Gå til sidens hovedinnhold

Groruds trenertalent: - Hvis jeg hadde fått 20 millioner i fanget nå, da hadde jeg fortsatt jaktet de unge og lovende spillerne

Grorud har tatt steget opp til toppfotballen med Eirik Kjønø (29) som hovedtrener. Sørlendingen er blitt kåret til «årets unge trener» to år på rad. Møt ham i Taktikkpraten.

GRORUD (Nettavisen): Kjønø er én av to trenere under 30 år i OBOS-ligaen 2020. Sammen med Strømmens Ole Martin Nesselquist har sørlendingen blitt spådd en lysende trenerkarriere, og har allerede gjort seg bemerket med sine resultater.

Grorud sto ved et veiskille i 2017. Klubben hadde mislyktes i forsøket på å rykke opp til det nest øverste nivået i Norge, og trener Rolf Teigen ga seg som hovedtrener etter sju år i rollen.

Erstatteren fant de i sine egne rekker, nemlig Eirik Kjønø.

Han kom til klubben i 2014 etter å ha vært ungdomstrener i Ready, og bygde seg etter hvert opp et godt rykte som fotballtrener.

Han var assistent under nevnte Teigen, og før 2018-sesongen fikk han hovedansvaret. Det har vært en eneste lang opptur, og i 2019 tok gultrøyene steget opp i OBOS-ligaen.

Der har Eirik Kjønø og hans elever til tider levert strålende fotball, og vært et friskt pust på nivå to.

Les også: - Solbakken har lært av de feilene som har blitt gjort før

Kjønø er førstemann ut når Nettavisen gjenoppliver artikkelserien Taktikkpraten.

Konseptet er enkelt:

Vi møter kjente fotballfolk og snakker fotball og taktikk, og du som leser får intervjuet i sin helhet - uredigert.

- Vi må jo nesten snakke om det som skjedde for kort tid siden, da både spillere og trenere i Grorud havnet i karantene etter koronasmitte i laget. Hvordan opplevde du situasjonen?

- Vi satt på møterommet og planla kampen mot Strømmen vi skulle ha dagen etter. Men midt i møtet kom styrelederen inn og ga sjokkbeskjeden, og da tenker man jo umiddelbart «fuck, hva kommer til å skje nå?» Så må man jo begynne å tenke rasjonelt og positivt, og vi begynte å fokusere på at man fikk litt ekstra hvile inn mot sesonginnspurten. Noen trengte litt hvile, og noen trengte også å komme i bedre form.

- Vi klarte jo oss med bare én smitta, og det var ekstremt viktig. Problemet vårt er jo at spillerne våre må dra på jobb, for det er helt nødvendig i deres hverdag. De fleste av spillerne er vikarlærere også, men vi prøver så langt det lar seg gjøre at de slipper å ta kollektiv. Jeg vil jo nesten dra det så langt og si at vi er en av de mest utsatte klubben i Europa for smitte, når det kommer til toppfotball.

- Kan du fortelle litt om den oppturen dere har hatt i Grorud de siste årene, hva har vært fokusområdene dine siden du kom til klubben her?

- Bare for et drøyt år siden hadde vi en bitte liten og nedslitt brakke som klubbhus, og ting var så falleferdig som du får det. Den siste uka før den ble revet måtte vi stenge bortegarderoben fordi taket var i ferd med å dette ned, vi måtte tette hull i veggen med supporterskjerf og hele trenerteamet satt inne i et veldig lite rom med fem varmeovner for å kunne oppholde oss der. Nå har vi fått en stor og fin flerbrukshall, med kontorer til administrasjonen og oss trenere i klubben. De som kjenner Grorud som klubb og kommer inn i disse lokalene, blir veldig stole over det vi har fått til. På de få årene jeg har vært her har vi gått fra fjerdedivisjonsstandard til eliteseriestandard på anleggsbiten.

- Vi hadde også kun foreldretrenere på ungdomsnivå tidligere, som gjør en fantastisk jobb, men det var lite plan på organisering, hospiteringer og ting man forbinder med god spillerutvikling. Vi begynte å rekruttere førsteklassinger fra barneskolen, tilby ekstratreninger for barn og talenttreninger for ungdom. Så handlet det om å hente inn de riktige folkene, slik at ting blir gjort på en riktig måte.

- Da jeg tok over A-laget så hadde vi ikke skrevet ned noen strategi eller plan, så måtte vi rett og slett finne identiteten vår. Det kom fram til var at vi ønsket å rykke opp til OBOS-ligaen innen fem år, skape en ung profil og utvikle våre egne spillere. Det største problemet i norsk fotball er at de store klubbene har alle talentene, og de har de altfor lenge uten å gi de en god nok kamparena. Det er veldig mange unge og gode fotballspillere, som ikke får spille eliteseriefotball, men som er en del av en større klubb. Så det har vært viktig for oss å finne de spillerne, og hjelpe de med å nå sine mål i karrieren.

- Man ser en utvikling i bruken av unge spillere i norsk fotball, som mange mener har gitt både OBOS-ligaen og Eliteserien et løft. Har det alltid vært et bevisst valg fra deg å være med på den «bølgen»?

- Jeg har jobba seks år i norsk toppfotball, og der har jeg jobbet for norsk fotball og hvordan den skal forbedres. Vi har diskutert mye rundt det temaet, hva er det som gagner norsk fotball? Og det vi kom fram til er at det er utrolig viktig at klubbene tør bruke unge spillere. Vår strategi i Grorud er å bruke unge spillere, vi er en talentutviklende klubb fordi vi ønsker å være det. Det har vi lyktes med.

- I 2.-divisjon kunne ikke vi hente «opprykksspillere», fordi vi ikke hadde råd til det. Kultur er det viktigste for å prestere over tid, så det var viktig for oss å få inn sultne, unge og profesjonelle spillere som gjør de rette tingene. Det er, for meg, et mye bedre utgangspunkt enn en 33 år gammel fotballspiller med CV, som egentlig har trappet ned. Samtidig må jeg jo innrømme at det er litt påtvunget at vi gjør det også, for vi har på en måte ikke så mye valg. Vi har ikke økonomien til å betale for en gjeng med spillere som har CV, men jeg tror heller ikke at jeg hadde ønsket det heller. Hvis vi hadde fått 20 millioner i fanget nå, så hadde jeg fortsatt jakta de unge lovende spillerne.

- Hvor talentfull er dagens Grorud-stall?

- Vi har nå en stall med Eliteserie-potensial, så om ett eller to år vil denne gjengen være mye bedre. Unge spillere har også et høyere videresalgspotensial, som er svært viktig for vår klubbøkonomi. Treffer man på ett spillersalg, med timing og alt, så kan det være tre millioner inn i klubbkassa. Norske klubber undervurderer hvor gode de unge spillerne våre er, og samtidig overvurderer hvor bra både Eliteserien og OBOS-ligaen er.

– Hvem er den første Grorud-spilleren som får gullklokke på det norske A-landslaget?

– Godt spørsmål, for det kan faktisk være mange. Du har Leo Cornic (født 2001) som er en veldig talentfull høyreback, i en posisjon hvor det er «enklere» å slå igjennom. Han er fast på U19-landslaget, og ble sist tatt ut i U21-troppen. Det gjør jo at han er et naturlig navn å nevne i et slikt spørsmål. Så har vi jo flere yngre spillere i for eksempel Christos Zafeiris (17), som har vært litt bak i køen i sitt kull, men etter denne sesongen har han tatt enorme steg. Han har en helt rå mentalitet, og det samme har nevnte Cornic. Christos er fortsatt veldig ung (født i 2003), så det er jo vanskelig å si enn så lenge. Oscar Aga (født 2001) har jo gjort det strålende, og er topp fire på toppscorerlista i OBOS-ligaen. Det han må jobbe er å utvikle sin fotballfysikk, og det jobber han mye med. En outsider er Omar Bully Drammeh (født 2002) som er et relativt uskrevet blad i norsk fotball og har vært skadet i år, men han har noe ved seg. Han har en x-faktor som ikke veldig mange andre spillere i dette landet besitter.

Les også: Ekspertene hyller Bodø/Glimt etter milepæl: - Tidenes beste lag

- Over til noe annet: Hvordan endte du opp som fotballtrener? Var det noe du så for deg å bli allerede fra ung alder?

- Jeg tror jeg alltid har hatt en trenertype i meg, men ikke noe bevisst at jeg skulle bli fotballtrener. Jeg har jo alltid spilt managerspill på PC-en, men hadde jo som de fleste andre en drøm om å bli fotballproff. Samtidig har jeg alltid tatt en lederrolle på laget, pratet mye og styrt mye. I barnefotball var trenerne mine alltid flinke til å spørre meg hva jeg tenkte om taktiske valg og slikt, så det tror jeg har trigget meg. Jeg la opp som fotballspiller da jeg var 20 år, og flytta til Oslo med noen kompiser for å studere uten noen klar plan på veien videre. Så studerte jeg på Norges idrettshøgskole som var litt tilfeldig, og det var der jeg oppdaget at de hadde en fotballtrenerutdannelse. Det visste jeg ikke, og etter et par forelesninger var jeg fullstendig solgt.

- Fotballtreneryrket er et enormt fagfelt, som jeg ikke skjønte på den tiden, men som ble mer og mer tydelig for meg. Det er jo ting jeg vet nå, som jeg kunne ønske jeg visste som spiller også. Bare det mentale aspektet som for eksempel nervøsitet før kamper, visste jeg jo ikke hvordan jeg skulle håndtere. Jeg tenkte jo at å ta en trenerutdannelse må jo være det kuleste i hele verden, så jeg endte til slutt opp med å velge det. Man tenker jo selvfølgelig mye på risikoen ved det. Hvor stor er sjansen for å skaffe seg jobb, hvor mye til for å lykkes og er dette et fornuftig valg? Men siden 2012 har jeg gått «all in» på å bli trener, og har vel jobbet døgnet rundt siden det.

- Mange trenere har gjerne en spesifikk fotballfilosofi som de står ved. Hva er din?

- Jeg tror jeg er mer pragmatiker enn jeg er romantiker, men ønsker å spille underholdende fotball langs bakken og dominere kampene. Lagene mine skal skape mange sjanser og score mye mål, men det er ikke viktigere enn å vinne fotballkamper. Først og fremst er det viktigst å vinne, og det er jo det som er drivkraften. Jeg tror den største sjansen for å vinne kamper, og vinne over tid, er å skape et lag som kan dominere og skape sjanser gjennom eget spill. Jeg har nok en ganske analytisk og strategisk tilnærming til kampene, og tar mye hensyn til motstanderen.

- Det å vinne en kamp for meg handler om å se og utnytte motstanderens svakheter, samtidig utnytte våre egne styrker og skjule våre svakheter. Som gjør at jeg kan tilpasse et laguttak og tilpasse en kampplan for hva som lønner seg til akkurat den kampen. Noen er veldig fastlåste på at de skal spille på en bestemt måte, mens andre tar veldig mye hensyn til motstanderen. Jeg syntes begge tankeganger er spennende, men jeg ønsker å finne en balansegang. Vi har hatt den samme spillestilen vår i ti år, men har naturligvis også utviklet den. Det blir jo en del av klubbens identitet, og det er viktig. Jeg ønsker at folk skal kjenne igjen spillestilen når de ser oss spille, uansett hvilket lag i klubben der er.

– Det har vært en langvarig diskusjon rundt treningsavgifter, fasiliteter og tilrettelegging i fotballen, spesielt i forholdet mellom Oslo vest og Oslo øst. Du er selv trener i en klubb på østkanten, hva er dine tanker rundt temaet?

– Frode Lia har veldig mye rett i det han sier, dessverre. Det han har rett i er at hvis man ser på alle landslag fra G15 og opp til A-landslaget, fra sone- og kretslag i Oslo, så ser man jo at det er færre og færre fra østkanten. Det handler mye om at spillerutviklingen, kompetansen og det generelle opplegget på vestkanten er bedre. Der har man utdannede trener ofte på heltid i barne- og ungdomsfotballen, og det har ikke vi her. De har et godt opplegg hele veien, men i tillegg til det har man FFO (fotballfritidsordning), noen har personlige trenere og akademier. Så de får veldig god påvirkning tidlig, av gode trenere. Masse mengde med god kvalitet betyr jo at de vil utvikles fortere og bedre, og jeg mener det er for mange som undervurderer den tiden fram til puberteten kommer.

- Kvaliteten er i ferd med å komme til oss i Grorud nå, fordi vi har prioritert nettopp disse tingene og vi har hatt råd til å ansette nok dyktige trenere i barnefotballen. Her i Grorud er det bra nok nå og vi kan gi spillere sjansen, men dessverre er det fortsatt for svakt i flere klubber her på østkanten. Det handler naturligvis om økonomi og kompetanse, og grunnen til at de kan gjøre det og ikke vi, er at de kan ta mer penger per spiller. Det er enkelt og greit fordi foreldre har bedre økonomi, og sånn er det bare. Da blir det forskjell i Oslo. Vi får inn mindre penger per spiller, og har derfor mindre penger å bruke på kompetanse.

– La oss si at du blir ansatt som toppfotballsjef i morgen. Hva er det første du foretar deg?

– Det er et livsfarlig spørsmål. Mine hjertesaker handler om å forbedre kvaliteten på norsk fotball. Da tror jeg Norge må i større grad enn nå ta rollen som en selgende liga. Det betyr bedre unge spillere og de må spille tidligere. Det beste for spillerne og klubbene er hvis spillerne blir solgt etter 1-2 år på A-laget. Da blir prisen bedre og spillerne bedre rustet til å klare seg ute. Der har NTF gjort en god jobb med akademiklassifisering, utlånsordning og nasjonalt analyseverktøy. Hvis jeg skulle gjort noe mer så er der kanskje synligheten og interesse rundt nettopp dette. Det blir for lite pratet om i mediene og på sosiale medier.

- Du har hatt en rolle på det norske A-landslaget i det siste. Hva er det oppgavene dine går ut på der?

– Først og fremst har det vært motstanderanalyse. Jeg har fått tildelt ett eller to lag i kvalikgruppa, og fått i oppgave å se dem live. Det har naturligvis vært vanskelig i år. Hele teamet til A-landslaget ser jo alle kampene selv også, men lagene de møter spiller jo ofte samtidig. Jeg har hatt ansvar for Malta, Nord-Irland og Spania, så da ser jeg kampene, finner statistikk og leser i aviser. Etter jeg har gjort det lager jeg en rapport, og møter Lagerbäck og Perry en uke før kampen. Det var Perry som ringte meg i fjor og lurte på om jeg kunne se én kamp, så har jeg egentlig bare fortsatt etter det.

– Har du fått diskutert mye fotball med (den tidligere) landslagssjefen da?

– Det er klart at man blir jo sittende og diskutere forskjellige ting, men det er ikke sånn at jeg sitter der og forteller han hva han bør gjøre. Jeg ser jo etter de ekstra detaljene, for han ser jo også kampene selv. Men vi har absolutt hatt noen fine diskusjoner rundt motspill og hva som er mest gunstig. Lagerbäck er veldig trygg på seg selv, sitt fag og sin spillestil, og det tror jeg er meget verdifullt i et landslag. Det er aldri noe tvil med ham, for han kan sin 4-4-2. Samtidig er det ikke sånn at jeg ringer til Lagerbäck og sparrer. Perry og jeg snakker en del sammen, og han er en god sparringpartner.

LES OGSÅ: Her er Solbakkens Norge-team

– Har du noe mål å bli landslagssjef en gang i fremtiden?

– Nei, jeg har ingen tydelige mål i karrieren min eller hvor jeg skal ende opp. Det er ikke sånn at jeg skal trene Barcelona eller noe annet sted, og mye av grunnen til det er fotballbransjen. Det er jo nesten umulig å planlegge, for det kan skje ting i morgen. Jeg har ingen planer om å dra fra Grorud nå, og har aldri søkt meg til andre klubber heller. Det tror jeg også er viktig for å kunne gjøre en god jobb i den klubben man er, spesielt i en klubb som Grorud hvor jeg er så delaktig i flere ting. Men plutselig kan det jo komme en telefon som er et tilbud man ikke kan si nei til, så det handler om å gjøre det best mulig der man er. Jeg syntes det blir feil å legge masse planer om hvor man skal være til det og det tidspunktet, så det får bare gå sin gang. Det å trene A-landslaget er én stilling som alle trenere fra Norge har lyst på, så det er rett og slett ekstremt vanskelig å oppnå. Så jeg har ikke noe mål om det, nei.

– Har vi grunn til å være optimister eller pessimister for fremtiden til norsk fotball?

– Man må alltid være optimister, og det mener jeg man har grunn til å være også. Jeg tror norsk klubber kommer seg bedre ut av denne krisen enn andre, på grunn av den velferdsstaten vi lever i og er ikke like avhengig av publikumsinntekter som i utlandet. Samtidig som vi har utrolig mange gode og unge spillere på vei fram, som man ser på aldersbestemte landslag. Akademiene rundt omkring har blitt veldig profesjonelle, og det er masse interesse. Når du får superstjerner på A-landslaget gjør det noe med de yngre spillerne i landet, for de ser at det også er mulig her. Det tror jeg er noe av det viktigste for å utvikle våre spillere og det ser man effekten av nå. Jeg er ekstremt optimist.

- Hva tenker du om siste seriekamp borte på Åråsen nå som Lillestrøm har sikret opprykket?

- Helt ærlig så vet jeg ikke om det er bra eller dårlig. Jeg tror uansett at vi kan dra dit og vinne. Jeg tror ikke det er en ulempe at de allerede har rykket opp. Man løper og blør kanskje litt mer for drakten når man har kniven på strupen. Selv om det nok ikke har så mye si så er det greit at de allerede er i Eliteserien.

- Det er klart at å sikre plassen er noe vi har drømt om og kjempet for i hele år. Vi håpet at vi skulle være sikre før siste kampen på Åråsen, men nå ble det ikke sånn. Det er spenning hele veien og det er de kampene man lever for. Vinner vi der og sikrer plassen blir det en magisk opplevelse.

- Hvordan vil dere håndtere en eventuell kvalifisering utover i desember?

- Vi synes det er gøy med kamper, men vi merker det har vært et langt år. Kvalik skal vi nok klare, men vi vil unngå det. Jeg håper jeg kan sitte å spise julemat og drikke øl når de kampene spilles.

Groruds kamp mot LSK kan du følge i Nettavisens livesenter fra søndag 13.00.

Reklame

Nå kan du trene med Norges beste trenere hjemme i stua

Kommentarer til denne saken