Gå til sidens hovedinnhold

Han trosset tyngdekraften

Michael «Air» Jordan er tidenes største NBA-legende, men på videregående ble han vraket til skolelaget i basketball.

Michael Jorden er et ikon innen idrettshistorien.

Ansett som den beste basketballspilleren noensinne, er han en av de mest kjente idrettsutøverne gjennom tidene.

Michael Jordan dominerte verdens beste basketliga, NBA, på 80- og 90-tallet, og sikret seg hele seks NBA-titler. I tillegg satt han flere poengrekorder og håvet inn en rekke personlige utmerkelser.

Jordan står også bak det uhyre suksessrike merket Air Jordan, og var stjernen i en av 90-tallets største filmer.

Michael Jordan er utvilsomt en av sportens største legender, men det var ikke alltid sikkert at det skulle bli slik.

Vraket til skolelaget
Michael Jeffrey Jordan ble født 17. februar 1963. Han vokste opp i Wilmington i North Carolina, som den nest yngste av fem søsken.

Faren James Jorden var stor tilhenger av baseball, og det ble også Michaels første kjærlighet. Han begynte med baseball da han var seks år, men senere skulle også basketball komme inn i bildet for Michael.

Hans eldre bror, Larry, var en lovende basketballspiller, og de to brødrene hadde ofte harde en mot en-kamper på garasjeplassen utenfor huset deres.

Der var det ofte ett år eldre Larry som dominerte, og man fryktet lenge at Michael bare skulle bli kjent som broren til Larry.

Den følelsen ble forsterket da Michael skulle prøvespille for skolens førstelag i basketball, som andreårsstudent på high school.

Michael var nemlig kun 1,80 m høy. Trenerne mente dermed han var for lav til å spille på det nivået, og valgte i stedet å gi plassen på laget til hans jevngamle venn, som var 2,01.

Forandret alt
Michael ble knust av avgjørelsen, og dro hjem og gråt da han så at navnet hans ikke stod på troppslisten.

Det skulle imidlertid vise seg at den avgjørelsen var noe av det viktigste som skjedde i Michaels liv.

Etter oppmuntrende ord fra hans mor, Deloris, bestemte Michael seg for at han aldri skulle oppleve en slik nedtur igjen.

- Skuffelsen var så dyp - som et kutt - at det vekket noe i meg. Jeg skulle sørge for at jeg aldri ville oppleve den type smerte igjen, har Jordan senere uttalt.

Nå var Michael besatt på å forbedre seg, og han gjorde om på treningsrutinene. Det er noe skolens sportsinstruktør, Ruby Sutton, ikke vil glemme.

- Vanligvis kom jeg til skolen mellom sju og halv åtte på morgen, men Michael var alltid der før meg. Hver gang jeg åpnet døren hørte jeg lyden av en basketball mot gulvet – på høsten, vinteren, våren og sommeren. Nesten hver dag måtte jeg dra han av banen, forteller Sutton.

Denne arbeidsmoralen skulle følge Michael Jordan gjennom hele karrieren, og er en stor grunn til at Michael ble den spilleren han ble.

Faren James var også en viktig støttespiller i den perioden. James var en av Michaels store forbilder og en stor inspirasjonskilde.

- Faren min lærte meg å leve i øyeblikket og strebe etter å bli den beste du kan være, uansett hva du velger å gjøre. Og det er det jeg lever etter i dag, har Michael uttalt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Avgjorde landsfinalen
Treningen ga umiddelbare resultater, og Michael herjet på det som heter «junior varsity team», som kan kalles skolens andrelag der de yngre elevene spiller.

Etter hvert begynte spillerne på skolens førstelag å komme tidligere til sine kamper for å se Michael herje med motstanderne.

Det hjalp også at Michael sprang til værs. Han vokste ti centimeter det året og var naturligvis selvskreven på førstelaget året etter.

De to siste årene var Michael den store stjernen på Laney High Schools «varsity team». I sitt siste år på videregående ble han tatt ut på det nasjonale all star-laget for high school-spillere, og han ble rekruttert av North Carolina University.

Amerikanerne elsker collegesport, og allerede i sitt først år begynte Michael Jordan å få et navn nasjonalt.

Da North Carolina skulle spille om det nasjonale mesterskapet i 1982 – det største man kan vinne inne collegesport – presenterte Michael seg virkelig.

North Carolina lå under, helt på tampen i finalekampen, men da dukket en 19 år gammel førsteårsstudent opp.

Med 15 sekunder igjen av kampen sikret Michael Jordan poengene som sørget for at North Carolina vant 63-62. Jordan var blitt nasjonal mester, og ble også kåret til «freshman of the year».

- Etter jeg hadde satt det skuddet, kom faren min bort til meg og sa: «Dette er begynnelsen på noe stort». Han viste ikke hva det var, og jeg viste ikke hva det var. Men jeg trodde på han, forteller MJ.

Se vinnerskuddet i videoen under (1:35). Artikkelen fortsetter under.

HTML EMBED

NBA-komet
Michal fortsatte med to svært suksessfulle år på college, der han begge årene ble valgt til USAs all star-lag for college-spillere.

Deretter valgte Michael å gjøre seg tilgjengelig for NBA-draften i 1984 – ett år før han var ferdig på skolen. Nå skulle collegekometen prøve seg med de store guttene.

Den samme sommeren hadde Jordan vært med på å vinne OL, men han var likevel ikke førstevalget i draften. Houston Rockets valgte nemlig Hakeem Olajuwon, som også gjorde en stor karriere i NBA.

Portland valgte imidlertid Sam Bowie framfor Jordan, noe som blir sett på som en av de største draft-tabbene i historien.

Dermed endte Michael Jordan opp i Chicago Bulls, noe som skulle vise seg å bli et svært lykkelig ekteskap.

Jordan tok nemlig NBA med storm. Han scoret seg 16 poeng i debuten, og ble raskt en favoritt blant egne, og motstanderens, supportere.

Bare en måned ut i proffkarrieren, var han på forsiden av Sports Illustrated med overskriften «A Star is Born».

Jordan hadde et gjennomsnitt på 28,2 poeng den første sesongen, og han toppet debutsesongen med å hjelpe Chicago Bulls til sluttspillet, samt bli kåret til «Rookie of the Year».

Air Jordan
Michael Jordan ble en stor favoritt blant publikum med sin unike spillestil. Med sin vanvittige spenst, og blant annet imponerende oppvisninger i slam dunk-konkurranser, fikk han raskt kallenavnet «Air Jordan» og «His Airness».

Nike så hvilket potensial og tiltrekningskraft Michael Jordan hadde, og signerte unggutten på en femårskontrakt. Selv om de ga Jordan en overraskende stor lønn, var det noe Nike aldri skulle angre på.

Sammen utviklet de en skotype, som ble kalt Air Jordan. Før Air Jordan, var alle basketballsko hvite - det skulle den nye skotypen forandre på.

Med sine farger og innovative design, ble Air Jordan en formidabel suksess, noe den også er den dag i dag.

Hvert år kommer det nye skotyper, som blir offentliggjort i en storslått presentasjon. Og hvert år skaffer Air Jordan inn over en milliard dollar i inntekter til Nike.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Utviklet seg
Michael Jordan var nå en stjerne i NBA, men ble ikke ansett som en komplett spiller. Det ville ikke konkurransemannen Jordan være med på.

Michael satt seg igjen et mål om å forbedre spillet sitt, og det klarte han. Snart hadde han motbevist det kritikerne hevdet.

- Den svakeste delen av Michaels offensive spill var skuddene. Men ved å skyte, skyte, skyte hele tiden mestret han det også, mimrer Jordans gamle trener i Bulls, Phil Jackson.

- Folk sa også at han ikke var en god defensiv spiller, men han fant en måte å ikke bare bli en veldig god defensiv spiller, men den beste defensive spilleren i NBA. Han sa til seg selv: «Dette er mine svakheter, jeg skal finne en måte å gjøre det til mine sterke sider». Og han klarte det, sier treneren.

Hard og målrettet trening preget Michael Jordan gjennom hele karrieren. Og de gangene Michael begynte å bli sliten og lei all treningen, tenkte han bare tilbake på den dagen i Wilmington i 1979.

- Det er øyeblikk jeg føler meg sliten, og tenker på å gi opp treningen. Men så lukker jeg øynene og ser den listen som ikke inneholder mitt navn. Ved å gjøre det, får motivasjonen min nytt liv, uttalte Jordan.

Tittelen tok tid
Michael Jordan fortsatte å være dominerende i NBA, men Chicago Bulls ble konsekvent slått ut i sluttspillet.

Kritikerne hevdet Michael Jordan ikke var god nok til å lede laget sitt til en NBA-tittel, og at han var for lite lagspiller.

Det lå kanskje noe i kritikken, og etter hvert skjønte Michael Jordan at han måtte stole på lagkameratene sine, om han skulle vinne en NBA-tittel.

- Michael innså at alle på laget måtte være med i kampen. Det at han var villig til å være en del av dette, selv om han måtte ofre deler av sitt eget spill, var den viktigste delen til suksessen, sier trener Phil Jackson.

Michael Jordan innrømmer at årene uten NBA-titler påvirket ham.

- Det var en lang reise. Titteltørken holdt meg i hallen på sommeren der jeg jobbet med ferdighetene mine, for å bli den beste basketspilleren jeg kunne bli. Men samtidig skulle det vise spillere som ikke var på samme nivå eller hadde samme mental styrke, at hvis jeg skal gjøre dette, må du holde følge. Sakte, men sikkert, begynte det å klikke.

Og i 1991 fikk Michael Jordan og Chicago Bulls lønn for strevet. Etter å ha slått LA Lakers 4-1 i kamper, vant Chicago Bulls NBA-tittelen for første gang.

Etter sju år i NBA var Michael Jordan endelig mester, og en overlykkelig Michael gråt åpenlyst. Det var spesielt én person han var glad for å dele tittelen med - faren James.

- Han presset meg hele tiden til å tro at vi kom til å vinne tittelen. Han sa vi bare måtte jobbe hardt, og hvert år kom vi lenger i sluttspillet. Da jeg kom inn i garderoben, etter vi hadde oppnådd det vi hadde oppnådd, skjønte jeg at det han hadde snakket om, faktisk hadde skjedd. Det var veldig tilfredsstillende.

- Jeg hadde ikke sjanse til å holde tårene tilbake på grunn av alt det harde arbeidet som lå bak seieren. At faren min var der når det skjedde, var veldig gledelig for meg, og jeg tror at det skapte et sterkere bånd mellom oss, fordi det han hadde sagt faktisk ble til virkelighet.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Tragedie
Nå var Bulls uslåelige, og de vant NBA-mesterskapet de to påfølgende årene. Men i 1993 ble Jordan-familien rammet av en tragedie.

James Jordan, familiens overhode og Michaels største støttespiller, ble drept av to tenåringer – helt umotivert. Michael var naturligvis knust.

Tidligere det samme året hadde det blitt påstått i pressen at Michael led av et gamblingproblem, noe som senere ble avvist av to etterforskninger gjennomført av NBA. Men påkjennelsen som fulgte med gamblingpåstandene, samt farens død, gjorde at Michael Jordan valgte å gi seg med basketball.

James Jordans store drøm var å se sin sønn spille baseball profesjonelt. Michael hadde heller aldri sluttet å elske baseball, og nå skulle drømmen oppnås for dem begge.

Michael Jordan skrev under for Chicago White Sox. Det ble ingen stor suksess. Han fikk aldri prøve seg i Major League, og spilte istedet for farmerlaget til White Sox, Birmingham Barons.

Der hadde Jordan 114 «strike outs, gjorde 11 feil og klarte bare 3 home runs.

- Jeg ventet ikke å være Babe Ruth eller Barry Bonds (baseball-legender red.anm.). Jeg ville nyte å spille og se om ferdighetene jeg hadde kunne konkurrere på det nivået, forteller Jordan.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Personlig ser han på baseball-perioden som en suksess.

- Jeg ga opp basketball fordi faren min ville at jeg skulle spille baseball. Mange skjønte ikke det, men det gjorde jeg. Og folk så ikke på det som en suksessfull periode, men det gjorde jeg - fordi jeg gjorde noe jeg og faren min hadde snakket om så mange ganger.

Michael Jordan har også lært seg å komme over sinnet han hadde til de som tok farens liv.

- Alle negative ting kan snus til noe positivt. Det er noe han lærte meg, og som jeg alltid har levd meg. Jeg hadde faren min i 32 år – det er mange andre som ikke har hatt faren sin så lenge. Jeg var velsignet over å ha hatt han i den perioden.

I’m back
Under perioden som baseball-spiller, fikk Michael Jordan tilbake motivasjonen til å spille basketball.

Sent i 1994-95 sesongen offentliggjorde Jordan comebacket sitt med en pressemelding bestående av to ord:

«I’m back»

Men da Chicago Bulls røyk ut av sluttspillet i 1995, var det noen som mente at Michael Jordan hadde mistet mye av spillet sitt. De skulle få spise ordene sine.

Dramatisk tittelkamp
I de påfølgende sesongene vant Chicago Bulls tre strake NBA-titler – anført av deres store ledestjerne Michael Jordan.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Den siste kampen Michael Jordan spilte for Chicago Bulls, har gått ned i historiebøkene. Det var kamp seks i finaleserien i 1998, borte mot Utah Jazz. Med seier vil Bulls vinne NBA-tittelen.

Men Utah Jazz hadde et svært godt lag på den tiden, og ledet 86-83 da ett minutt gjenstod av kampen. Da sto legenden Michael Jordan fram.

Først gikk han forbi tre mann og scoret en topoenger som gjorde at Bulls bare var ett poeng bak. Men Utah Jazz hadde ballen og kunne avgjøre kampen. Men med 17 sekunder igjen av kampen, stjal Jordan ballen fra Karl Malone.

Nå gjaldt det. Nå var det Michael Jordans tur til å skinne. Han avanserte rolig oppover banen og stoppet opp utenfor tremeterslinjen.

- Da jeg gikk over banen, visste jeg at dette var selve øyeblikket. Når man er i øyeblikket, vet man at man er der, og da jeg så muligheten til å utnytte det, så tvilte jeg aldri på meg selv. Jeg visste at dette var den siste muligheten til å enten vinne kampen eller tape den.

Med få sekunder igjen gikk Jordan mot kurven, lurte vekk en mann, sendte ballen mot kurven og skaffet to poeng. Bulls vant 87-86. Michael Jordan hadde vunnet sin sjette NBA-tittel. Han ble også kåret til finalespillets beste spiller – for sjette gang i karrieren.

Se den dramatiske avslutningen i denne videoen (fra 3.01) (artikkelen fortsetter under:)

HTML EMBED

Tredje comeback
Michael Jordan annonserte at han la opp etter den kampen, 35 år gammel. Men det var ikke det siste NBA hadde sett av Air Jordan.

I januar 2000 ble han meddeier og «President of Basketball Operations» i Washington Wizards. Det gikk imidlertid ikke langt tid før Jordan følte han hadde mer å bidra med på banen.

I 2001 gjorde han sitt tredje comeback i NBA – 38 år gammel. Det ble med blandet suksess. I de to sesongene på Wizards klarte aldri laget å ta seg til sluttspillet.

Jordan hadde imidlertid det beste poengsnittet på laget i sin første sesong tilbake, men var ofte skadeplaget. Han viste likevel glimt av gammel storhet flere ganger, og var blant annet den første over 40 år som scoret 43 poeng i en kamp.

I comebacket ble han også hyllet av fans uansett hvor han spilte – også på bortebane. I hans siste kamp i NBA, borte mot Philadelphia 76ers i 2003, satt Jordan på benken da litt over fire minutter gjenstod av kampen.

Det ville ikke publikum være med på, og begynte å rope: «We want Mike». Wizard-treneren gikk med på kravene og satt inn 40-åringen.

Etter at Jordan hadde satt to straffeskudd – de siste poengene i hans karriere – gikk han tilbake mot benken. Da tok motstanderens trener, Larry Brown, time out og startet å applaudere legenden.

Det ført til en stående ovasjon som inneholdt hver person, trener og spiller i hallen. Ovasjonen varte i tre minutter. Michael Jordan var den eneste i bygningen som satt.

Se hyllesten i videoen under (starter ved 3:22). Artikkelen fortsetter under.

HTML EMBED

Tjent seg rik
I 2003 var det altså definitivt slutt på spillerkarrieren, og det samme var engasjementet i Washington Wizards.

I dag benytter Michael Jordan tiden sin blant annet på selskapet sitt, spille golf og være med sine tre barn.

Blant annet på grunn av flere reklameavtaler og Air Jordan, har Michael Jordan en formue på nærmere tre milliarder kroner.

Han er heller ikke helt ferdig med NBA, ettersom han er hovedeier i laget Charlotte Bobcats.

Han har altså lyktes som også forretningsmann, men det er på banen idretten har de beste minnene om Michael Jordan

Den beste
Michael Jordan vil for alltid bli regnet som en av de beste – om ikke den beste – basketballspilleren som noensinne har satt sine bein på parketten.

En treningsnarkoman full av energi som alltid var ute etter å forbedre seg. Han var også en ekstrem konkurransemann, som hatet å tape, og det verserer flere historier om til hvilke ekstreme lengder Jordan gikk til for å vinne.

Han var en leder som hevet laget med sitt spill og sin treningsiver.

- Michael var den som jobbet hardest. Han konkurrerte hver dag, og det påvirket laget. Du trengte du aldri å snakke om treningsmoralen som trener, fordi den beste spilleren på laget leverte det alltid, sier tidligere Bulls-trener Doug Collins.

Han var også ivrig etter å vise at folk tok feil, noe som stammet helt fra da han ble vraket til laget på high school.

En gang da Chicago Bulls møtte Portland Trail Blazers I 1992, var det flere som mente at Portlands Clyde Drexler var bedre enn Michael Jordan.

Det trigget MJ som uttalte at han skulle vise hvem som var ligaens beste spiller. Og Jordan dominerte kampen og scoret 35 poeng bare i den første omgangen. Bulls vant kampen og Jordan hadde stått for nesten en tredjedel av Chicagos poeng. Bulls vant tittelen det året – med Jordan som MVP.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Michael Jordan skulle leve opp til fansens forventninger, uansett. Han spilte for de tilskuerne som aldri hadde sett han før.

- Når Jordan gikk ut på banen etter å ha blitt presentert, ville han se opp på tribunen og tenke at det var minst noen som aldri hadde sett han spille før og aldri ville se han spille igjen. Dette ville være det ene Michal Jordan-øyeblikket de hadde. Han ville spille for dem, beskriver Jordan-forfatter Bob Greene.

- En gang spilte han med skade, men fikk fortsatt 40 poeng. Det var den type spiller han var. Michael ville at alle skulle se hans spesielle ferdigheter og han ville ikke at folk som elsket basketball skulle gå glipp av den sjansen, uttaler tidligere Bulls-trener Phil Jackson.

Med hardt arbeid, utrolige ferdigheter, vanvittig sterk mental styrke, store lederegenskaper, samt en vinnende personlighet utenfor banen ble Michael Jordan et verdensikon.

Og mye av grunnen til det skal legges til avslaget han fikk som 16-åring på videregående. Men også faren James spilte en stor rolle.

- Jeg kan aldri takke faren min nok for at han holdt på det han trodde på. Selv om jeg oppnådde stor suksess og mye beundring, nektet han meg å la meg endre de verdiene han hadde lært meg. De verdiene gjelder fortsatt for meg. Det er slik en far gjør. Han var en stor rollemodell og en stor helt for meg, sier MJ.

Michael Jordan regnes som den beste basketballspilleren gjennom tidene, og det skal mye til for å vippe han av den tronen.

HTML EMBED

Kilder: Michael to the Max, NBA.com, ESPN, CBS, Seattle Times, Wikipedia, YouTube, Forbes, bestinspirationalquotes4u.com, biography.com.

Kommentarer til denne saken