Holund fikk kramper åtte kilometer før mål, og bak jaktet Bolsjunov: - Jeg var livredd

FEMMILSKONGEN: Hans Christer Holund overrasket stort og tok VM-gull.

FEMMILSKONGEN: Hans Christer Holund overrasket stort og tok VM-gull. Foto: Joel Marklund (Bildbyrån)

Det kostet alt han hadde av krefter å bli verdensmester. Men Hans Christer Holund (30) fryktet at VM-gullet skulle glippe i siste liten.

03.03.19 17:35

SEEFELD (Nettavisen): Det ble altså et råsterkt gull til Holund på den avsluttende VM-femmila søndag.

30-åringen rykket fra allerede etter 21 kilometer og endte opp med å gå de tre siste milene i ensom majestet.

Russiske Aleksandr Bolsjunov tok opp kampen og forsøkte å hente inn nordmannen, men lyktes ikke. Han tok sølvet 27 sekunder bak Lyn-løperen. Sjur Røthe tok bronse.

 

Gullet var Holunds første som seniorløper, og det skjedde heller ikke uten dramatikk.

- Jeg var livredd

Et godt stykke før mål kjente Holund at han hadde kramper i beina, og bakfra kom Bolsjunov stadig nærmere.

- Det er så vondt. Jeg startet å få kramper da det var igjen åtte kilometer. Det er ikke noen god følelse. Spesielt ikke når man hører at Bolsjunov tar igjen sekunder for hver kilometer, sier Holund til Nettavisen etter rennet.

Han var svært bekymret for at russeren skulle snyte ham for gullet i siste liten. Beina verket - og Holund fikk mørke tanker i sitt eget hode.

- Jeg var livredd på sisterunden. Jeg var stokk stiv og hadde kramper i beina. Hvis det virkelig setter seg, så kan man ta «en Brink», da kan det gå 20 sekunder veldig fort. Jeg prøvde å holde hodet kaldt, trykke på i lettpartiene og ha litt kontroll i bakkene, forklarer Holund.

I den siste bakken holdt det imidlertid på å si stopp.

- Jeg var jeg så stiv som jeg aldri har vært før, men det skal man også være når man kjemper om VM-gull, mener Holund.

KRAMPER: Hans Christer Holund måtte slite ekstra med seg selv de siste åtte kilometerne. Foto: Joel Marklund (Bildbyrån)

Tårene kom

Det er en spesiell dag for Holund. Endelig skulle han lykkes individuelt i et mesterskap, og etter rennet var han svært rørt.

Da navnet hans ble ropt opp før medaljeseremonien klarte han ikke mer, da kom tårene trillende.

Det er forstålig at følelsene kommer i en sådan stund. I hvert fall med tanke på at Holund i 2008 tok en pause fra langrenn og jobbet som vaktmester.

Søndag ble han verdensmester.

- Jeg har trent mye med Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, og deres prestasjoner ga meg troen på at det var mulig å lykkes selv, forteller Holund etter rennet.

RØRT: Hans Christer Holund glemmer nok aldri 3. mars 2019. Foto: Joel Marklund (Bildbyrån)

Skuffet Bolsjunov

Sølvvinner Bolsjunov gjorde et hederlig forsøk på å hente opp Holunds forsprang, men måtte gjøre jobben alene. Det likte russeren dårlig.

- Ingen i feltet ønsket å jobbe hardt, og ingen ønsket å kjempe for gullet. Jeg forsto at det var bare jeg som var interessert i gullet, sier han via tolk.

Han startet innhentingen etter 35 kilometer.

- Jeg begynte å jobbe, men jeg er skuffet over at ingen andre ønsket det samme. Jeg sa også ifra til de andre russiske løperne, men ingen av dem støttet meg, sier Bolsjunov.

Ifølge trener Eirik Myhr Nossum var det en stallordre at ingen av nordmennene skulle hjelpe til med å dra utlendingene opp i tet hvis det var en nordmann som ledet.

Fikk klar Sundby-beskjed

Calle Halfvarsson, som ble nummer seks på femmila, røper etter rennet at den taktikken var merkbar.

- Da Holund gikk for det og dro ifra, var det jo ingen av nordmennene som fulgte etter. De tok det bare rolig. Da sa jeg til Martin Johnsrud Sundby: «Nå begynner det å bli en skikkelig stor luke». Da svarte han bare: «Det er opp til dere å gjøre noe med det», forteller Halfvarsson.

Martin Johnsrud Sundby bare ler av den manglende samhandlingen i feltet.

- Det er fascinerende hvordan de bare gir oss gullet, sier han.

Sjur Røthe slo Sundby i spurt og tok bronsemedaljen. Simen Hegstad Krüger endte på femteplass, og dermed var det nordmenn på fire av de fem øverste plassene på resultatlisten.

En perfekt måte å runde av et tilnærmet perfekt mesterskap.

OVERLEGNE: Seefeld-mesterskapet går inn i historien som det beste norske noensinne. 13 gull, fem sølv og syv bronse er fasiten. Foto: Skjermdump (www.seefeld2019.com)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.