Du har sikkert hørt utrykket «å miste hodet». Tar man det bokstavelig, høres det i grunn ganske brutalt ut, men billedlig beskriver det noe de fleste kjenner seg igjen i.

Noen ganger mister vi mennesker rett og slett besinnelsen, kontrollen eller tålmodigheten. For noen skjer dette ofte, mens det for andre kun skjer en sjelden gang.

Det var akkurat dette racerbilsjåføren Bertrand Gachot opplevde i 1991. Etter det man må kunne kalle en uenighet med en taxisjåfør, tok belgieren saken i egne hender.

Resultatet var imidlertid ikke spesielt vellykket. En sprut med bensin her, og en sprut med bensin der, landet Gachot i fengsel. To måneder bak lås og slå - for «å miste hodet».

Du vet kanskje ikke hvem denne Gachot er, og hvorfor i all verden du leser om en middelmådig belgier akkurat nå, men racerbilføreren måtte jo erstattes da han ble buret inne.

Ikke bare talent
Bil nummer 37 til Belgias Grand Prix måtte ha en fører. Teamsjef Eddie Jordan studerte lenge og vel før han tok en avgjørelse. Avgjørelsen ville forandre Formel 1 for alltid.

- Vi trengte noen som kunne bidra med penger. Jeg skulle gjerne sagt at vi ga ham sjansen bare på grunn av at han hadde talent, men vi trengte pengene, forteller Jordan.

Og slik fikk Michael Schumacher, en av sportens største legender gjennom alle tider, sin sjanse på øverste nivå. Jordan har i ettertid uttalt at han var skeptisk til den unge tyskeren.

- Jeg var ikke sikker på at han hadde det som skulle til. Han kjørte mot folk som Heinz-Harald Frentzen og Karl Wendlinger i C11. Jeg var ikke overbevist om at han var raskere enn dem.

Men Schumacher imponerte fra første tråkk på gassen. I kvalifiseringen på Spa-banen ble han nummer sju, mens han i selve løpet røk ut i første runde takket være en dårlig clutch.

Fra den spede starten i 1991 gikk veien videre til Flavio Briatores Benetton, deretter til Ferrari og til slutt Mercedes. Schumacher rakk til og med å legge opp to ganger, før det var slutt.

Da Schumacher 21 år etter debuten, i 2012, la opp for godt, sto han igjen med sju mesterskapstitler, derav fem strake mellom 2000 og 2004, og de fleste andre rekorder innen sporten.

Ser man kun på triumfer er det få som kan måle seg med den nå 44 år gamle tyskeren. Schumacher hadde en vinnerskalle og et pågangsmot svært få kan skilte med.

Men til tross for alle triumfene, alle pokalene og all champagnen, huskes Schumacher like godt for alle skandalene, alle gangene han var villig til å gjøre alt for å gå helt til topps.

Duellene med Hill
Året var 1994, stedet var Adelaide, Australia. Benetton-fører Michael Schumacher og Williams-fører Damon Hill har kjempet en tøff kamp seg imellom hele sesongen. Nå skulle det avgjøres.

Dette var en av de første gangene hele verden fikk se Schumachers mørke side.

Tyskeren var i førersetet, han ledet med ett poeng før det avsluttende løpet. De to rivalene kjempet side om side i teten, før Schumacher svingte inn i Hill på runde 36.

Det var klar kontakt mellom bilene og Schumacher kjørte ut, han var ferdig. Hill prøvde å fortsette løpet, men måtte til slutt gi seg. Ingen av de to førerne fikk poeng. Det var avgjort.

(se epsioden i vinduet under)

I en alder av 25 år vant Michael Schumacher sin første av totalt sju VM-titler, under svært kontroversielle forhold. Benetton-føreren ble beskyldt for juks. Det skulle skje flere ganger.

I ettertid har det også kommet beskyldninger om at Schumachers bil var utstyrt med ulovlig software under Benetton-perioden, slik som «traction control» og «launch control».

- Jeg vet hva som skjedde i Benetton. Folk tror kanskje jeg bare leter etter unnskyldninger, men jeg vet at hans bil var annerledes enn min, sier tidligere lagkamerat Jos Verstappen.

- Han hadde elektroniske hjelpemidler. Men det ble aldri nevnt for noen. Jeg var overbevist om det, og da jeg sa det til Briatore fikk jeg følgende beskjed: «Vi snakker ikke om det».

Juks eller ikke juks, seieren i 1994 var en enorm prestasjon av Schumacher og stort for Benetton. Året etter fortsatte suksessen og tyskeren kunne innkassere sin andre totalseier.

Den tøffe avgjørelsen
Schumacher var på god vei mot verdensherredømme, men var ikke helt fornøyd. I 1996 gikk han til Ferrari, et lag som sto uten en sammenlagttittel siden 1979.

I løpet av de kommende årene skulle mye forandre seg for den italienske giganten. Briatore var imidlertid ikke fornøyd med at Schumacher forlot Benetton, ett år før kontrakten gikk ut.

Tyskeren var heller ikke fornøyd med måten Benetton ble ledet på. Med store ambisjoner tok han med seg viktige menn som Rory Byrne og Ross Brawn fra Briatores lag.

- Det var en vanskelig avgjørelse å forlate Benetton, men for meg var det ikke bare viktig å oppnå noe, det var også viktig hvordan jeg oppnådde det, sier Schumacher.

- Jeg følte meg også klar for en ny utfordring. Vi hadde hatt suksess alle steder vi kunne ha suksess. Nå kunne vi ikke gjøre annet enn å tape. Jeg ville ta nye steg, sier han.

Kontrakten med Ferrari var opprinnelig på to år og han innkasserte rundt 60 millioner dollar på avtalen. Samarbeidet mellom Schumacher og Ferrari skulle imidlertid bli mye lenger.

Det tok riktignok litt tid for Schumacher, Jean Todt og de andre i Ferrari-teamet å bygge opp det beste laget. Det første året ble det en tredjeplass, mens det 1997 ble ny skandale.

Tyskeren hang med i kampen om mesterskapet, og kjempet med Williams-fører Jaques Vileneuve om sammenlagtseieren i siste løp på Jerez-banen i Spania.

Schumacher ledet løpet, men fikk plutselig problemer med bilen. Da viste «Schumi» igjen sin mørke side.

I det han var i ferd med å bli passert av Vileneuve, prøvde tyskeren å krasje rivalen, men mislyktes. Vileneuve vant tittelen, mens Schumacher ble diskvalifisert for usportslig oppførsel.

(se episoden i videovinduet)

- Det er sånn Michael er. Han tåler ikke at andre vinner, forteller kompis Ross Brawn om tyskeren.

Glansdagene
I 1998 ble det andreplass bak finske Mika Häkkinen, mens 1999-sesongen endte med en skuffende femteplass. Denne sesongen kjørte han ut på Silverstone og brakk beinet.

- Jeg kjente at hjertet slo saktere og saktere. Til slutt stoppet det og det kjentes som om lyset var i ferd med å gå ut. Det er slik det føles å dra mot himmelen, tenkte jeg, minnes han.

- Jeg husker at hjertet mitt sluttet å slå, eller det føltes i hvert fall som om det stoppet., forteller Schumacher videre om hendelsen i Stowe Corner under Storbritannia Grand Prix.

Ville Schumacher klare å komme tilbake? spurte folk seg. Var han ferdig? Svaret kom i år 2000. Det var et av de mest tydelige svar verden noen gang hadde sett.

- Jeg jobbet beinhardt mens jeg var skadet. Hardere enn jeg noensinne hadde gjort. Jeg ville komme tilbake sterkere og mer forberedt enn jeg hadde vært tidligere, sier Schumacher.

I comebacksesongen vant Schumacher ni av 17 løp, fikk 108 poeng, og tok tittelen foran finske Häkkinen. Denne sesongen vant tyskeren også sitt 41. enkeltløp med seieren på Monza-banen i Italia.

Dermed tangerte han rekorden til idolet Ayrton Senna. Brasilianeren omkom under tragiske omstendigheter i 1994 i Imola, Italia, foran øynene på Schumacher i bilen bak.

Da Ferrari-føreren stilte til pressekonferanse etter seieren i Italia Grand Prix brast han i gråt over idolet og vennen. Selv skulle ikke Schumacher stoppe før han sto med 91 enkelttriumfer.

Det følgende året vant han igjen mesterskapet, året etter vant han igjen, året etter igjen og året etter igjen.

(se Schumacher gråte for idolet)

Mange mente dominansen til Ferrari og Schumacher var så total at det ødelagte sporten. Det at Ferrari i tillegg hadde strenge stallordre, gjorde ikke saken bedre.

Stallordre
I 2002 ble det mye oppstyr da lagkamerat Rubens Barrichello bremset opp for å slippe Schumacher foran seg i mål under Østerrike Grand Prix.

I utgangspunktet er ikke stallordre uglesett innen Formel 1, men mange mente det var unødvendig å gi Schumacher seieren i sesongens sjette løp. Barichello hadde også vært best.

På seierspodiet etter løpet lot Schumacher lagkameraten få stå oppe på øverste trinn, noe som førte til at Ferrari-laget ble bøtelagt med én million dollar.

Denne dagen har i etterkant blitt døpt «dagen Formel 1-sporten døde», av kritikere. Ferrari-teamet og spesielt Schumacher ble også buet ut av publikum etter hendelsen.

Senere samme sesong, i USA, var det Schumacher som bremset ned for å gi Barichello seieren, men på dette tidspunktet var tittelen allerede sikret for tyskeren.

I etterkant ble stallordre som kan påvirke resultatet bannlyst i Formel 1, men siden regelen var så vanskelig å bruke konsekvent, ble det tillatt igjen før 2011-sesongen.

- Det var helt på kanten, vi vet det, men man må våge slike ting for å skape en verdensmester. Jeg hadde vært skuffet om vi ikke prøvde, innrømmer Ross Brawn.

Den kommende sesongen markerte Schumacher seg av andre årsaker. I april dette året gikk tyskeren til topps i San Marino Grand Prix, timer etter at moren Elizabeth hadde gått bort.

Bilføreren hadde sist besøkt moren, som lå i koma, dagen før, og søndag morgen døde hun, 55 år gammel. Schumacher valgte likevel å konkurrere denne dagen.

- Mor og far har alltid støttet meg. De har gjort det mulig for meg å gjøre dette. Mamma ville ha ønsket at jeg skulle konkurrere i dag, det er jeg sikker på, sier Schumacher om det hele.

Med svart sørgebånd og tårer i øynene gikk Ferrari-føreren opp på seierspallen og tok imot sin hyllest, men avsto fra å feire med champagne, slik vinneren vanligvis gjør.

Takket for seg
I 2004 sesongen ble Schumacher den første til å vinne Formel 1-sirkuset fem ganger på rad. Han vant 13 av 18 løp dette året, sanket 148 poeng og vant foran lagkompis Barichello.

Både Ferrari og Schumacher var på sitt beste. Bilprodusenten vant konstruktørkonkurransen klart, og på banen var tyskeren i en klasse for seg. Schumacher var involvert på alle fronter.

- Det er få som brukte så mye tid på å gjøre bilen perfekt. Han jobbet med laget for at det skulle bli best mulig. Det var ikke uvanlig at han jobbet sent lørdag kveld, sier Ross Brawn.

Men alt godt må komme til en slutt, og da de fleste trodde at Schumacher var uslåelig, kom det plutselig inn en spanjol som var mer lik Schumacher enn Schumacher selv.

Med Fabio Briatore og hans Renault i ryggen gikk Fernando Alonso til topps i 2005. Schumacher ble bare nummer tre dette året. Finske Kimi Räikkönen kapret andreplassen.

Ingen elsket tronskiftet mer enn Briatore, som aldri hadde tilgitt Schumacher fordi han stakk fra Benetton. 2005 ble ingen god sesong. Det ble heller ikke 2006-sesongen for tyskeren.

Nok en skandale kom under Monaco Grand Prix. Schumacher bommet på en sving etter målgang i kvalifiseringen og ble stående i banen. Det sinket Alonso, som hadde én rudne igjen.

Reaksjonene etter løpet blant konkurrentene var sterke. Tyskeren ble til slutt fratatt beste startspor i selve hovedløpet.

- Dette er det billigste og mest skitne trikset jeg noen gang har sett i Formel 1. Det er slik Ferrari driver med, freste Flavio Briatore etter kvalifiseringsløpet.

Alonso vant selve løpet i Monaco, foran Juan Pablo Montoya og David Coulthard. Schumacher måtte ta til takke med en femteplass denne dagen.

(se det «skitne trikset» her)

Det var imidlertid det som skjedde i september dette året, på Monza-banen, som skulle stjele overskriftene for Schumacher i 2006. Etter andreplassen der, kom sjokkbeskjeden.

- Vi har fått beskjed. Vi har fått beskjed! Schumacher har gitt beskjed til laget over radioen at han legger opp etter sesongen. Det er bekreftet, skrek den britiske kommentatoren.

Og det stemte. Minutter senere var pressemeldingen ute. 2006-sesongen skulle bli Michael Schumachers siste med Ferrari. Etter avslutningen i Brasil, takket han for seg.

- Jeg hadde tatt avgjørelsen. Sammen med laget. Det var på tide å legge opp. Årene i Ferrari hadde vært en helt fantastisk tid for meg, sier Schumacher.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Noen mener Ferrari følte at Schumacher var over toppen, og at han ble presset ut for å gjøre plass til Kimi Räikkönen. Ingen vil uansett kunne ta fra ham det han oppnådde i den røde bilen.

Comebacket
I årene etter 2006 fortsatte Schumacher å jobbe med Ferrari, men i desember 2009 ble det klart at han skulle gjøre comeback for Mercedes.

Comebacket ble sammenlignet med da Niki Lauda returnerte til sporten i 1982, 33 år gammel, og da Nigel Mansell gjorde comeback i 1994 i en alder av 41. Schumacher var selv 41 år nå.

3610235

Det at Schumacher var tilbake i bilen skapte stor mediestorm, men sportslig gikk det ikke like bra. På tre sesonger i Mercedes ble han nummer ni, åtte og 13 totalt i sirkuset.

Han beste plassering i løpet av disse sesongene var en tredjeplass i Spania i 2012. Landsmannen Sebastian Vettel var nå den nye, store stjernen og vant i alle disse tre sesongene.

Schumacher var kanskje ikke best i verden lenger, men arven var ført videre. Den 25. november 2012 kjørte Schumacher sitt aller siste løp i Formel 1. Han ble nummer sju i Brasil.

Gjennom 1990-tallet og 2000-tallet har tyskeren utvilsomt vært en av verdens største idrettsutøvere. Han har vært omstridt, han har vært suksessrik og han har tjent store penger.

$50 millioner
Schumachers engasjement for veldedige formål har også skaffet han mye oppmerksomhet. Han skal angivelig ha donert rundt 50 millioner dollar til forskjellige saker i perioden 2002 til 2006.

I 2008 skal han også ha donert et sted mellom fem og ti millioner dollar til William J. Clinton Presidental Center and Park, et prosjekt startet av USAs tidligere president Bill Clinton.

Han har også vært modell, reklamefjes, talsperson og frontfigur for en rekke organisasjoner. Samtidig har han også vært familiemann, med kona Gina-Marie og deres to barn.

Fire år gammel fikk Michael Schumacher sin første bil, en hjemmelaget go cart, av faren Rolf. 40 år senere huskes gutten fra Tyskland som en av sportens virkelig store legender.

Han mistet kanskje hodet ved et par anledninger, han også, men triumfene, tårene, skandalene og duellene vil for alltid være en del av motorsportens fremste flaggskip.

Kilder: Michael Schumacher - Driven to win, Michael Schumacher Documentary, Sports Illustrated, The Guardian, yallaf1.com, Wikipedia.