RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hjem i triumf og tårer

Susanna Kallur i Beijing.
Susanna Kallur i Beijing. Foto: Tobias Röstlund (Scanpix)
Sist oppdatert:
Mange utøvere får problemer med å tilpasse seg dagliglivet etter OL.

Lekene er over. Etter år med forberedelser er nå de fleste utøverne på vei hjem fra Beijing-OL for å gå tilbake til jobb, studier, trening, noen få til å cashe inn sin nyvunne berømmelse – mens mange vil få problemer med å tilpasse seg dagliglivet igjen.

Dagliglivet er svært langt fra den vanvittige åpningsseremonien 8. august, der 10.500 utøvere ble hyllet som verdens idrettselite, svært langt fra å konkurrere på fantastiske arenaer i og rundt Beijing, og svært langt fra å bli fulgt opp døgnet rundt av et stort støtteapparat.

Kriser
Etterolympiske nedturer, identitetskriser og spiseforstyrrelser er vanlige problemer etter et OL. I alle fall ifølge ledende idrettspsykologer – som har spilt en større og større rolle i oppkjøringa til lekene. I tillegg til oppfølginga etterpå.

Danielle de Bruijn (30) scoret sju mål for Nederlands vannpololag – og tok med det gull, sier til Reuters at det å komme hjem er vanskelig. Spesielt for utøvere som ikke har gjort det så bra som forventet.

- Vi ble nummer fire i Sydney. Da slutta elleve av de tretten spillerne, og de forsvant i et svart hull. Selv gir jeg meg nå etter Beijing, men jeg har gullmedaljen – så jeg har oppnådd det jeg ville. Nå skal jeg ha ferie, før jeg går til en finansjobb. Jeg kommer til å ha nok å gjøre, sier hun videre.

Rådgiving
Hun kan fortelle at Nederlands OL-komité – som mange andre nasjonale OL-komitéer tilbyr rådgiving til utøverne, hvis de har hatt problemer med en eventuell nedtur.

Som mange andre utøvere, så sluttet de Bruijn å jobbe 18 måneder før Beijing. Dette for å fokusere for fullt på treningen. Men hun hadde en plan etter OL, i motsetning til den tyske gullvinneren i triatlon, Jan Frodeno.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

INGEN PLAN: Jan Frodeno hadde ingen alternativ plan, utenom å ta OL-gull.
INGEN PLAN: Jan Frodeno hadde ingen alternativ plan, utenom å ta OL-gull.

- Min livsplan ble endret for én time siden, sa han etter triumfen.

- Dette var mitt livs drøm. Jeg har alltid levd etter mottoet: ”Plan A er nødt til å fungere”. Fordi jeg har aldri hatt noen plan B, og jeg vet ikke hva som skjer videre.

Også gullvinnere
Psykologen Peter Clarke, hjalp det britiske curlinglaget i vinter-OL 2002 og 2006. Hans erfaring er at selv vinnere kan få problemer etter OL.

- Det er kjent at gullvinnere kan slite med sånne ting som manglende identitet. Det å ha slitt med stress og belastning fra krevende trening i veldig mange år, uten å være med på normale sosiale aktiviteter, kan være veldig vanskelig å håndtere, sier Clarke til Reuters.

Syklisten Bradley Wiggins tok to gull i Beijing. Men han var veldig avdempet på seierpallen, i forhold til de følelsene han viste da han vant i Aten for fire år siden.

- Jeg viser ikke følelser mer. Aten ødela meg nesten helt. Jeg var en moden idrettsmann, men en umoden person, forteller han.

Festet
Han sier han var så overveldet av Aten-gullet at han ikke fikk konsentrert seg om de påfølgende lagkonkurransene. I stedet gikk han ut og drakk, og brød seg ikke om å få nok søvn.

- Jag ga f¿ Da jeg kom hjem tok jeg meg flere måneders fri fra all sykling og¿ Vel, dere får heller bare lese om det i boka mi, sier han til Reuters.

Jenny Susser, psykolog ved New Yorks sykehus for spesialoperasjoner, har spesialisert seg på idrett. Hun sier at det mentale presset på idrettutøvere er blitt mer anerkjent nå, og idrettspykologer har fått en mer framtredende rolle i hvert eneste OL.

- En større bevissthet på følelser, og det å få utøverne til å snakke, kan være en lett vei til å hjelpe dem, sier hun.

Klar over
Den internasjonale olympiske komité (IOC) er klar over problemet, og har lansert et program for å hjelpe idrettsutøverne.

Programmet er laget i samarbeid med det sveitsiske rekrutteringsbyrået Adecco. Det har som mål å tilby rettledning og verktøy til å hjelpe utøvere å klare trening, konkurranse og utfordringer og muligheter i dagliglivet.

For noen er skuffelsen over mange års trening, og enormt med ofring av andre ting, for så å ikke få en medalje kan bli for mye.

Den brasilianske sandvolleyballspilleren Ana Paula Connelly (36) plasserte sin sju år gamle sønn hos sin søster for et år siden, for å få trent til OL. Hun forsvant ut i kvartfinalen, og ble altså uten medalje. Nå vet hun ikke om hun vil fortsette å konkurrere.

- Følelsen jeg har nå er veldig tøff. Jeg reiser hjem uten medalje, men jeg reiser med masse nye følelser som en helt ny person, sier hun til Reuters.

Alt om Beijing-lekene i vårt OL-magasin!
Klikk her for full oversikt over sportsnyhetene!

Vil du ha sportsnyheter tilsendt på mobilen? Send SPORT START til 1930. Tjenesten koster 2,- per melding.

Les sportsnyheter på mobilen: Send NETT til 1930 (gratis bokmerke).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere