Vareheisen stopper i resepsjonen på Waldorf-Astoria Hotel i New York og dørene åpner seg.

Ut kommer en afroamerikaner med fire gullmedaljer rundt halsen.

Han har akkurat blitt hyllet og kjørt i åpen bil gjennom New Yorks gater, men til sin egen gullfest må han ta vareheisen fordi han er mørk i huden.

Jesse Owens er hans navn.

Rasende Hitler
Noen uker tidligere ble han og OL-deltakere fra 50 forskjellige nasjoner ønsket velkommen til åpningsseremoni på Olympia Stadion i Berlin av Adolf Hitler.

Rikskansleren sto på sin hedersplass på tribunen, strakk ut sin høyre arm og gledet seg til å se den ariske rase seire.

Skuffelsen ble imidlertid for mye å bære for Hitler da afroamerikaneren Cornelius Johnson tok gull i høydehopp på lekenes første dag.

Etter at Hitler kun hadde gratulert de tyske gullvinnerne den første dagen, krevde den olympiske komité at han de neste dagene gratulerte samtlige vinnere eller ingen.

Hitler forlot stadion i sinne, men de kommende dagene skulle vise seg å bli et afroamerikansk mareritt, først og fremst på grunn av én mann.

Jesse Owens.

Knuste konkurrentene
I løpet av tre dager vant 23-åringen fra Alabama gull på 100-meter, lengde og 200-meter, mens nazitoppene satt på tribunen og rev seg i håret av ergrelse.

Han skulle i utgangspunktet ikke delta på 4 x 100-meteren noen dager senere, men da tyskerne ba det amerikanske laget om å fjerne en jødisk-amerikansk utøver fra laget, fikk han likevel muligheten.

Det amerikanske laget, bestående av Jesse Owens, Ralph Metcalfe, Foy Draper og Frank Wykoff, knuste konkurrentene, løp inn på 39,9 og henviste Italia og Tyskland til andre- og tredjeplass.

Ydmykelsen var komplett for Nazi-Tyskland, som bare tok fem gull på friidrettsbanen mot amerikanernes 14.

(artikkelen fortsetter under videoen)

- Røtter fra jungelen
Det er mange myter om hvordan Hitler egentlig taklet nederlaget på friidrettsbanen, men hans arkitekt, Albert Speer, bekrefter i sine memoarer at rikskansleren var forbannet.

- De tyske seirene, og det var overraskende mange av dem, gjorde ham glad, men han var veldig irritert over de mange fantastiske trumfene til den fargede amerikanske løperen Jesse Owens. Om folk som hadde sine røtter i jungelen sa Hitler: Fysikken deres er sterkere enn til de siviliserte hvite, og de burde ekskluderes fra framtidige leker.

Jesse Owens selv tok ikke Hitlers fravær fra medaljeseremoniene spesielt tungt.

- Han hadde en tid han kom til stadion, og en tid han dro. Det var slik at han måtte dra før medaljeseremonien på 100 meter. Før han dro, var jeg på vei til et intervju og jeg gikk forbi boksen hans. Han vinket til meg, og jeg vinket tilbake, har Owens uttalt.

Oversett av Roosevelt
Verre var det med mottakelsen han fikk da han returnerte til USA med sine fire gullmedaljer.

Han fikk ikke så mye som en gratulasjon av president Franklin D. Roosevelt, han måtte sitte bakerst på bussen og kunne ikke selv velge hvor han skulle bosette seg.

På sin egen gullfest i New York, måtte han ta vareheisen til resepsjonen fordi passasjerheisen var kun for hvite, og Owens har sagt klart ifra hva han mener om den manglende anerkjennelsen fra Det hvite hus.

- Hitler overså meg ikke - det var det Franklin D. Roosevelt som gjorde. Presidenten sendte meg ikke engang et telegram.

Før lekene ble han den første afroamerikaneren som innledet en sponsoravtale med en utstyrsleverandør da Adi Dassler betalte Owens for å bruke sko fra Gebrüder Dassler Schuhfabrik.

Jesse Owens brøt en haug med barrierer, men måtte kjempe hardt og lenge for å oppnå det han gjorde.

Oppveksten
Han ble født i Oakville, Alabama i 1913 og var yngst av i alt ti søsken. Faren var sønn av en slave og jobbet selv med landbruk.

Jesse ble døpt James Cleveland Owens, men da familien flyttet til Cleveland, og gutten skulle presentere seg som J.C. på skolen, hadde han såpass bred sørstatsdialekt at alle trodde han sa «Jesse» og siden har det navnet fulgt med ham.

Utenom skolen jobbet han blant annet med å levere grønnsaker, fylle opp lastebiler og reparere sko, mens hans eldre brødre jobbet på et stålverk.

Jesse elsket å løpe og skjønte fort at han hadde et eksepsjonelt talent. Én dag ble han oppdaget av gymlærer og friidrettstrener Charles O'Riley, mens han løp rundt i skolegården.

Ettersom Owens jobbet med å reparere sko etter skoletid, lot O'Riley ham trene før skolen startet i stedet.

Treneren var den første hvite personen han ble kjent med, og Owens har senere gitt O'Riley en stor del av æren for hans suksess. Han håpet at en dag ville andre hvite mennesker lære å godta afroamerikanere.

Tre verdensrekorder på 45 minutter
Etter å ha satt rekorder både på junior high og high school, ble Jesse tatt inn på Ohio State University, men hverdagen her var tøff.

Han var raskest på løpebanen, men fikk ikke bo på skolen med de andre elevene og måtte sitte for seg selv under måltidene.

Det var heller ikke snakk om å gi en afroamerikaner stipend, slik at Owens måtte ta flere jobber utenom for å betale for skolegangen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Han vant åtte NCAA-titler og skrev historie under The Big Ten Championships i 1935. Han satte tre nye verdensrekorder og tangerte en fjerde verdensrekord.

I løpet av 45 minutter ble han berømt og regnet som en av verdens største friidrettsstjerner.

Løp mot hester og biler
Etter å ha gjort rent bord under OL i 1936, bestemte Owens seg for å stå over flere konkurranser og gikk i stedet mot mer kommersielle krefter.

3593816

Han løp mot både biler og hester og i en periode spilte han basketball sammen med Harlem Globetrotters.

Ledere i det amerikanske friidrettsforbundet likte dårlig Owens' valg og fratok ham lisensen til å konkurrere, noe som endte hans karriere umiddelbart.

Etter hvert tok tilbudene fra de kommersielle kreftene slutt, og Owens fikk trøbbel med å få endene til å møtes.

Lungekreft
Mens hvite atleter som Johnny Weissmuller og Buster Crabbe fikk skuespillertilbud fra Hollywood etter endt karriere, ble Owens slått personlig konkurs.

- Folk sa det var nedverdigende for en olympisk mester å løpe mot hester, men hva skulle jeg gjøre? Jeg kan ikke spise fire gullmedaljer, har Owens uttalt om den økonomisk tøffe tiden.

Han fikk jobb som ambassadør for USA og reiste verden rundt og holdt foredrag, men all røykingen begynte å ta knekken på den en gang så atletiske kroppen.

I starten av desember ble han innlagt på sykehus med lungekreft, og livet hans sto ikke til å redde.

31. mars 1980 døde en av tidenes olympiere i Tucson, Arizona.

Veien han tråkket opp for de afroamerikanske atletene som kom etter ham, vil imidlertid aldri gro igjen.