*Nettavisen* Sport.

Gratulerer, Sverige

Før OL hadde jeg aldri trodd at jeg skulle komme til å skrive dette.

24.02.06 09:26

Hvis ikke gullrushet skulle sette inn mot slutten av disse olympiske lekene, så går vi mot det svakeste OL på 18 år. Vi har tatt en bråte medaljer, men de fleste av dem har vært sølv og bronse. Mens vi i tidligere leker har herjet med våre motstandere (vårt tynt befolkede land til tross), og vunnet med de nødvendige sekundene og millimetrene, har det denne gangen gått oss imot. Til alt overmål har våre naboer i øst, Sverige, tatt over dobbelt så mange gull som oss.

Det er vondt å svelge for noen. Vi, som elsker å erte våre naboer når vi gjør det bra, får nå tilbake så det holder. Psykologer der borte lokker med gratis terapi-timer, diverse kommentatorer morer seg med vendinger som " Stakkars Norge", mens tonen tidligere har vært "Aj, aj, aj" i nesten hver eneste live-sending.

Attpåtil er det av våre egne vi skal ha det. Inge Bråten, svenskenes langrennssjef, har vært med på å hente hjem tre gull til Söta Bror. Med hjelp av Thomas Alsgaard har Björn Lind og de andre svenskene overtatt sprint-tronen, det som tradisjonelt sett har vært en av våre paradegrener, og det er ikke usannsynlig at de ender opp med flere enn de fem OL-gullene de har tatt så langt. De kan meget vel nå finalen i ishockey, blant annet, i tillegg til at Anna Carin Olofsson er en fryktet skiskytter på fellesstarten. Anja Pärson kan fint vinne fredagens storslalåm, og har svenskene fullklaff de luxe, gjør de det skarpt på den avsluttende femmila også. Norge har i realiteten bare en potensiell gulløvelse igjen, og det er herrenes fellesstart i skiskyting.

Det er små marginer som skiller suksess fra fiasko i idrett. Sånn er det bare. Norge har ikke vært bortskjemt med flaks i dette OL, men man kan heller ikke forklare Norges manglende gullhamstring med at Fru Fortuna nå plutselig liker ”Du gamla, Du fria” bedre enn ”Ja, vi elsker”. Og vi har så til de grader hatt marginene på vår side i tidligere mesterskap, enten det har vært OL eller VM, så at det går oss litt imot nå, får vi tåle. Konkurransen er også blitt betydelig skarpere i de disiplinene Norge normalt sett har vært sterkest i, så det jevner seg ut.

Men:

I Torino har vi tatt gull i å være syke, vi har smurt oss fullstendig bort fra både den ene og den andre seierspallen, og i avgjørende øyeblikk har vi enten gått på snørra eller gjort taktiske valg på juniornivå. De to gullene vi har fått så langt har kommet fra utøvere vi ikke hadde forventet det fra på forhånd (Lars Bystøl og Kjetil Andre Aamodt, red.anm), mens vi ikke har tatt et eneste gull i verken langrenn eller skiskyting. Skøytegutta sa før sesongen begynte at de skulle gjøre mos av konkurrentene, men det er foreløpig ikke blitt en eneste medalje. Opptil flere gullkandidater i flere ulike disipliner har bommet markant på formen, og det skyldes selvsagt ikke uflaks. I Torino har det sett mer ut som en kollektiv kollaps.

Det ser faktisk ut til at Norge tar flere gull i sommer-OL (2004) enn i årets vinter-OL. I farten er jeg ikke sikker på om det har skjedd noen gang tidligere i historien. I Aten hentet vi fem medaljer av den edleste sorten. Riktignok er bredden mye større i Torino, siden vi har en drøss sølv og bronse i tillegg til våre to gull, men det er likevel interessant å konstatere.

Jeg tror ikke norsk vinteridrett er inne i noen krise. Men vi må evaluere det vi har gjort, både i forkant av OL og underveis, for det har åpenbart ikke vært godt nok. Vi bruker for mye penger på å være best til at vi kan godta at dette får passere uten konsekvenser.

Jeg har alltid vært glad i Sverige. De ga oss Pippi og Emil, puddelrockerne Europe og diggbare Kent, kjøttbuller og billig flesk, puck- og ballkunstnere som Peter Forsberg, Thorbjørn Nilsson og Björn Borg, mens det svenske språket, for eksempel, alltid har frydet meg. Det er adskillig rikere enn vårt. Flyten og elegansen i de svenske OL-sendingene, for eksempel, er flere lysår bedre enn det vi får servert på trauste NRK, der dinosaurene på Marienlyst veksler seg imellom med å teppebombe seerne med floskler.

Så gratulerer, kjære naboer:

OL-suksessen er dere vel unt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.