Gå til sidens hovedinnhold

- Han sa ingenting før han ble røyket ut

KOMMENTAR: Steffen Kjærgaard innrømmet doping, men det skjedde ikke frivillig.

Det første minnet jeg har om Steffen Kjærgaard er fra Spania rundt i 2002. Den daværende Eurosport-kommentatoren, Kjell Erik Kristiansen, brukte ofte et par minutter på hver etappe om hvordan det gikk med Steffen dagen før. Jeg husker aldri å ha sett ham i bildet.

Senere sto han av rittet, og forlot romkamerat David Zabriskie i ensomhet.

Amerikanske Zabriskie har under ed forklart at teammanager Johan Bruyneel hentet en svart boks fra kjøleskapet på rommet deres etter at Steffen dro.

Ettersom jeg fulgte sykkelsporten tettere og tettere, ble det mer og mer klart for meg at mange dopet seg. Selv trodde jeg på løgnen til Lance en stund, men jeg klarer ikke å erindre når jeg sluttet å tro på våset hans.

Men det kan fint hende at det var i forbindelse med avsløringene om hans positive prøver fra 1999.

Jeg føler jeg har gått gjennom mye av det samme rundt Steffen. Det har dukket opp stadig flere skjelett fra skapet, og vi har fått små drypp som har gjort at to pluss to har nærmet seg fire.

Det bisarre intervjuet
Da VG Netts Anders Kokkin Christiansen intervjuet Tyler Hamilton, hadde sistnevnte utelukkende godord å si om Steffen. Boka til Hamilton tydet på det samme. Steffens stadige fornektelser var forenlig med mye av det som sto i Hamiltons bok.

Det var i hvert fall ingenting som klart pekte ut Steffen som en av de som dopet seg.

Dette sa jeg til Steffen da jeg skulle intervjue han i forbindelse med sykkel-VM i Nederland.

Steffen takket meg og virket oppriktig ærlig.

I dag fremstår intervjuet som absurd.

(Kommentaren fortsetter under bildet)

Den kvelden rapporten til USADA kom ut, var jeg i kontakt med Steffen per SMS:

«Hei Steffen. Hincapie har innrømmet doping og sagt at Lance også dopet seg. Hvis du har noe du vil si, som du ikke har sagt før, ring eller send en melding. Både om deg selv eller Lance. Hvis ikke skal jeg la deg være i fred. Mvh Petter Tenstad».

Jeg fikk dette svaret:

«Det er vel samme status som det har vært hele tiden, annet enn eventuelt at Hincapies innrømmelse er «offentlig» for tredje gang».

Jeg skrev tilbake at det var en lang innrømmelse på hjemmesiden til Hincapie, og lot det blir med det.

Her hadde han muligheten til å si sannheten.

Sa A, men ikke B
Dagen etter innrømmet han overfor procycling.no og Jarle Fredagsvik at han hadde møtt Michele Ferrari og til VG Nett at han hadde mottatt sprøyter uten at han visste hva innholdet var.

Ny sjanse. Han tok den ikke.

Det var 11. oktober.

Mange sier de føler seg lurt. Jeg har også fått dette spørsmålet. Selv har jeg stilt Steffen flere ubehagelige og tøffe spørsmål. Han har stått på sitt, og man vil jo tro på mannen.

Senest 5. juli skrev jeg følgende på Twitter: «(...) La mannen få fred, han aner ingenting.»

Så ja, i så måte har jeg blitt lurt. Akkurat som alle andre. Men likevel sitter jeg ikke igjen med en følelse av at jeg har blitt lurt.

Presset av procycling.no
16. oktober så jeg dokumentaren «Danskerlægen». Der navngis Steffen Kjærgaard som en klient av dopinglegen George Mouton. Det er altså en uke siden.

Den siste uken har spesielt min redaktør Jarle Fredagsvik, med litt hjelp fra meg, jobbet fram saken «Kjærgaard kobles til belgisk doplege».

Vår intensjon var å snakke med Steffen om dette på mandag.

Vi fikk kontakt med han på telefon tidlig på dagen, men da han fikk vite hva det dreide seg om, ble han unnvikende.

Vi gjenopptok kontakten et par timer senere, men fortsatt var ikke Steffen klar for å prate.

Vi fikk beskjed om at han var veldig opptatt og flere tekstmeldinger senere fikk vi melding om at han ikke ville snakke før dagen etter.

(Kommentaren fortsetter under bildet)

Tirsdag sto han fram som doper, og vi skjønte at grunnen til at han var så opptatt dagen før var fordi han informerte venner og familie om hva som var i ferd med å komme.

For meg personlig var arbeidet med denne saken et vendepunkt. Jeg skjønte at det kunne komme frem alvorlige ting, men samtidig ble jeg overrasket over omfanget av dopbruken.

Under pressekonferansen fikk Steffen et par konkrete spørsmål om hva som fikk han til å stå fram, men han pekte aldri på en konkret grunn. Han sa det var den dårlige samvittigheten, som hadde kostet han nattesøvnen, som gjorde at han kastet kortene. De fleste føler nok det er mer sammensatt enn som så.

Jeg tror telefonene fra Jarle var dråpen som fikk begeret til å renne over.

Vanskelig å forstå
Derfor var det spesielt å sitte på første rad og se innrømmelsen fra en tydelig preget Kjærgaard. Hos meg skal han få all mulig ære for å fortelle sannheten, samtidig bør han få all mulig kritikk for å ha dratt det ut det i det lengste.

Han sa ingenting før han ble røyket ut. Bokstavelig talt. Det var feigt.

Samtidig tror jeg ingen som ikke har vært der selv vet hva det handler om. Vil du lære litt om det, så les boka til Paul Kimmage «Rough Ride» eller Tyler Hamiltons «The Secret Race».

Petter Tenstad er utdannet lærer og har jobbet som journalist i procycling.no siden starten i mars 2010. Han har også kommentert sykkel for Eurosport siden september 2009.

Reklame

Siste sjanse i kveld: Halv pris på alt fra Comfyballs

Kommentarer til denne saken