*Nettavisen* Sport.

Har Norge en tennis-skatt?

Johan Skattum (12) skal være like god som Stefan Edberg var, og har allerede skrevet historie. Les om talentet her.

02.03.06 18:35

Norsk tennis har hatt lite å glede seg over de siste årene. Media har stort sett gitt blaffen. Nå kan det endre seg.

Sjeldent god
I 12 år (fylte 12 i februar) gamle Johan Skattum har Norge et tennistalent nasjonen sjelden har sett maken til.

- Han er minst like god som Stefan Edberg var på samme alder, sier tennisforbundets Pelle Fridell.

Forbundet har vært klar over hvor god Skattum er, men på grunn av barnereglene har forbundet unnlatt å nevne Skattums prestasjoner og voldsomme potensial på sine egne nettsider.

For noen uker siden klarte de ikke å holde gullklumpen gjemt lenger.

Historisk seier
Da deltok 12-åringen (den gang 11 år) i SALK Open i U12-klassen. Aldri tidligere hadde Norge hatt en vinner i det som regnes som et nordisk mesterskap. Men det var før årets turnering.

Tidligere vinnere i U12-klassen i Salk Open:
1967: Bjørn Borg
1968: Bjørn Borg
1978: Stefan Edberg
1980: Kent Carlsson
1983: Niklas Kulti
1986: Thomas Enqvist
1987: Thomas Johansson
1988: Magnus Norman
1993: Andreas Vinciguerra

I tillegg har spillere som Jarkko Nieminen og Joakim Pim-Pim Johansson vunnet turneringen i andre aldersklasser

Johan Skattum ikke bare vant. Han slo de beste svenske, finske og danske motstanderne med god margin. Han avga kun 13 game på sju kamper. Finalen ble intet unntak, 6-0, 6-2.

Og det altså i en turnering hvor ingen nordmann noensinne har vunnet tidligere.

- Men jeg lyktes med det meste i den turneringen, innrømmer Johan selv overfor TV 2 Nettavisen.

Uansett var dette en sterk prestasjon, og for å sette det i perspektiv: Bjørn Borg herjet i sin tid i samme turnering. Stefan Edberg også. Og Mats Wilander. 12-åringen deltok også i landskamp mot Danmark i fjor høst. Sammen med en rekke andre lovende spillere vant Norge for første gang mot danskene i en slik kamp. Skattum er nemlig ikke alene. Det gror godt i norsk tennis. Håpet er at denne generasjonen spillere skal hjelpe hverandre mot verdenstoppen.

Akkurat nå er imidlertid Johan Skattum best. 12-åringen er såpass god at han regnes blant de beste også i 13 og 14-årsklassen i Norge. For et par uker siden vant han en turnering hvor de fleste av de beste 14-åringene også var med.

- Jeg vil bli verdensener, slår Skattum fast overfor TV 2 Nettavisen.

- Jeg ser for meg å spille noen Future-turneringer som 17-åring. Når jeg er 21 vil jeg vinne US Open, legger han til med et smil.

Klikk på bildet for å forstørre.

Ikke helt som alle andre
Men la det være sagt med en gang. Johan Skattum er ikke høy på pæra. Hadde han vært det, ville han aldri vært der han er i dag. Når han ikke spiller tennis, leker han som hvilken som helst annen 12-åring med kameratene. Og motspillerne i de store turneringene utenlands, er ikke bare motspillere, men også kamerater.

Men:

- Det som er spesielt med ham, er at han kun tenker på å bli bedre. Andre tenker mest resultater. Ikke Johan. Ber jeg ham om å trene på noe, så gjør han det helt til han kan det, sier trener Øivind Sørvald.

- Det er andre foreldre som har ringt meg for at barna deres skal bli like gode, eller best i sin klasse. Men dette er ikke noe hokus pokus. Det handler om å trene, legger han til.

Og å trene tennis, det er det Johan Skattum elsker mest av alt her i verden.

Men han var ikke én av dem som fikk en tennisracket stukket inn i armene da han fylte 2-3 år. Foreldrene har ikke presset på for at han skulle satse på tennisen.

- Jeg begynte først å trene da jeg var syv og et halvt år gammel. Da spilte jeg sammen med broren min på gårdsplassen vår utenfor huset vårt i Gjøvik, sier han.

Broren Niklas satser også på å bli tennisspiller, gjerne på et godt college-lag, er to og et halvt år eldre og er og en av de viktigste årsakene til suksessen. I tillegg har foreldrene valgt å bruke tid og ressurser på å følge opp guttens interesse.

- Han får ikke lommepenger. Han får spille tennis, sier moren Lisa smilende.

Må til USA?
Uansett om man liker det eller ikke, så koster det nemlig å satse på tennis. Men hvor mye familien har spyttet inn, eller bruker, det er det nesten umulig å si. Det er kun to ting som er sikre. Det er at Johan er for ung til at tennisforbundet foreløpig støtter satsingen økonomisk. Det andre er at det vil koste mye mer i årene som kommer.

Christian Ruud (tidenes beste norske tennisspiller):
Selv om jeg hadde mange gode år i Norge, og la grunnlaget her, så var ikke miljøet det største. Derfor hadde jeg veldig utbytte av å reise til USA da jeg var 17, og jeg kunne nok kanskje også reist ut tidligere. Nå prøver også tennisforbundet å tilrettelegge så godt som mulig for de unge talentene, så jeg kan ikke si at han må reise ut. Men fordelen med et tennis-academy er at alt er tilrettelagt for tennis. Skolen er på området, det er gode forhold året rundt og man kan være i et miljø hvor man omgås de store stjernene. Plutselig kan Maria Sjarapova eller James Blake også være der. Får Johan Skattum med seg familien, bør det ikke være noe i veien for å reise selv om han er så ung som han er nå.

Jan Frode Andersen:
Det er viktig å være mye i utlandet. Jeg hadde en base i Tyskland, og det hjalp meg mye.

Kanskje ender 12-åringens enorme talent med at hele familien flytter til USA.

- Det går nok an å gjøre det bra i Norge også. Trenerne her er like gode. Men jeg har en drøm om å spille i USA hvor utesesongen er lenger, sier Johan.

Etter å ha deltatt i det uoffisielle VM i fjor (Orange Bowl), spurte faktisk begge spillerne som kom til finalen i hans klasse, om han kunne være interessert i å komme på besøk til deres trenings-academy. I så fall venter minst to daglige økter - med skole innimellom - for 12-åringen.

- Vi ser uansett på mulighetene for å få til en dobbeltøkt her i Norge slik som situasjonen er nå. Om vi flytter til USA? Jeg vet ikke, sier moren Lisa.

Vel vitende om at avgjørelsen snart må tas for den fire personer store familie.

- Hvor mye trener du nå?

- Ca. 10 timer i uka. 1-2 timer fem ganger offisielt. Men jeg spiller så ofte som mulig ellers også. Så det blir mye mer, sier Johan.

- Det er vi som foreldre som må sette ned foten. Det er alltid treningsfri dagen etter turnering. Og han er jo også med på skiturer og annet når vi er på hytta - selv om han egentlig bare vil spille tennis. Hele tiden, sier moren.

- Men det er jo en fordel da - vi vet jo alltid hvor han er, humrer hun.

Hvis sønnen ikke er på offisiell trening, er det nemlig som regel ikke så vanskelig. Enten er han i boblehallen på Heming. Ellers slår han på ballveggen ikke så langt unna.

- Den har hjulpet meg mye, sier Johan.

- Selv om han startet først som åtteåring, har han nok trent minst like mye som de som startet tidligere. Da tenker jeg på all den tiden han har brukt på veggen, sier moren.

- Hvor lenge kan du stå der i strekk?

- Jeg går jo opp for å spise når jeg blir sulten. Før jeg s å drar ned igjen. Men 2-3 timer i strekk har det nok blitt, sier Johan.

- Jeg pleier å spille mot veggen. Og jeg pleier å vinne. Jeg later i hvert fall som om jeg gjør det, legger han glisende til.

Vel vitende om at det er det eneste stedet han trenger å late som.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag