*Nettavisen* Sport.

Her føler han seg forrådt av sjefen

Foto: Tim De Waele (©TDWsport.com)

- 6. juli var datoen for min siste samtale med Sean Yates, skriver Mark Cavendish i ny bok.

22.11.13 11:42

I boka «At Speed» forteller Mark Cavendish at allerede før 2012-utgaven av Tour de France startet, ankom han startbyen Liége med hengende hode.

Supersprinteren var inneforstått med at den gule trøya skulle vinnes, men han forventet likevel mer av det britiske sykkelstormakten.

«Jeg forsto, og hadde aldri stilt spørsmål ved at den gule trøyen skulle være prioriteten vår. Likevel levde jeg i troen på at man skulle tro på noe enda større, som også «The Sky is the limit», spiller på. Det burde ha dreid seg om høye ambisjoner, gå etter nær umulige drømmer, overmanne historien og konvensjonell viten», står det i Cavendish-boken «At Speed» ifølge The Telegraph.

- Nedfor og skuffet
Han ankom rittet som Sky-rytter, og var uvanlig langt nede i hierarkiet - og i hvert fall bak Bradley Wiggins og Chris Froome.

På tross av løytnanten og hans general, ville Cavendish at lage skulle gå for langt flere mål og etappeseirer underveis.

- Jeg var nedfor og skuffet. Jeg følte at vi allerede inngikk kompromisser før Le Grand Départ.

Det ble bare én sesong for Sky i verdensmestertrøyen han vant året i forveien.

Fikk ikke radiosvar etter velt
Han forteller om en episode på den sjette etappen. For Cavendish står denne hendelsen tilbake som punktet da han skjønte at hans dager i Sky var talte etter sesongslutt.

Edvald Boasson Hagen, Andy Schleck og Wouter Poels var blant rytterne som gikk ned i en stor velt. Men Cavendish unnslapp, med et nødskrik:

«Det var en stor velt 26 kilometer fra mål, som gjorde at et dusin ryttere skadet seg og enda flere stanset opp på grunn av den. Jeg klarte å unnslippe velten, men dekket mitt hadde eksplodert. Jeg kalte opp laget via radioen og fortalte at jeg hadde punktert. Jeg fikk ikke noe svar tilbake, så jeg gjentok det, mens jeg forsøkte å holde følge med gruppen foran meg».

Det var Sean Yates som satt i sportsdirektørbilen, men han var åpenbart mest interessert i å finne ut om Froome og Wiggins hadde kommet seg helskinnet igjennom hindringene.

- Jeg hadde aldri blitt behandlet på den måten før
Etappe 6 gikk mellom Epernay og Metz og skulle munne ut i en massesprint. Med dramaet som utspant seg på etappen, var det til slutt en mindre gruppe som spurtet om seieren. Peter Sagan vant, foran André Greipel og Matthew Goss.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Jarle Fredagsvik

Seks minutter bak trillet en forbannet Cavendish over streken. Han følte seg forrådt av sitt eget lag:

«I noen hundre meter hang jeg i repene, helt fram til utforbakken startet og jeg ikke lenger kunne holde hastigheten oppe med flatt hjul. Endelig, etter å ha vært stum på radioen hele veien, ankom Yates i sportsdirektørbilen. Han ventet mens mekanikeren skiftet hjulet, så dro de raskt vekk uten engang å gi meg et lite dytt.»

Cavendish forsto der og da at han var i feil lag til feil tid.

«Jeg hadde aldri blitt forlatt på den måten etter mekanisk trøbbel. Selv ikke som 22-årig førsteårsproff i et mindre endagsritt i Frankrike. Her var vi i Tour de France, på en etappe jeg var forhåndsfavoritt på. Jeg var verdensmester. Jeg var knust».

Snakket ikke med Yates igjen
Etter hendelsen forteller Cavendish om et kjølig forhold mellom ham og Sean Yates.

TV-bildene i etterkant av episoden viste også en tydelig motvillig og misfornøyd Cavendish som ble satt i front for å taue feltet før Edvald Boasson Hagen eller noen andre lagkamerater etter hvert overtok oppdraget.

Før det skjedde, hadde Cavendish uansett bestemt seg:

«Det var den 6. juli. Det var datoen jeg innså at dette kunne bli min første og siste Tour de France med Team Sky. Det var også datoen for min siste samtale med Sean Yates».

På senhøsten skrev Cavendish under for Omega Pharma-Quick Step.

Du kan lese flere eksklusive utdrag fra boken hos The Telegraph!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.