*Nettavisen* Sport.

Gullene som glapp

Foto: Cornelius Poppe/Scanpix

Det skulle bli tidenes gullfest i Torino. Foreløpig er det bare blitt nesten, og knapt nok det.

Det er mulig vi er i overkant kravstore, og ikke minst seiersvante og blaserte, med tanke på gullhamstringen Norge har stått for i de siste olympiske lekene og verdensmesterskapene. Det som på forhånd så ut til å bli tidenes OL, med tanke på alle gullkandidatene våre, er foreløpig blitt redusert til et nesten-OL. Vi har vært svært nær opptil flere ganger, men vi har bare tatt ett gull så langt. Det kom i tillegg som en overraskelse.

Marginer imot
Etter fire dagers konkurranser er det et ufravikelig faktum. Våre største favoritter har ikke slått til. Våre største favoritter har til og med underprestert, form eller ikke.

Det begynte med 20-kilometeren. Ole Einar Bjørndalen var to bomskudd unna et sikkert gull, men medaljegrossisten fra Simostranda måtte nøye seg med sølv. På sprinten ble han nummer 12, over minuttet etter vinneren, og det var en god trøst at Halvard Hanevold og Frode Andresen reddet dagen for Norge med henholdsvis sølv og bronse. Det skal man selvsagt ikke klage over. Og Bjørndalens 20-kilometer var på ingen måte noen dårlig prestasjon, tvert imot.

Vi er bare blitt så mye bedre vant med den karen.

Liv Grete Poiree ledet før siste skyting på 15-kilometeren, men da det gjaldt som mest, sto det tre blinker igjen. Det betydde tre tilleggsminutter, og hun raste nedover på resultatlisten. Ingen hadde forventet noe gull av henne på forhånd, men hun var en outsider. Og hun ledet etter tre skytinger. Derfor føltes 10. plassen og de tre bomskuddene som en nedtur.

Bjørgens mareritt
Søndagens duathlon for kvinner skulle være innledningen på Marit Bjørgens gullfest, men hun måtte gi seg etter seks kilometer på grunn av magetrøbbel. Litt bedre ble det på lagsprinten, men en 4. plass i en disiplin der Norge i utgangspunktet var storfavoritt, er OLs hittil største skuffelse. Det var på mange måter det «sikreste» gullkortet.

At det ikke ble gull på herresprinten, var ikke så uventet, siden svenskene har verdens beste klassiske sprinter i Björn Lind, så det gullet «glapp» sånn sett ikke. Men vi hadde et håp om det. Og det så lovende ut da Jens Arne Svartedal langet ut i motbakkene og la konkurrentene bak seg.

Kombinertgutta kapret en bronse i den individuelle klassen ved Magnus Moan, men Norge måtte trekke seg fra lagsprinten på grunn av sykdom. Spørsmålet er om de i det hele tatt blir friske nok til å kunne kjempe om medalje i resten av lekene.

Nesten for Aamodt
Kjetil André Aamodt var en av favorittene før utfor-rennet, etter solid trening og jevnt over bra resultater de siste månedene, men et dårlig hopp på toppen var nok til å frarøve han en plass på pallen. Det var nok et nesten. Til alt overmål ble han skadet også, og tirsdagens kombinasjon gikk dermed fløyten. Kanskje til og med resten av OL ryker for veteranen.

Kombinasjonen var også et kapittel for seg selv. Norges beste endte på en 10. plass, og noen medalje var vi aldri i nærheten av. I hvert fall ikke når både Aksel Lund Svindal og Lasse Kjus kjørte ut i slalåmen.

Skøytegutta skuffet kapitalt ved å havne utenfor poengplass til og med på 5000 meter. Gullet gikk som ventet til Chad Hedwick, men Eskil Ervik var den heteste kandidaten til å ta sølv. Han ble nummer ti. Beste norske ble nummer åtte. Det var OLs hittil nest største nedtur.

Oppturer
Lars Bystøls gull hadde de færreste regnet med på forhånd. Det er OLs hittil største opptur. Kjersti Buaas' bronse i halfpipe kom også som et gledelig pluss, i likhet med Kari Traas sølv.

På en dag som tirsdag, da Sverige tok to gull i det som tidligere har vært blant Norges gulløvelser, kan vi i det minste glede oss over at vi slo nettopp svenskene 10-3 i curling...

Men bevares - det er lenge igjen av OL. Vi har fortsatt muligheten til å ta mange gull. Ole Einar Bjørndalen er garantert revansjesugen, og vi har opptil flere gullkandidater både i jaktstarten og på fellesstarten. Og på stafetten er Norge den største favoritten sammen med Tyskland.

Snur det?
Marit Bjørgen er en gullkandidat på 10-kilometeren på torsdag, det samme er både Frode Estil og Jens Arne Svartedal på 15-kilometeren dagen etter. Bjørgen er storfavoritt på sprinten, mens det er gode håp om gull på begge stafettene. Men sju gull, slik Bjørnar Håkensmoen spådde før OL, blir det neppe på langrennsfolket.

I hopp er det fortsatt gode gull-muligheter, både individuelt og i lagkonkurransen, så la oss ikke deppe for lenge.

Vi er godt vant, og vi tåler litt motgang.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.