«Hvis det noen gang har eksistert én spiller i hele verden som har vært ment for Manchester United, er det Eric Cantona.Han entret banen som om han var født til å spille der. Og det tror jeg han var. Han kom brautende inn, strakk brystet fram, hevet hodet, og hadde et nærvær som sa «Jeg er Eric Cantona! Hvor stor er du? Er du stor nok for meg?».

Sir Alex Fergusons hedersord får æren av å innlede ukens legendeportrett. Det handler nemlig om spilleren som reddet hans egen managerkarriere. Om mannen som har blitt kåret til Manchester Uniteds beste spiller gjennom tidene!

Med nummer sju på ryggen - det samme drakttallet som George Best og Bryan Robson, og senere David Beckham og Cristiano Ronaldo, har brakt glans over - vant Eric Cantona Premier League fire ganger, og FA-cupen to ganger, med United fra 1992 til 1997. Med 64 scoringer og et briljant fotballblikk, utviklet Cantona, eller King Eric, et intenst kjærlighetsforhold til fansen, og han blir ofte omtalt som hovedårsaken til Uniteds nye storhetstid.

Men den fantastiske fotballspilleren hadde også en mørk side. Et enormt temperament, som nesten kostet ham karrieren allerede i 1991, og som fikk ham til å gjøre noe så stygt, at det brakte skam over klubben og sporten han var så glad i.

Kung fu-sparket
25. januar 1995 spilte United, som på dette tidspunktet lå på andreplass på tabellen, to poeng bak Blackburn, borte mot Crystal Palace. Cantona fikk rødt kort etter å ha sparket en motspiller. Stygt nok. Men den hissige franskmannen var ikke ferdig. På vei inn i garderoben gikk han til angrep på en Crystal Palace-supporter som ropte stygge gloser etter ham, og svarte med et ganske utrolig (om noe politisk ukorrekt beskrevet) kung fu-spark, etterfulgt av flere slag.

Se video av hendelsen:

Den voldelige hendelsen førte til flere ting:

1. Cantonas mest kjente sitat: «Når måkene følger etter tråleren er det fordi de tror at man vil kaste sardiner ut i havet». Det veloverveide ordene ble sagt langsomt, som for å understreke det fullstendige fravær av anger, på pressekonferansen etter kampen. Hvis du ikke helt (eller i det hele tatt) skjønner hva Cantona mente med disse ordene, har han senere forklart det på denne måten: «Advokaten min ville at jeg skulle snakke. Jeg kunne like gjerne ha sagt «Gardinene er rosa, men jeg elsker dem».»

2. 120 timer samfunnstjeneste, åtte måneders karantene fra fotballen (for både klubb og landslag), og en bot på 30.000 pund. Sjefen for det engelske fotballforbundet, Graham Kelly, kalte hendelsen «en skam for fotballen».

3. Indirekte kan utestengelsen ha kostet United det tredje, strake ligagullet. Cantona, som hadde scoret tolv mål på 25 kamper, fikk ikke spille mer av 94/95-sesongen, og Blackburn ble til slutt seriemester, med ett poeng mer enn United.

4. Cantona ble fratatt kapteinsbindet på det franske landslaget, og fikk heller aldri spille for hjemlandet igjen. United-legenden følte seg sviktet, og begynte å holde med England i internasjonale turneringer. Han hadde for øvrig aldri en høy stjerne på det franske landslaget, og ble utestengt i noen måneder da han kalte landslagssjef Henri Michel «a bag of shit».

Til informasjon:Crystal Palace-supporteren som ble kung fu-sparket av Cantona, heter Matthew Simmons og er ikke så verst lite hissig, selv. Simmons måtte i fengsel etter hendelsen, siktet for truende språkbruk og oppførsel, og i 2011 måtte han i retten for å ha slått ned fotballtreneren til sin egen sønn foran en gjeng med åtteåringer. Simmons har uttalt at han fortsatt mottar hatmeldinger fra Cantonas tilhengere. Cantona står fast ved at han ikke angrer på hendelsen, og har sagt at han gjorde det for fansen: «Sånne folk hører ikke hjemme på kamp. Mange føler nok at de gjerne skulle gjort noe slikt noen ganger, på jobben eller andre steder. Det er nok en drøm for noen å sparke ned sånne folk, og når jeg gjorde det, følte de nok lykke».

- Et røverkjøp
Selv om Cantonas temperament kostet United dyrt, ville han neppe ha kommet til klubben hadde det ikke vært for de emosjonelle utbruddene.

Den talentfulle spissen spilte for flere franske klubber tidlig i karrieren, og var blant annet en viktig årsak til at Marseilles vant ligaen i 1991. Den da 25 år gamle Cantona kom imidlertid ikke overens med verken treneren eller klubbeieren, og ble solgt til Nimes. Under en kamp for sin nye klubb kastet han ballen på dommeren i frustrasjon, og ble tildelt én måneds karantene. Etter at dommen hadde blitt lest opp, gikk Cantona opp til hvert enkelt medlem av høringskomiteen, og ytret ordet «idiot». Karantenen økte som følge til to måneder. Cantona offentliggjorde da at fotballkarrieren var over.

Den franske landslagstreneren, Michel Platini, var, i motsetning til mange andre, stor fan av Cantona, og overtalte ham til å gjøre et comeback på fotballbanen. Han ble anbefalt å prøve på nytt i England.

Som sagt så gjort. Cantona signerte for Leeds i januar 1992, og var sterkt delaktig i at klubben ble seriemester samme år.

Siden har det kun gått nedover med den tradisjonsrike klubben, og kanskje kan det delvis skyldes et av de flaueste spillersalgene i den engelske ligaens historie: Eric Cantona fra Leeds til Manchester United. For Alex Ferguson ble det, ganske uventet, et av hans mest geniale trekk noensinne.

Etter seks år i klubben sto det kun én pokal på hylla til den skotske manageren, og mange mente at hans tid var i ferd med å renne ut. En tilfeldig telefonsamtale i desember 1992 skulle imidlertid sørge for at hylla etter hvert ble overfylt.

Ferguson satt og diskuterte spillerkjøp, og behovet for en nye spiss, med klubbformann Martin Edwards, da en av lederne i Leeds ringte. Han ville kjøpe backen Dennis Irwin. Ferguson og Edwards ville i så fall ha noe i retur. Edwards nevnte Lee Chapman, men innringeren avslo. Ferguson kom plutselig på en kamp mot Leeds tidligere samme år, som riktignok endte med seier, men rødtrøyenes midtstoppere hadde slitt enormt med motstanderens spiss, Eric Cantona. Ferguson visste at franskmannen var en bråkebøtte, men klarte ikke å glemme lovordene hans gode kamerat, Gérard Houllier, en gang hadde brukt om spissen. Han skriblet ned navnet på en papirlapp og viste den til Edwards. United-formannen, dog skeptisk, nevnte Cantona, og fikk beskjed om vente. Leeds-formannen ringte raskt opp igjen, og sa at de hadde en avtale. Prisen? Én bitte liten million pund.

- Jeg kunne ikke tro det det. Det var et skikkelig røverkjøp, har Ferguson senere sagt om det spontane kjøpet.

Media og fansen kunne heller ikke tro det. Mange mente at det var den totale galskap, og at Cantona enten ville bli en flopp, eller klinke til med en skandale som ville gjøre United-karrieren kortvarig.

De fnyser nok av seg selv nå.

«The can-opener»
Cantona debuterte 6. desember 1992. Med kragen på drakta opp. Det ble umiddelbart tydelig at noe var nytt med United. Det gnistret. De spilte nesten to måneder uten tap, og målene bøttet inn. Ikke bare med Cantonas signatur. Spillere fra alle posisjoner på banen begynte plutselig å score mål. Da United-supporterne i mai 1993 endelig kunne juble over et ligagull igjen, for første gang på 26 år, hadde samtlige spillere tegnet seg på scoringslista i løpet av sesongen.

Cantona fikk mye av æren. Ferguson beskrev ham som en bokseåpner. Både fansen og medspillerne forgudet den distinkte franskmannen. Roy Keane har beskrevet sin tidligere lagkamerat på denne måten:

- Jeg fikk sansen for Eric umiddelbart. Han var veldig profesjonell, og han tok sporten svært alvorlig. Han gikk inn på en fotballbane som om han eide det jævla stedet. Alle fotballbaner, men mest av alt Old Trafford. Det var hans scene. Han elsket det, og publikum elsket ham. Av mange grunner, men mest av alt fordi han fikk jobben gjort. Han var annerledes. Han hadde en egen oppvarmingsrutine, og ble igjen på feltet etter at treningen var over. Også hadde han et enormt temperament, som noen ganger kunne blusse opp hele treningsfeltet. Det gikk spesielt hardt utover Peter Schmeichel. Nevene ble brukt mer enn én gang, for å si det sånn.

Cantonas temperament var aldri langt under overflaten, og han ble tatt på med silkehansker. Ferguson har senere innrømmet at han behandlet Cantona annerledes. Han ble aldri sint, og franskmannen slapp unna flere av de strenge straffene.

- Politikken jeg førte måtte ta en liten u-sving, og jeg måtte akseptere at han var en helt annen type spiller.

Heller ikke kung fu-sparket i 95 fikk det til å koke over for Ferguson, men for Cantona ble det en prøvelse å være utestengt i åtte måneder. Den populære spissen skrev under en forlengelse av kontrakten sin på Old Trafford sommeren før 95/96-sesongen, men hadde fortsatt to måneder igjen å sone av utestengelsen. Frustrasjonen over å ikke få spille i sesongstarten var så stor, at han leverte en søknad om å få terminere kontrakten slik at han kunne forlate engelsk fotball. Søknaden ble avslått, Cantona ble i United, og 1. oktober var han tilbake. United møtte erkerival Liverpool, som tidligere hadde nektet å ta inn Cantona i troppen på grunn av det rufsete ryktet, og det var aldri noe spørsmål hvem som skulle bli kampens store spiller.

Media varmet opp til kampen som om det var en seriefinale, og svarte billetter ble solgt til latterlig høye priser. Cantona var ikke å se på banen under oppvarmingen, men da de to lagene kom ut fra spillertunnelen, var han der. Kragen opp og brystet fram. Ikke et lag eller en spiller i hele verden kunne stoppe Cantona den dagen.

Seks minutter ut i kampen slo han en perfekt pasning til Nicky Butt, som scoret kampens første mål. Liverpool snudde kampen til 2-1, men da Ryan Giggs ble taklet i boksen og United fikk straffe, var det ikke et menneske på Old Trafford som tvilte på at Cantona vil omsette den i en utligning.

Den fotballsmarte spissen var for øvrig en fantastisk straffesparkskytter, og i løpet av fem år i United bommet han kun på to straffer, og da ryddet han attpåtil opp etter seg ved å score senere i kampen.

Se video av comebacket:

- Frykter at de vil slutte å synge mitt navn
Liverpool var også motstander i FA-cupfinalen i -96, og med Steve Bruce ute med skade, ble Cantona utnevnt til kaptein. Han scoret kampens eneste mål og ble den første ikke-engelske spilleren som fikk æren av å løfte FA-cuptrofeet.

Han var også kaptein for United i 96/97-sesongen, og igjen endte det med ligagull. Da Cantona mot slutten av sesongen offentliggjorde at han ville legge knottene på hylla, hadde han vunnet seks ligagull på sju år med Marseilles, Leeds og United, og den eneste sesongen som endte uten metall for franskmannen i løpet av denne perioden, var året han var utestengt hele andre halvdel av sesongen.

Ferguson hevder i sin egen biografi at Cantona informerte ham om pensjonistplanene under 24 timer før mesterligasemifinalen mot Borussia Dortmund, som endte med tap. Resten av verden fikk ikke vite det før noen måneder senere, og mange reagerte med sjokk. Cantona var bare 31 år gammel, og la opp i det United skulle ut og erobre Europa.

- Det er ikke lett å slutte med fotball, og livet blir vanskelig når karrieren er over. Jeg er stolt over at fansen fortsatt synger navnet mitt, men frykter at de vil stoppe med det i morgen. Jeg føler noen ganger at jeg sluttet i litt for ung alder. Jeg elsket sporten, men hadde mistet lidenskapen, som gjør at du legger deg tidlig, holder deg hjemme når venner drar ut, ikke drikker alkohol, og andre ting som jeg verdsetter i livet, har Cantona senere forklart.

Han har ikke klart å slutte helt med fotball, og er kaptein for det franske landslaget i strandfotball. I tillegg har han blitt en verdenskjent skuespiller.

Men det er for alltid fotball Eric Cantona vil bli husket for. Temperamentet, det geniale blikket, kragen og holdningen. Som om han var født til å spille på Old Trafford.

Og det var han nok.

Kilder: ericcantona.com, joinmust.org, Wikipedia