*Nettavisen* Sport.

Her er tidenes OL-helter

Fire år er gått siden Ole Einar Bjørndalen gjorde rent bord i Salt Lake City. I 1980 vant Eric Heyden alt på hjemmebane i Lake Placid. TV 2 Nettavisen gir deg oversikten over profilene i samtlige OL.

09.02.06 11:18

CHAMONIX 1924
I historiens første vinter-OL ble det bare konkurrert i 16 grener. Kvinnene fikk kun være med i kunstløp, mens fire av øvelsene var for lag. Det ble altså kåret elleve individuelle gullvinnere på herresiden.

To utøvere ble stående som de store profilene i Chamonix-lekene. Den finske skøytekongen Clas Thunberg vant gull på 1500 meter og 5000 meter, og gikk dessuten til topps i kombinasjonen. I tillegg sikret han sølv på 10.000 meter og bronse på 500.

Den store kongen fra 1924-lekene var likevel nordmannen Thorleif Haug . Drafn-løperen ble regnet som verdens beste skiløper på 20-tallet, og kronet en fantastisk karriere med tre gull i Chamonix. I en alder av 30 år gikk Haug til topps på 18 kilometer og 50 kilometer langrenn, i tillegg til kombinert.

Hvem er tidenes vinterolympier? Ta debatten i Veggavisen.

ST. MORITZ 1928

Klikk på bildet for å forstørre.

Johan Grøttumsbråten tok opp arven etter Thorleif Haug, og sikret norsk gull på 18 km og i kombinert, i det som regnet som de første egentlige vinterlekene. Like mange gull tok Clas Thunberg med tilbake til Finland. Finnen forsvarte gullet på 1500 og gikk i tillegg til topps på 500 meter. 10.000 meteren ble for øvrig avlyst da varme vinner smeltet isen!

LAKE PLACID 1932
De første vinterlekene utenfor Europa ble ingen ubetinget norsk suksess. Det blr riktignok gull i hopp, kunstløp og kombinert, men i langrennsløypene og på skøytebanen ble det med to sølv og en bronse.

I stedet var det amerikanerne som dominerte på skøyteisen. John A. Shea gikk til topps på de to korteste distansene, mens landsmannen Irving Jaffee gikk til topps på langdistansene.

GARMISCH PARTENKIRCHEN 1936
I de fjerde olympiske vinterlekene fikk kvinnene fortsatt bare konkurrere i to øvelser. Det er likevel på sin plass å kåre tidenes første OL-dronning. Vår egen Sonja Henie vant nemlig kunstløp for tredje gang på rad.

Klikk på bildet for å forstørre.

Ivar Ballangrud var vinterens store skøyteløper. Hadelandsløperen vant NM, EM og VM, og tok med seg tre gull og ett sølv fra Garmisch-lekene. Han gikk til topps på 500 meter og de to lengste distansene, men måtte se seg slått på 1500 av landsmannen Charles Mathisen.

ST. MORITZ 1948
Lekene var tilbake på samme sted som for 20 år siden, denne gang med et par nye alpinøvelser for kvinnene. Fortsatt var det likevel stort sett et OL forbeholdt menn.

1948-lekene var første gang en alpinist ble mestvinnende. Franske Henri Oreiller gikk helt til topps i utfor og i kombinasjonen, mens det ble bronse i slalåm.

OSLO 1952

Klikk på bildet for å forstørre.

De sjette olympiske vinterleker var lagt til skisportens hjemland, og som seg hør og bør fikk damene endelig konkurrere i langrenn. Riktignok bare én distanse, men utviklingen var på rett vei. Vi må likevel til alpinbakkene for å finne Oslo-lekenes dronning. Andrea Mead Lawrence tok turen helt fra USA, og gikk til topps i slalåm og storslalåm.

OL-kongen på herresiden ble utvilsomt Hjalmar Andersen. «Hjallis» fulgte opp Ivar Balangruds flotte innsats fra St. Moritz, og sørget for at skøytehegemoniet ble bevart på norske hender.

CORTINA D'AMPEZZO 1956
Sovjetunionen vinner historiens første kvinnestafett i langrenn, og når Ljubov Baranova går til topps også på 10 kilometer, blir hun tidenes første kvinne med to OL-gull i langrenn.

Den østerrikske alpinlegenden Anton Sailer tar med seg gull i alle disipliner. Han er best både i slalåm, storslalåm og utfor, og markerer seg som den første virkelig store allrounder i alpint.

SQUAW VALLEY 1960
Lekene var tilbake i USA igjen, uten av amerikanerne gjorde det like skarpt som sist OL ble arrangert på kontinentet. Den eneste med to gull på herresiden var det russiske skøytefantomet Jevgenij Grishin. Han gikk til topps på 500 og 1500 meter, den siste delt med Roald Aas.

På kvinnesiden var skøyter for første gang på OL-programmet. Lidija Skoblikova ble historisk med gull på de to lengste distansene.

INNSBRUCK 1964
De russiske kvinnene er fullstendig dominerende både i langrenn og skøyter. Lidija Skoblikova følger opp innsatsen fra Squaw Valley, og vinner samtlige distanser på skøytebanen. Hun blir dermed den første uansett kjønn som vinner fire gull i ett og samme OL.

På herresiden er Eero Mäntyranta det nærmeste vi kommer en OL-konge. Finnen gikk til topps på 15 km og 30 km, i tillegg til sølv på stafetten.

GRENOBLE 1968

Klikk på bildet for å forstørre.

Jean-Claude Killy gjorde som Anton Sailer 12 år tidligere. Det franske alpinesset gikk til topps i både slalåm, storslalåm og utfor, og ble OL-kongen hjemme i Grenoble.

Svenske Toini Gustafsson ble mestvinnende på kvinnesiden, med gull på 5 km og 10 km langrenn, i tillegg til sølv bak de norske «jentutten» på stafetten.

SAPPORO 1972
Galina Kulakova fra Sovjetunionen sikret seg gull på begge kvinnenes langrennsdistanser i tidenes første vinterleker i Asia. I tillegg var Kulakova med på laget som gikk til topps på stafetten.

På herresiden markerte Ard Schenk innledningen på den nederlandske skøyteæraen, med sine tre gullmedaljer. Schenk vant gull på 1500, 5000 og 10.000 meter.

INNSBRUCK 1976
Rosi Mittermaier fra Vest-Tyskland vant slalåm og utfor, men måtte nøye seg med sølv i storslalåm. Det var bare nesten like bra som Tatjana Averina fra Sovjet, som endte opp med to gull og to bronse på skøytebanen.

På herresiden var det ingen utøvere som vant mer enn ett gull. Østerrikske Karl Schnabl imponerte imidlertid med hoppgull i storbakke og bronse i den lille bakken.

LAKE PLACID 1980

Klikk på bildet for å forstørre.

Nok en gang er lekene tilbake i USA, og nok en gang dominerer amerikanerne på hjemmebane. På skøytebanen skrev hjemmeyndlingen Eric Heiden seg inn i den olympiske historien med gullskrift. Heiden stoppet ikke før han hadde sopet med seg fem gullmedaljer, og utførte dermed det som kanskje er tidenes olympiske prestasjon.

I skibakken sikrer Hanni Wenzel Liechtenstein lilleputtnasjonens to første gullmedaljer. I tillegg til seierne i slalåm og storslalåm tar alpindronningen med seg sølv i utfor.

SARAJEVO 1984
I 1984 dukket opp Marja-Liisa Kirvesniemi opp i langrennssporet. Den finske skiløperen tok med seg tre gull og stafettbronse hjem til de dype skogene.

På herresiden ble Gaetan Boucher den eneste med to gull. Kanadieren vant gull på 1000 meter og 1500 meter skøyter.

CALGARY 1988
Calgary-OL ble de første og hittil siste vinterlekene uten norske gullmedaljer. Våre nordiske naboer gjorde det imidlertid skarpere. Gunde Svan og Thomas Gustavson sørget for svensk jubel på langrenn og skøyter, men Matti Nykänen ble OL-kongen fremfor noen ned to individuelle hoppgull i tillegg til seier i lagkonkurransen.

På kvinnesiden ble Yvonne Van Gennip den største profilen, med gull på de tre lengste skøytedistansene.

ALBERTVILLE 1992
Etter fadesen i Calgary i 1988, slo Norge tilbake med full kraft fire år etter. OL i Albertville markerte starten på den norske gullalderen, og for første gang i OL-sammenheng finner vi navn som Johan Olav Koss, Ådne Søndrål og Kjetil André Aamodt på resultatlistene.

Størst av alle var imidlertid Bjørn Dæhlie og Vegard Ullvang. Med to individuelle gull og ett sølv hver, samt seier på stafetten, ble de to nordmennene de store navnene i de franske alper.

Vi må også til langrennsløypene for å finne OL-dronningen fra Albertville. Ljubov Egorova, som i 1992 representerte Samveldet av uavhengige sovjetstater, dro hjem med to gull og to sølv, i tillegg til stafettseier.

LILLEHAMMER 1994

Klikk på bildet for å forstørre.

Lekene var tilbake i Norge, men på kvinnesiden var det utlendingene som dominerte. Bonnie Blair og Myriam Bedard sikret to gull hver i henholdsvis skøyter og skiskyting, mens Ljubov Egorova fikset to nye individuelle gullmedaljer, i tillegg til edelt metall på stafetten. Hun ble likevel overskygget av den blide italienske jenta Manuela Di Centa , som dro hjem med to gull og to sølv, samt bronse i stafetten.

På herresiden ble Johan Olav Koss den ubestridte OL-kongen. Med seier på 1500, 5000 og 10.000 meter ble han den første nordmann med tre skøytegull siden Hjallis i 1952.

NAGANO 1998
De russiske jentene fortsatte sin dominans i langrennssporet. Russiske Larissa Lazutina ble mestvinnende med to gull, ett sølv og en bronse - pluss stafettgull.

I herrelangrenn var Norge imidlertid fortsatt best. Bjørn Dæhlie kopierte innsatsen fra Albertville i 1992, og dro hjem med to indivuelle gull og et sølv, i tillegg til norsk stafettgull.

Klikk på bildet for å forstørre.

SALT LAKE CITY 2002
Janica Kostelic fra Kroatia feide all motstand til side i alpinbakkene, og stakk av med seieren i slalåm, storslalåm og kombinasjonen. Når hun i tillegg sikret seg sølv i super-G, ble hun den ukronede dronningen av Salt Lake-OL.

Ole Einar Bjørndalen vant alt han stilte opp i på skiskytterarenaen under OL i Salt Lake City. Med tre indviduelle gull i tillegg til stafettseieren ble han den største vinterolympier siden Eric Heyden.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag