Verdens tøffeste bane

Greenen på første hull ligger rett ut mot Stillehavet.

Greenen på første hull ligger rett ut mot Stillehavet.

Den har navn etter en sjørøverkikkert og stjeler slag som en pirat. Nettavisen har testet Spyglass Hill, skrekkbanen for golfproffene i USA.

01.07.08 08:55

Hjemmeside: Spyglass Hill Banekart: Hull for hull

Green fee-pris: 330 dollar

Bestilling:
Telefon: (800) 654-9300
Telefaks: (831) 644-7960

Slapp av, det er null risiko for at du uforvarende kommer ut på denne banen.

Det krever en god slump penger og stor pågåenhet for i det hele tatt å få lov til å pegge opp på hull en.

Sannsynligheten er uansett stor for at det også er dagens høydepunkt rent golfmessig.

Fra konkurranseutslag regnes banen som en av de absolutt vanskeligste i hele verden.

Sjekk dommen her - artikkelen fortsetter under bildet:

Å spille en runde på Spyglass Hill setter deg tilbake 330 dollar, eller snaut 1.650 kroner med dagens kurs. Det er et røverkjøp og mye mer for pengene enn de overprisede turistbanene på den spanske solkysten.

Haken er at du også må ta med deg noen netter på de tilhørende hotellene for å slippe ut på banen. Da kan du velge mellom The Inn at Spanish Bay, The Lodge at Pebble Beach eller Casa Palmero. Det billigste alternativet koster deg nær 3.000 kroner per natt for et dobbeltrom.

Spyglass Hill er altså intet for den prisbevisste jevne golfer med mindre vedkommende har et brennende ønske om å svi av rundt 7.500 kroner for å komme ut på banen¿

Men gjør du det, er du sikret et minne for livet.

Alt er perfekt

Spyglass Hill utgjør en av fire baner rundt den mest berømte, nemlig Pebble Beach. Banene ligger ved den berømte 17 mile-drive mellom Monterey og Carmel, noen timer sør for San Francisco i California, USA.

Her er det golf hele året og en ledig utslagstid er omtrent ikke å oppdrive til tross for de astronomiske prisene.

Men så er også alt perfekt fra du booker inn til du motvillig forlater området. Egne shuttlebiler frakter deg til og fra baner og drivingranger, treningsområdene er ypperlige og banene er i perfekt stand. I motsetning til de mest snobbete banene på kontinentet makter amerikanerne også å gi deg en hyggelig og imøtekommende velkomst hvor enn du beveger deg i området.

Det sies at forfatteren Robert Louis Stevenson vandret rundt på området som i dag er Spyglass Hill før han skrev Skatten på Sjørøverøya. Om det er en legende eller ei vites ikke, men både banen og hullene har fått navn etter personer og steder i boken.

Hull en har følgelig fått navnet Treasure Island, og du får i det minste et inntagende utsyn når du pegger opp og ser helt til Monterey Bay og fjellene i Santa Cruz i det fjerne. Så venter et par fem-hull med en green som er omkranset av forrederriske sandbunkere. Velkommen til piratenes rike!

Med 564 yards fra gul tee lurer de færreste på å gå inn på to slag, men selv om du legger opp må du være nøyaktig på innspillet for å lure sandfellene.

Hull to er et relativt kort par fire-hull, men banearkitekt Robert Trend Jones sr. har utstyrt hullet med nok sand og rough til å gjøre feilslag til et mareritt.

Skog og fjære

Mens det første hullet begynner på en bakketopp, går de neste hullene langs den spektakulære kysten. Vind eller ikke vinn er avgjørende for vinn eller forsvinn. Det blåser rett på fra Stillehavet, og på de fleste dager betyr vind mye for både køllevalg og utforming av slaget.

Hull fire er Robert Trent Jones favoritt. Nettavisens testteam fikk egenhendig erfare hvor lumsk sanddynene til venstre for utslaget er, og når man omsider har fått hakket seg inn på grønt land venter et blindt innslag til en lang og small green.

Deretter bærer det til skogs igjen.

Vann og trær

Som alle gode konkurransebaner er Spyglass Hill mye vanskeligere enn den ser ut til. Bunkerne er plassert akkurat der de gjør størst skade på et scorekort, fairwayene har gjerne både dogleg venstre og høyre (som langtrukne S’er) og det står trær i veien hvis man først har vært uheldig.

Middels gode slag bringer deg ikke til en god score, og dermed blir de fleste fristet til å forsøke seg på ting de ikke kan. Og skulle man ha vært heldig med utslaget, venter som regel en green omkranset av vann.

Lureste tips er å bite sinnet i seg, og spille smart og strategisk. Spyglass Hill handler ikke om å sette nye personlig rekord, men å slippe unna piratbanen med mest mulig i behold.

Det er lettere sagt enn gjort når det gode andreslaget på hull 7 (par fem, mulig å gå inn på to) triller ut i vannet ved greenen.

Verdens beste runde

Trøsten får være at heller ikke proffene på PGA-touren spiller skadesløse på Spyglass Hill. I det amerikanske amatørmesterskapet i 1999 (og det er et meget godt felt), var gjennomsnittscoren på over 79 slag.

Den første som ettertrykkelig satte både banearkitekt og piratene på plass var Phil Michelson. Under AT&T Pebble Beach i 2005 satte han en eventyrlig banerekord ved å gå på 62 slag med utrolige ti birdier. Mange mener det er den beste runden som noensinne er gått, selv om Luke Donald gjentok bedriften året etter med åtte birdier og en eagle.

Mat halveis

Som sedvanlig i USA har du golfbil på runden (det kan være lurt, banen er ganske kuppert) og når du nærmer deg halveis, er det selvsagt direktelinje til klubbhuset og matbestilling. Men tempoet er såpass høyt at det ikke er tid for et langt gourmetmåltid.

Deretter venter Captain Flint – et overkommelig par fire-hull nedover. Men selvsagt står det et tre gjemt akkurat der du minst venter det til venstre på fairway og usynlig fra utslagsstedet.

Hull elleve handler igjen om å unngå en perlerad av sandbunkere ved greenen, mens det relativt korte hullet etter (Skjellettøya, par tre) har en magnetisk vanndam foran og til venstre for greenen.

Er du maksimalt uheldig slår du over greenen og inn i en av bunkerne som ligger bak og over greenen. Da skal du få golfballen til å stoppe på en kjapp green som heller svakt fra deg og mot vannet. La oss si det slik at det ikke gikk for en av Nettavisens testere.

Hull 13 er ganske åpent og tilgivende, men det er stille før stormen. Long John Silver har gitt navn til hullet etter. Det har form som en langtrukket S, og ender med en green som er godt beskyttet av vann i forkant og bunkere rundt.

Sluttspurt

Hull 15 handler om å slå et presist slag på 130 meter mot en green som er beskyttet av vann og sand, og hvor banearkitekten har vært elskverdig nok til å helle greenen ut mot vannet. Det er all grunn til å tro at nettopp dammen på Jim Hawkins gir et betydelig tilskudd til banens salg av lakeballer.

Hull 16 har et smalt utslag som start på et monsterlangt par fire-hull på 476 yards fra konkurranseutslaget (riktignok bare 454 yards fra vanlig utslag). År etter år rangerer PGA dette hullet som et av de vanskeligste på hele touren.

Her finner du banen - artikkelen fortsetter under satelittbildet.

HTML EMBED

En verdensbane

Nettavisen mener at Spyglass Hill fortjener sitt stempel som en bane i verdenstoppen. Den er slopet til 147, noe som indikerer at den er meget vanskelig. Det skal dog nevnes at Meland Golfklubb utenfor Bergen er slopet til utrolige 148, så Meland fortjener med rette sitt oppnavn som Monster.

Nettavisen mener at Spyglass Hill er bortimot perfekt. Banearkitekten er en gammel mester og dette er et av Robert Trent Jones sr. sine mesterverk. Beliggenheten er superb, men det er først og fremst de seks første hullene som tar pusten fra en spiller.

Eneste ørlille minus er at det setter spor på utslag og greener når banen utsettes for fulle firerflighter fra morgen til kveld, året rundt, i et relativt værutsatt område i California.

Slitasjen er ikke nok til å gi banen et dårlig stempel. Spyglass Hill er definitivt en bane i verdenstoppen og nesten helt perfekt.

326

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Sport

Annonsebilag