Annus horribilis for håndball-Norge

2003 skulle bli tidenes jubelår for norsk håndball. Herrene skulle til EM, mens kvinnene skulle gjenerobre VM-tittelen. Slik skulle det ikke gå.

Optimismen rådet i håndball-Norge da de første kalenderarkene for 2003 ble revet av.

Herrelandslaget imponerte i treningskamper og EM-kvalifisering, og hadde vært heldige i trekningen av motstander i play off til EM. Larvik var på god vei mot Champions League-finale og alle snakket om VM-gullet som skulle hentes hjem i Kroatia i desember.

Men allerede i mars skulle de første signalene om at jubelåret kanskje ikke skulle bli så jublende likevel.

Mistet hodet

Larvik mistet hodet i bortemøtet med slovenske Krim i Champions League og rotet bort firemålsledelse og finalehåpet.

Dermed forsvant Norges siste håp i europacupene og landslagene var de eneste håpene om suksess som sto igjen.

Foto: Morten Holm/scanpix

Under Gunnar Pettersens ledelse hadde de norske herrene tatt sjumilssteg mot verdenstoppen, og for en gangs skyld slapp de også unna de største kanonene på sin vei mot et sluttspill.

To kamper mot Portugal var det eneste som sto mellom dem og EM-sluttspillet i Slovenia i februar 2004.

Alt gikk galt

De norske guttene rotet bort det som kunne blitt en kalasseier hjemme i Stavanger og dro til Portugal med fire mål i kofferten. Likevel var det optimisme i den norske leiren; Norge hadde i hele EM-kvalifiseringen vært bedre borte enn hjemme.

I Caminha skulle akkurat det snu seg. Målvaktene var lekk som siler, sjumeterskastene gikk alle andre steder enn i mål og etterhvert ble også selvtilliten til de norske spillerne temmelig frynsete.

Dette utnyttet portugiserne og vant til slutt med seks mål. Det betydde en kjempenedtur for Norge, og Glenn Solberg & co må se EM på TV i februar.

Nå var det bare selve trumfkortet igjen - Damelandslaget.

Marit Breiviks jenter ble foran VM lansert som mesterskapets kanskje største favoritt. Cecilie Leganger og Heidi Tjugum var tilbake i mål sammen. I tillegg kunne Breivik velge og vrake mellom de hun ønsket.

Foto: Morten Holm/Scanpix

Kostbar eksperimentering

Hun brukte åpningskampen mot Ukraina til å eksperimentere litt med laget. Lot unge og urutinerte jenter få føling med VM-spill. Det endte med et pinlig ettmålstap som skulle få uante konsekvenser.

For Ukraina ble med Norge videre fra gruppespillet og med tap innbyrdes, måtte Norge gå feilfritt gjennom mellomspillet for å ha mulighet til å nå semifinalene.

Slik skulle det ikke gå. Selv om en liten arrangementsskandale hjalp Norge inn igjen i kampen mot Ungarn. Lyset røk da magyarene holdt på å avgjøre kampen. Med en time og tre kvarters pause, fikk de norske jentene summet seg nok til å klare uavgjort.

Likevel ble det kamp om femteplass og OL-plass mot Spania.

Normalt sett skulle dette vært grei skuring for Katja Nyberg og de andre norske jentene, men spanierne var topptent og ville til Aten, og kjempet Norge ut av stilen. Da sluttsignalet lød sto det 26-25 til Spania på lystavlen.

Det som hadde startet som en drøm om gull, hadde endt opp som en kjempenedtur hvor selv OL-billettene flakset avgårde.

2003 skulle bli et jubelår for norsk håndball, men i stedet for champagne og bløtkake i Norges Håndballforbunds lokaler, har det blitt tårer og etterpåklokskap i det som trygt kan kalles annus horriblis...

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.