RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tutta fryktet for karrieren

Sist oppdatert:
Suzann Pettersen innrømmer at hun tvilte på om hun ville komme tilbake på golfbanen igjen.

Suzann gikk til topps i helgens McDonald's LPGA Championship etter en fantastisk sisterunde søndag på 67 slag - fem under par. Veien fram til verdenstoppen har vært tung for Tutta, siden hun har slitt mye med skader. Ryggplagene hun hadde for et par år siden, var så ille at hun en tid fryktet at hun ikke ville være i stand til å spille golf igjen.

Svenskene imponert: «Noryeah»

- Jeg spilte ikke på åtte måneder. Det var vanskelig. Men jeg satte meg mål. Når du ligger på sofaen, så er målet å begynne å gå. Når du begynner å gå, vil du begynne å gå i flere timer, og når du klarer det, så er målet å begynne å løpe. Og når det skjer, vil du opp på sykkelen og så vil du begynne med vekttrening. Alt handlet om å sette seg mål, og klare dem. Ja, det var en tvil om jeg noen gang skulle klare å spille golf igjen, men jeg hadde bra folk, gode leger og mange som støttet meg underveis. Nå føles det fantastisk, og jeg tror jeg kanskje setter mer pris på hver dag nå når jeg er frisk, forteller Suzann i seiersintervjuet på lpga.com.

Les også: - Kan nesten ikke tro jeg vant

Helgens seier smakte ekstra godt for Suzann, siden det var en major-turnering, og siden hun skuslet vekk muligheten til å vinne i den forrige major-turneringen Kraft Nabisco Championship. Da ledet det norske golfesset med to slag da det gjensto fire hull. Så kollapset Tutta en smule, og seieren gikk til Morgan Pressel isteden.

Publikum gispet
Under helgens turnering var det mange som lurte på hvordan Suzann ville takle å lede med ett slag når det gjensto kun ett hull å spille. Hun spilte seg imidlertid greit opp på greenen på par-4-hullet, og trengte «bare» å toputte fra ni meter.

Da hun sto over sin første putt, ble det stille blant publikummerne. Plutselig gikk hun et skritt tilbake. Publikum ved Bulle Rock Golf Course gispet. Tankene gikk trolig til Tuttas mentale kollaps i Kraft Nabisco. Karrie Webb, som var den eneste som kunne velte Tuttas seier, sto på den andre siden av greenen og bivånet det hele med stor interesse.

Så stilte Suzann seg over ballen en gang til. Men det var ingen grunn til å tvile på om Tutta ville takle presset denne gangen. Den første putten stanset bare noen centimetere fra hullet, og hun kunne enkelt dytte den inn for par.

Suzann gikk med andre ord til topps i McDonald's LPGA Championship - ett slag foran Karrie Webb.

- Annerledes følelse
Selv om Suzann Pettersen innrømmer at hun kjente presset på back nine, og særlig på de siste hullene, var det en helt annerledes opplevelse nå enn major-turneringen i mars.

- Jeg følte meg helt annerledes. Jeg var ikke i nærheten av å kjenne de følelsene jeg gjorde den gangen. Nå beviste jeg for alle at jeg kan faktisk klare det og vinne en major. Det har ikke helt gått opp for meg ennå. Men det er definitivt en deilig følelse å stå på greenen alene og løfte trofeet. Det føltes like godt som det gjorde på Kingsmill (der hun vant Michelob Ultra Open, red.anm.), sier Tutta videre.

Og slik forklarer Tutta hvordan hun forberedte seg mentalt til denne turneringen med tanke på kollapsen i den forrige.

- Spillet er vanskelig nok som det er, så det handlet bare om å forsøke å slå det enkleste slaget. Hvert slag kom ut akkurat som jeg planla det, så det var ganske deilig. Jeg har også følt meg bra med putteren denne uka. Jeg kunne liksom se alle linjene, og det var bare et spørsmål om riktig hastighet eller ikke, sier hun.

Press fra Webb
Suzann hørte jubelbrølet da Karrie Webb senket sin birdieputt på det 18. hullet.

- Jeg spurte caddien min om det var en birdie, fordi jubelbrølet var så høyt, og han sa ja. Men jeg tror vi hadde spilt det siste hullet på samme måte. Målet var å treffe midt på greenen, og jeg hadde en god toputt for å vinne. Det viktigste var putten jeg senket på det 17. hullet. Det gjorde det litt enklere.

Hun innrømmer at hun kikket opp på ledertavlen underveis i løpet av den siste runden.

- På front nine forsøkte jeg bare å komme inn i en god rytme og slå gode golfslag og gi meg selv muligheter. På back nine kikket jeg selvfølgelig på ledertavlen, og jeg kunne se at en rekke spillere spilte godt. Men jeg følte meg bra på back nine også. Jeg traff fairwayene, noe som var et hovedmål for meg. Jeg satte meg i posisjon til å slå gode jernslag. Men jeg var veldig lettet da jeg traff fairwayen på det 18. hullet. Da visste jeg at jeg kunne klare det.

Ny putter
Suzann brukte en annen putter enn hun normalt gjorde, en putter hun fikk av Pro-Am-partneren hun spilte med dagen før turneringen startet.

- Jeg så på den, og tenkte: Wow, den gjør akkurat hva jeg ønsker at den skal gjøre. Så jeg bare overtok den. Det var den eneste grunnen. Jeg bytter sjelden ut utstyret mitt i løpet av sesong, men når du føler deg bra med noe, så bør du gå for det. Og det var det jeg gjorde.

Og nei, hun betalte ikke mannen, som for øvrig heter Tom Elliott, for putteren.

- Men jeg kjøpte en ny en til ham, sier hun.

Suzann har, i tillegg til de to seirene i år, også to 2. plasser. Hun innrømmer at hun begynner å bli vant til å være en av favorittene. Og presset taklet hun prima.

Trener for slike situasjoner
- Å gå ut i siste ball - det er der du ønsker å være i enhver major og i enhver turnering. Det er slik du bygger erfaring og utvikler spillet ditt. Du ønsker å være under press. Det er det du trener for hver dag. Og det er en god test. Noen ganger så vil du klare det, og andre ganger vil du ikke. I dette spillet vil du antakelig ikke klare det oftere enn du gjør det. Så det handler om å sette pris på seirene når du til slutt får dem.

Og hva er så neste mål?

- US Open. Det er vår neste major. Nå skal jeg kose meg denne uka, lagre de gode minnene og spille Rochester som oppvarming. Så skal jeg være klar igjen.

Hovedmålet er, som det alltid har vært, å bli best i verden.

- Jeg tror jeg kan bli den beste spilleren i verden. Men jeg trenger tid. Hvis jeg fortsetter som dette, så hjelper det selvsagt. Det hjelper på selvtilliten min. Når du først har det, så føler du at du kan vinne hver uke. Men det har vært noen gode måneder. Jeg må justere målene mine hele tiden, fordi jeg har oppnådd det jeg ønsker å oppnå. Jeg må bare se framover. Se utfordringene i alt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere