Da landslagssjef Thorir Hergeirsson annonserte sin EM-tropp i november, besto den som ventet av 16 spillere. Samtidig kunne man også lese at støtteapparatet rundt det norske laget bestod av totalt 20 personer.

Med andre ord var det tatt ut flere i teamet rundt spillerne, enn antall utøvere. Ikke alle 20 skulle være med hele veien mot finalen i Göteborg, men alle har på én eller annen måte vært involvert rett før og under EM.

Noen av de i støtteapparatet var kun med i oppkjøringsturneringen Møbelringen Cup i november, mens andre kun er med under EM.

I Sverige har Hergeirsson med seg et støtteapparat på 13 personer og med islendingen selv, blir det totalt 14 personer i teamet rundt landslaget.

De fleste i støtteapparatet, som består av trenere, leger, mentale trenere, medieansvarlige, fysioterapeuter, massører, video- og analyseansvarlige, en hovedleder og såkalte coacher, er tilknyttet Olympiatoppen.

Kun Hergeirsson, medtrener Mia Hermansson Högdahl, keepertrener Mats Olsson og teamadministrator Grethe Ingels, er i den faste ledelsen.

Til sammenligning består den danske troppens støtteapparat av seks personer, og den svenske troppen har i år ni i sitt team.

Nettavisen får opplyst at det svenske støtteapparatet består av én overleder, én landslagstrener, én assistenttrener, én materialforvalter, én lege, én fysisk trener, én mental trener og to fysioterapeuter.

- Lo av Norge

I Norge har det vært vanlig med et stort støtteapparat rundt laget i flere år, og både tidligere landslagssjef Marit Breivik, og nåværende sjef Hergeirsson, har vært flinke til å omgi seg med kyndige folk i mesterskap.

LES OGSÅ: Så mye tjener jentene på EM-gull

I boken «Gode som gull - 30 år med håndballjentene» forteller tidligere landslagsving Kari Mette Johansen at mange av de andre nasjonene i starten sperret øynene opp, da Norge kom med sitt store støtteapparat.

- Mange lo av at Norge kom med flere ledere enn spillere, men det er nok flere som nå skjønner hvor viktig dette er. Det er en veldig fordel å kunne tømme seg overfor en person som kan dette, og ikke minst kanskje også spare hun du bor sammen med - for hun kan jo ha sine egne ting som gnager, sier Johansen i boken skrevet av Stian Haraldsen.

I samme bok forteller også Camilla Herrem om lignende reaksjoner både da hun spilte for Baia Mare i Romania og Tvis Holstebro i Danmark.

- Da jeg spilte i Romania ble landslagsinnkallelsene sendt til klubben. Treneren ba meg forklare hvem alle på listen var, og han tenkte da på støtteapparatet. Han skjønte ingenting, for i Romania er det kun en lege og en massør, det er omtrent på det nivået. «Bruker dere alle», spurte han. «Ja, vi bruker faktisk alle», svarte jeg, minnes kantspilleren.

- Det samme skjedde da jeg spilte i Danmark. De tok et bilde av innkallelsene, forteller den tidligere Romania- og Danmarks-proffen.

- Baller på seg

I kampene fram mot Rio-OL i år var hele 21 personer innkalt i Norges støtteapparat. Under selve mesterskapet i Brasil, besto støtteapparatet rundt Norge av 12 personer. Under VM i 2015 var det 15 ledere.

Under oppkjøringen til OL i Rio, forklarte landslagssjef Thorir Hergeirsson det store støtteapparatet på følgende måte til Nettavisen:

- Når vi er hjemme i Norge, er det naturlig at vi bruker kompetansen fra Olympiatoppen. Psykologen er med noen dager og ernæringseksperten er med noen dager. Da blir det jo fort mange, sa Hergeirsson den gang.

- Halvor Lea (medierådgiver) er også med oss når det er turneringer. På samlinger deler vi ofte opp helseteamet vårt, fordi 12-14 dager borte fra jobb kan bli lenge for dem. Noen tar halve perioden, mens andre er med siste halvdel. Da baller det fort på seg med folk. Men det er sjelden vi er mer enn sju til ni ledere av gangen, kunne islendingen opplyse.

Ulrik Wilbek, som ledet de danske håndballjentene med stor suksess i perioden 1991 til 1998, sier i boken «God som gull» at han i sin tid også stusset over Norges støtteapparat, men at han etter hvert skjønte at alle hadde en funksjon. Han ser ikke behov for et like stort apparat i Danmark.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Noen ganger tenkte vi at det var alt for mange med rundt laget. Jeg hadde seks-sju, mens Norge hadde tolv. Siden så vi at alle har en funksjon og at de går ned i de minste detaljene. Vi kunne nok ikke hatt så mange ledere i Danmark, vi er ikke så detaljorientert. Vi er litt mer fri og finner på ting underveis, sier den tidligere suksesstreneren i boken.

- Det er veldig mye med 21 ledere i en tropp, og sjefen må ha styr på det, og så må det være en fantastisk lojalitetskultur rundt laget. Vi hadde ikke hatt råd til det, uansett. Men når alt kommer til alt, så er det spillerne som må gjøre det ute på banen, sier den danske treneren videre.

Satses i Sverige

Som allerede nevnt stiller svenskene med et støtteapparat på ni personer under EM på hjemmebane i år. Ifølge Johan Flinck, håndballreporter i storavisen Aftonbladet, er dette flere enn tidligere år.

LES OGSÅ: - Det hjelper ikke en dritt

- Det har definitivt blitt satset mer på dette de siste årene. EM er første gang Sverige har med en mental coach, og jeg tror ikke hun hadde vært med om mesterskapet hadde gått i utlandet, sier han til Nettavisen.

- Den fysiske treneren kom med i 2015 og da Sverige tok ølv i 2010 var det kun sju personer i støtteapparatet. Den gang var videoanalytikeren en god venn av landslagstreneren og var med til EM for en billig penge.

Flinck, som har fulgt svensk håndball tett i en årrekke, skrev nettopp i 2010 en artikkel der han sammenlignet apparatet rundt Norge og Sverige og beskrev det den gang som en kamp mellom «fattig og rik».

Den gang hadde Norge fire ganger så stort budsjett som Sverige, det norske laget hadde et budsjett på 11 millioner kroner, mens svenskenes budsjett var på tre millioner, og det er fortsatt slik at det norske laget har mer å rutte med enn mange av de andre toppnasjonene i håndball.

Tall fra Norges Håndballforbund viser at de totalt brukte 16,8 millioner kroner på damelandslagene i 2015 - på seniorlandslaget, rekruttlandslaget og tre aldersbestemte landslag på kvinnesiden.

Pengene brukes til «blant annet reise-, oppholds- og lønnskostnader til all aktivitet i landslag kvinner», opplyser forbundet selv.

Det at håndballjentene jevnlig presterer i verdenstoppen gjør også at de er kvalifisert til støtte fra Olympiatoppen, blant annet i forbindelse med OL, som det norske laget altså deltok i så sent som sommeren 2016.

PS. Tidligere landslagssjef i fotball, Per-Mathias Høgmo, hadde også et team bestående av 14 personer under sin tid som hovedtrener.

Det norske lederteamet før- og under EM:
Fast ledelse:
Thorir Hergeirsson, landslagssjef
Mia H. Högdahl, landslagstrener
Mats Olsson, landslagstrener
Grethe Ingels, teamadministrator

Øvrig ledelse:
Nils I. Leraand, lege, ( 2.-19. des)
Anne Froholt, lege (24.-28. nov)
Janne Oppheim Søllesvik, fysioterapeut (2.-19. des)
Trond Viggo Sjøbakk, fysioterapeut (21.-29. nov)
Tania Longe, massør (23.-28. nov)
Marius Eriksrud, massør (2.-19. des)
Britt Tajet Foxell, mental trener (23.-26. nov og 4.-9. des)
Tom H. Øvrebø, mental trener (23.-25. nov og 13.-16. des)
Liv Hemmestad, coach (26.-28. nov)
Benjamin Jenssen, fysisk trener (21 og 25. nov)
Claude Lebreux, fysisk trener (21. og 25. nov)
Wenche H. Stensrud, video/analyse (2.-19. des)
Henning Krøger, video/analyse (24.-27. nov og 2.-19. des)
Halvor Lea, media (23.-27. nov og 2.-19. des)
Mads Stian Hansen, hovedleder (23.-28. nov og 2.-19. des)
Marit Breivik, OLTs hovedcoach (22.-27. nov og 4.-12. des)