RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Ole Jonny Eriksrud Hansen (Mediehuset Nettavisen)

Her skaper de norske gullhelter

Sist oppdatert:
- De har mest peiling i verden på det de driver med, sier gullhåpet.

SOGNSVANN / WYLLER (Nettavisen): - Var det ikke halv ni vi skulle møtes?

- Jo, da, stemmer, det, jeg er bare litt tidlig ute.

Finn Aamodt skreller av seg topplua og strekker fram lanken.

- Så, hva ser du for deg å få ut av dette, a? sier han.

- Det må vel bli noe featureaktig, «Livet på Olympiatoppen», svarer jeg.

- Okay, det tror jeg vi skal kunne få til, sier Finn og vi rusler ned i treningssalen.

Møte med skicrosserne
Ja, det er den samme Finn Aamodt du helt sikkert husker fra både alpint, skøytelandslaget og TV jeg møter på Sognsvann denne dagen. Siden 2006 har han vært coach på Olympiatoppen.

I løpet av to dager skal jeg få et innblikk i hvordan Aamodt jobber for å gjøre gode idrettsutøvere bedre. Skicrosslandslaget, som satser hardt mot OL i 2014, må også holde ut med meg.

Første post på programmet er en kartlegging av motorikk, mobilitet og koordinasjon.

- Dette blir ikke så veldig spennende. Utøverne kommer bare ned én og én og deretter skal de gjøre de samme øvelsene. Det blir ikke så mye action, sier skicrosstrener Einar Witteveen.

- Det er sikkert mer interessant enn å sitte på «huset» og skrive Premier League-rykter, svarer jeg.

I tillegg til Aamodt, som stikker hodet fram i ny og ne for å se hvordan det går, og nevnte Witteveen, er også trener Claude Lebreaux og fysioterapeut Erik Iversen på plass.

En bevisstgjøring
Og ganske riktig, det blir ikke så mye action akkurat nå. Jeg tar derfor en prat med Aamodt om den jobben han gjør på Olympiatoppen.

- Det vi driver med, er å fylle på med god kompetanse over tid. Det handler om kontinuitet og hva som kan virke i toppidretten. Vi jobber både med trenere og utøvere og bevisstgjør hvilke mekanismer som fungerer i toppidretten og hva du må gjøre for å ta skritt videre. Utøverne har mål, på forskjellige nivåer, og det handler om å finne veien til målet. Det stilles mange krav.

- Hva liker du best med jobben?

- Det er nettopp denne prosessen jeg liker, jeg er ikke så konkurranseorientert. Jeg er ikke så opptatt av VM eller OL, det er kjedelig. Det er prosessen fram mot VM og OL jeg liker. Det er noe nytt hele tiden, og her på huset utvikles også ting raskt. Det er alltid interessante oppgaver å jobbe med, og dagene blir aldri helt like, forklarer den nå 61 år gamle Aamodt til Nettavisen.

- Jeg holder meg også ung ved å drive med dette. Jeg har med unge folk å gjøre. Noen ganger blir jeg skremt når jeg ser meg i speilet. Alle rundt meg har alltid vært 20,25, 30 år. Jeg ser jo nesten aldri eldre mennesker. Da jeg kom inn i snowboardmiljøet måtte jeg lære meg masse nye ord, også. Det er et helt annet språk, med 1080, 720, dobbel- og trippel kork, sier han.

Aamodt har hovedansvar for idretter der teknikk og taktikk står sentralt, som skicross. Hans kompetanse har hjulpet mange store norske idrettsstjerner gjennom årene.

- Jeg vil ikke nevne navn, men mange av de du leser om i avisene daglig har vært innom her og fått en bevisstgjøring. Plutselig ser de andre muligheter. Noen ser til og med lyset. De som kommer hit, har ofte kjørt seg litt fast i en greie. Det gir oss ekstra energi å se de lykkes bedre igjen etter de har vært her. Du så det for eksempel på Idrettsgallaen; hvor mange som takket oss.

Et nytt gullhåp?
Praten med Aamodt blir lang, lengre enn referert her, men det var jo ikke kun Aamodt dette skulle handle om. Vi kan jo ikke glemme de tøffe skicrosserne nede i treningssalen.

Første dag møter jeg Julie Brendengen Jensen, Marte Gjefsen og Bastian Juell der nede. Finn Aamodt er ikke sen med å proklamere sin tro på sistnevnte.

(saken fortsetter under bildet)

- Bastian er Norges største gullhåp i skicross i Sotsji, skryter 61-åringen.

- Er du virkelig det, Bastian?

- Norges største gullhåp? Det er jeg nok kanskje ikke, men jeg håper på medalje i OL, og det er absolutt innenfor rekkevidde, selv om alt må klaffe for at det skal gå, sier han til Nettavisen.

- Hva er viktig for deg fram mot OL?

- Starten i skicross er utrolig viktig. På ski holder jeg et veldig bra nivå nå, men jeg må bli enda mer eksplosiv i starten, bedre på startteknikk og råest av alle både der og nedover i løypa.

For at Bastian skal nå disse målene, så er dagene på Olympiatoppen viktig for både ham og resten av skicrosslandslaget.

- Det er første gang jeg er med på en slik test, og jeg ser helt klart verdien av den. Jeg var ikke helt symmetrisk på noen av øvelsene, og det er jo greit å være bevisst på, sier Juell.

Gull eller granbar
Julie Jensen, som var første kvinne ut i karleggingen, utdyper:

- Det er veldig, veldig bra å være her. Når du er mye ute og reiser i løpet av en sesong, er det lett å glemme detaljene. Da er det bra å komme hit og bli pirket på, sier Jensen til Nettavisen.

- Vi får virkelig muligheten til å finne ut hva vi skal ha fokus på. For min del var det litt blandet drops. Noe var bra, og noe må jeg jobbe mer med. Det er fint å få kartlagt det, sier hun.

- Hvor viktig er kompetansen til Aamodt og gjengen?

- Den er kjempeviktig og jeg er veldig takknemlig for at vi får komme hit. Det er helt avgjørende at de bruker tid på oss og bidrar i utviklingen vår, forklarer skicrossjenta.

(saken fortsetter under bildet)

Det er imidlertid ikke bare det tekniske skicrosserne må jobbe med. Det gjelder også å ha riktig fokus i hodet, og tenke taktisk mens mann suser nedover løypa.

- Jeg skal først ned, jeg. Det er gull eller granbar, så får de stå for resten, sier Bastian om sin kjørestil.

«De» som Bastian snakker om er trenerne, Aamodt og de andre rundt laget.

- Jeg har snakket med Bastian om denne «gull eller granbar»-taktikken. Jeg har ikke særlig tro på den. Han må bli mer taktisk, skjule de svake sidene og dyrke de sterke. Vi har alle sterke og svake sider. I skicross må du være smart, taktisk. Det handler om å være blant de to beste hele veien, ikke gull eller granbar. Han må kjøre smart og tenke på arbeidsoppgavene.

Det Aamodt snakker om her, blir dagens viktigste lekse. Det er på tide med lunsj.

En ubestridt veteran
- Du må komme hit og hilse på en journalist, sier Finn når vi har kommet opp i matsalen.

Et nytt medlem av skicrosslandslaget har meldt sin ankomst.

- Hei! Hedda Berntsen, heter jeg, sier Hedda.

- Ole Jonny Hansen. Journalist i Nettavisen, svarer jeg.

Hedda er et kjent navn for alle skiinteresserte i Norge. Hun har VM-bronse i alpint, VM-gull i telemark og tok sølv i nettopp skicross under OL i Vancouver for rundt tre år siden.

Om alt går etter planen, stiller hun også til start i Sotsji, men da må skadene holdes på avstand.

- Alt kommer egentlig an på akillesen. Det har vært mye problemer med den, og jeg har ikke fått kjørt så mange renn de siste sesongene. Det har ikke gått som fort som det skal, sier hun.

- Men om alt fungerer, har jeg veldig lyst til å kjøre OL. Men blir det flere komplikasjoner, så er det kanskje ikke verdt det, sier Berntsen videre.

Selv om det har vært mye skadeproblemer, legger ikke Berntsen skjul på at hun koser seg som utøver på skicrosslandslaget.

- Jeg tar ett år av gangen nå, det har jeg gjort siden jeg begynte. Det har vært så gøy at jeg ikke har sluttet enda. Jeg trives godt i miljøet, og ser ingen grunn til å slutte, sier hun.

Chatting og småpranks
Berntsen, som nå har blitt 36 år gammel, er veteranen på laget. Ubestridt veteran. Hun trives likevel som plommen i egget med den tøffe gjengen.

- Ja, vi er en gjeng som har det gøy sammen. Vi kan for eksempel stikke ut og spille ishockey hvis vi ikke har noen annen fellestrening planlagt. Alle møter opp og synes det er kjempegøy. Sist spilte vi non stop i en times tid, før vi gikk inn og tøyde ut og slik. Ellers spiser vi også lange lunsjer og «chatter» mye. Det blir også litt «småpranks». Det siste er at de driver å putter snø i senga til hverandre, men det har ikke jeg vært med på, heldigvis, forteller Berntsen.

Hun mener det gode miljøet i laget er en drivkraft i seg selv.

- Det å føle tilhørighet, fører til mer motivasjon, det blir gøy å drive med dette. Det er en forutsetning for at vi skal legge ned den innsatsen som kreves, sier 36-åringen.

(saken fortsetter under bildekarusellen)

5428

Jeg lærer videre at skicross ikke er en sport for pingler, og at utøverne må jobbe i andre jobber på våren og sommeren for å kunne satse på idretten sin.

- De aller fleste må jobbe litt for at ting skal gå rundt. Førstepremien i et renn er på rundt 40.000 kroner, så du må vinne alle rennene for å kunne leve av det, forteller Berntsen.

Finn Aamodt utdyper:

- De må jobbe på leirskoler og diverse for å ha råd til dette, sånn er det. Det er ikke noe latmannsliv å være skiutøver. Det er ganske usannsynlig at samme person vinner alle rennene i skicross. Det er sjeldent om samme person vinner flere renn på rad. Det er mange som har det sånn, at de ikke tjener penger på idretten sin, men Olympiatoppen er inne med litt støtte.

- Noen av de midlene som er tilgjengelig, blir kanalisert til små idretter som freestyle og kombinert. For å bevare mangfoldet, er vi inne med mer penger her enn i for eksempel langrenn. Skulle vi kun styrt etter markedskreftene hadde det jo bare blitt langrenn og alpint på vinteren og fotball på sommeren, mener Aamodt.

En tidlig morgen
Jeg møter Bastian i resepsjonen. Det er igjen tidlig på morgenen, det er dag to, og jeg har blitt lovet mer action.

- Er det nede dere skal trene?

- Ja, det er bare å bli med ned. Det er tidlig på'n i dag, altså, sier Bastian.

Vi går ned trappen og skicrosseren hopper lett over sperringen inn til treningsstudioet på toppidrettssentret.

- Det er bare å hoppe over her, sier han til meg.

(saken fortsetter under bildet)

Jeg får damen i resepsjonen til å åpne porten og beviser en gang for alle at jeg er i ferd med å bli gammel.

Inne i treningssalen er alle på plass. I dag er nesten hele laget samlet. Noen sliter imidlertid med skader, mens Marte Gjefsen har blitt syk siden sist.

Nettavisens utskremte tar opp fotoapparatet, for i dag skal det fotograferes. Finn Aamodt dukker etter hvert også opp, og i dag skal han være mer involvert.

I verdensklasse
61-åringen instruerer, viser, og er engasjert. Jeg skjønner ikke helt hva de driver med, men jeg skjønner at det er viktig. Konsentrasjonen er på topp. Det må den også være. Sammenlignet med de store nasjonene, så er den norske skicrosssatsingen ganske liten. Hver økt og hver treningstime teller.

- De fleste har større ressurser enn oss. Tyskland, Østerrike, Sveits, det er de sterke nasjonene i denne idretten. Der har de samme oppbygging på skicross som i alpint. Det merket jeg da jeg var i Sölden i fjor. Alpinistene forsvant etter løp på en søndag, men plutselig dukket det opp en haug med løpere som hadde like jakker og slik. Det var samling for skicrosserne, sier Aamodt.

- Det var fullt av ressurser, massevis av trenere og strøkne bakker. De har samme struktur fra juniorlag til seniorlag, mens vi, vi har jo bare disse seks guttene og tre jentene, sier han.

Skal vi tro Bastian Juell, så har likevel Norge noe de andre ikke har, nemlig kompetansen til Olympiatoppen.

- Det vi gjør her er veldig viktig. Jeg får hjelp til å rette på ting, får forslag til nye øvelser og ideer til hvordan jeg kan trene, sånne ting, forteller han.

- Det er betryggende å vite at du har et team bak deg som består av folk som har mest peiling i verden på det de driver med, sier Juell videre og sikter til blant andre Finn Aamodt.

Ikke for pingler
Etter treningsøkten i gymsalen bærer det opp i Wyllerløypa. Nå skal utøverne endelig få vise seg fram på ski.

Det som ble kartlagt på dag én, og så terpet på inne i hall på dag to, skal nå ut i praksis på ski. Alle får imidlertid ikke vært med opp i bakken.

- Jeg har to hjernerystelser nå, så det kan kanskje være greit å ikke pådra seg en tredje, sier Morten Ring, som er en av de andre gutta på landslaget.

- Nei, det er kanskje greit å unngå, da, sier jeg og vet godt at skicross ikke er en idrett for pingler. Det har jeg fått høre av flere.

- Jeg har knust hælen, brakk et par ribbein nå i desember og hadde en påbegynt prolaps i ryggen i høst, stort sett småtteri, forteller Juell om sine skader.

- Blir du redd for å sette utfor på ny etter skade?

- Redd, nei, det tenker jeg ikke på en gang. Er man redd, kan man like godt bli på hotellrommet. Jeg drives av adrenalinet og det synes jeg er helt rått i skicross, svarer Bastian.

Jeg spør også Julie Jensen om skader. Også hun har sitt å stri med.

- Det er klart jeg har fått noen smeller. I fjor fikk jeg en kraftig skade, tre brudd i korsryggen. Jeg har også slitt med en hofteskade, og den jobber jeg fortsatt med. Men jeg er som regel kjapt tilbake, selv om det har vært én skade hvert år siden jeg begynte med skicross, sier hun.

- Blir du redd, da?

- Det er alltid litt frykt, men jeg er ikke redd. Det er en blanding av frykt og adrenalin. Det handler om å overvinne frykten og ta nye steg. Det er spennende og utfordrende, sier Julie.

Siste dans ned bakken
Selv har jeg kjørt en del ski i livet, men da denne gjengen slippes løs i Wyllerløypa, så posisjonerer jeg meg trygt nede i bunnen av bakken, sammen med følgesvenn Finn Aamodt.

- Hvordan klarer de seg? Fokuserer de på det vi har trent?

- Ja, jeg synes de klarer det bra. De holder fokus på arbeidsoppgavene, svarer Finn som følger intenst med på det som skjer oppe i bakken.

Før han skifter spor.

- Her nede har jeg stått siden 1978, fra da ungene hadde uttak til renn. Jeg har stått her i 30 minus, det begynner å bli lenge siden, mimrer han.

(saken fortsetter under bildet)

Selv er jeg født i 1982. Finn Aamodt har med andre ord stått nede i Wyllerløypa i fire år mer enn det jeg har levd. Han kan absolutt beskyldes for å være engasjert.

Etter et par runder ned bakken, er det pause med video. Det som har blitt trent, og repetert, skal nå analyseres. Alle ser ut til å være måtelig fornøyd.

- Det handler om automatisering. Det er det vi driver med nå. Vi må gjøre dette masse, sier Hedda Berntsen til meg.

- Jeg snakker om automatisering! Det er veldig viktig, da, sier Hedda Berntsen høyt til alle og trener Einar Witteveen smiler.

Kanskje har disse to dagene fått banket inn litt nyttig kunnskap i hodet på elevene hans. Hedda Berntsen har i hvert fall fått et og annet å tenke på.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere