle sammen.

Under følger et kort utdrag av noe av det jeg skrev mens jeg fulgte nordmannen live:

”Er det noen som tror på det jeg skriver nå? Henrik Bjørnstad leder - alene - etter sju spilte hull! Jeg sitter her og skriver - med diare i kroppen - med det er jo pokker meg noe av det heftigste jeg har vært med på. Er det en nordmann som har hacket pgatour.com?”

Nå kollapset Henrik en smule på back nine, og jeg klarte ikke å bekjempe den småskuffede følelsen jeg satt igjen med da han «bare» ble nummer ti. Tiger Woods vant turneringen for fjerde gang, men Bjørnstad hadde vist at han kunne klippe Bermuda-gress sammen med de store. Han hadde, i hvert fall i tre og en halv runde, komplett kontroll over den lille ballen. Kølle og ball var i ett, et fellesskap man må ha spilt golf selv for å forstå rekkevidden av, gitt samspillets vanskelighetsgrad og finurligheter.

Jeg glemmer i hvert fall ikke følelsen da jeg feber- og magesjuk praktisk talt rev fjernkontrollen ut av hendene på min kjære, skrudde på Viasat Sport (nå SportN) i håp om å få et glimt av vår beste terrengcrocket-spiller. Han dukket selvfølgelig aldri opp på skjermen, men han ledet turneringen i et kvarters tid.

Det var det heftigste kvarteret i sportsåret 2006. I hvert fall for meg.

Her kan dere lese saken jeg skrev i etterkant av runden, og ikke minst gjenoppleve dramatikken hull for hull.

Jeg får en del mail og kommentarer av lesere. Som regel er det folk som reagerer på bloggene mine, og som mener jeg er en dust, som vet hvor jeg bor, og som skal oppsøke alle bokhandler i verden for å brenne alle bøker jeg skriver – hvis jeg skulle bli antatt noe sted for noe verk. Underveis på den siste runden rant det inn av mailer fra folk som ville kommentere sammen med meg, ikke mot meg. Og det er godt det finnes slike øyeblikk også for en som legger hodet på blokken.

Henrik Bjørnstad fikk en sjekk på 117.300 for bragden, men klarte aldri å følge opp prestasjonene han hadde innledningsvis på året. Han endte utenfor de beste 150 spillerne på pengelisten, og til alt overmål fikk han ikke engang forsøkt seg i kvalifiseringen til neste års PGA-tour på grunn av kluss med søknadspapirene. Han må isteden friste tilværelsen på Nationwide Tour neste sesong.

Et gedigent antiklimaks, naturligvis, men Henrik kommer tilbake. Han har vist at han hører hjemme blant de beste, og når det skjer igjen, sitter jeg klar ved tastaturet.

Med eller uten diaré¿

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere