Eddie Nogay gikk sitt siste år på Fort Hamilton High School og ønsket inderlig å hjelpe skolens volleyballag til en sluttspillplass.

Han hadde også to andre mål; Han ville oppleve skoleballet og feire 18-årsdagen sin før han døde.

Kreftsykdommen tok den ene armen hans i fjor høst, og skolegangen ble stadig avbrutt av de fysiske utmattende cellegiftkurene på sykehuset, men han fortsatte å spille volleyball.

Han fortsatte å spille til tross for at han måtte få flere blodoverføringer og slet med lunger som kollapset.

For noen uker siden sluttet cellegiftkurene å fungere. Svulsten i lungene begynte å vokse. Døden nærmet seg med nådeløs hastighet.

Opplevde sluttspillet

Broren Victor og moren, Natalya Kan, fikk Eddie til å love at han ikke skulle dø før de fikk oppleve 18-årsdagen hans.

- De fikk ham også til å love at han ikke skulle dø selve bursdagen sin. Han sa til dem at han ikke skulle dø før bursdagen var over, forteller Kim Tolve, treneren til skolelaget.

Nå var Eddie så syk at legen ga beskjed om at han ikke lenger kunne spille volleyball.

I april dukket Eddie likevel opp noen minutter før skolelagets første sluttspillkamp. I drakt.

Han hadde klart å overtale legen til å gi ham en erklæring på at han kunne spille. Eddie scoret poeng og Fort Hamilton vant kampen mot Hunter College.

Så ble han lagt inn på sykehuset igjen, for flere blodoverføringer.

Eddie var for svak til å spille i neste sluttspillrunde, men hjalp Fort Hamilton til kvartfinale før det ble tap for det laget som til slutt ble bymester, High School of American Studies.

50 venner på besøk

Natalya og Victor planla en storstilt bursdagsfeiring for Eddie på sykehuset og over 50 av hans beste venner dukket opp. Feiring ble det likevel ikke, for han var for syk.

- Men i stedet for at alle gikk hjem igjen, ble de værende i lobbyen, sier Tolve, som forteller til New York Post at alle som ønsket å besøke ham på rommet for å ta et siste farvel, fikk lov til det.

De fleste gjorde det. Tok et siste farvel.

- Vi visste hele tiden at han kom til å dø. Vi hadde et håp, men det var vel mer snakk om at vi ba om et mirakel. Eddie visste det. Han var forberedt på døden. Han forberedte oss andre på den, sier broren Victor.

Ett minutt over midnatt trakk Eddie Negoy sitt siste pust.

Ett minutt etter 18-årsdagen.

Ett minutt etter at hans aller siste løfte ble innfridd.

HTML EMBED