Gå til sidens hovedinnhold

Hove har slått ut i fullt blomst: - Uten ham hadde Strømsgodset rykket ned

Vinner Nettavisen-prisen som årets unge spiller:

Et trenerskifte gjorde at stortalentet Johan Hove mistet tilliten i Strømsgodset. Denne sesongen har 20-åringen slått kraftig tilbake og bevist hva han er god for. Nå er han kåret til årets unge spiller i Eliteserien.

DRAMMEN (Nettavisen): - Tusen takk! Det er stort.

Johan Hove møter oss på VIP-området på Marienlyst Stadion. Han er nettopp ferdig med dagens trening, som har vært kortere enn vanlig på grunn av en kjenning i kneet.

Ikledd en mørk bukse, en grå genser og et Strømsgodset-munnbind setter Hove seg ned ved et bord. Vi overrekker han det synlige beviset på at Nettavisen har kåret han til årets unge spiller i Eliteserien.

Unggutten har nemlig hatt en svært imponerende sesong i den blå Strømsgodset-trøya og slått ut i full blomst.

- Det er en fin utmerkelse å få. Det er noe jeg er veldig stolt over og glad for å ha fått en sånn pris jeg kan se tilbake på, sier Hove etter å ha mottatt prisen.

Hele sesongen 2020 er nok noe Hove kan glede seg over å se tilbake på i fremtiden. Strømsgodset har slitt i bunnen, men 20-åringen har fått sitt virkelige gjennombrudd i Eliteserien denne sesongen. Ti mål og tre målgivende pasninger er fasiten for midtbanespilleren etter endt sesong.

- Jeg er fornøyd med meg selv. Det har vært en veldig god sesong, som egentlig har gått veldig fort. Nå føler jeg at jeg har etablert meg skikkelig i laget og i Eliteserien, og fått vist meg frem på en god måte, er Hove sin ydmyke oppsummering av sesongen.

Eurosport sin ekspert på Eliteserien, Joacim Jonsson, har også bitt seg merke i Hoves imponerende sesong.

- Det er en del gode unge spillere, men Hove har vært formidabel. Sesongen hans har vært meget, meget bra. I en dyster Strømsgodset-sesong har han virkelig skilt seg ut, og det er nok ikke en hemmelighet at uten Johan Hove hadde nok Strømsgodset spilt i OBOS-ligaen i 2021, sier svensken på telefon til Nettavisen.

Tungt trenerskifte

Men det har ikke bare vært gull og grønne skoger for Hove etter han ankom Strømsgodset sommeren 2018. Bjørn Petter Ingebretsen var treneren for Godset da Hove ble hentet til Drammens-klubben, men han sluttet i jobben i mai forrige sesong. Inn kom danske Henrik Pedersen.

Trenerskiftet skulle vise seg å bli en stor utfordring for Hove. Som en ung og talentfull midtbanespiller hadde Hove fått mye spilletid under Ingebretsen. Men da Pedersen overtok mistet Hove plassen på laget, og var stort sett bare involvert som innbytter.

- Det var frustrerende. Det er fort for å gå inn i en negativ tankegang, begynne å skylde på andre, begynne å gi opp kanskje. Det var noen tunge perioder. Jeg var uenig og følte meg urettferdig behandlet, men det er helt naturlig når en ikke får spille, man vil jo alltid spille. Så det var helt klart en tøff høst for meg, selv om det ble bra med laget. Så jeg klarte å glede meg over det, at laget gjorde det bra. Men selvfølgelig skulle jeg ønske jeg var utpå banen og bidro, forteller Hove om tiden uten treneres tillit.

Foran denne sesongen brukte Hove den tunge høsten som motivasjon, samtidig som han prøvde å nullstille hodet. 20-åringen fikk trent mye i jula, og kom tilbake på treningsfeltet som en bedre spiller.

Selv om 2019-sesongen var tung for Hove, er det en sesong han ikke ville vært foruten. Han lærte masse og klarte å utvikle seg selv om det ikke ble mye spilletid.

- Jeg hadde en fin utvikling da, og det gjør det bare enda deiligere at det har snudd sånn som det har gjort i år med tanke på fjorårssesongen. Jeg har egentlig ikke sett meg tilbake siden.

Det området Hove kanskje har imponert mest denne sesongen er foran mål. Ti av tolv scoringer i løpet av Hoves seniorkarriere har kommet denne sesongen. Det har virkelig løsnet for sogningen.

- Han er meget god på å time løp og komme inn i boks. Det gjør han ofte og han har scoret mye mål også. Og han ser kald og rolig ut når han får muligheten til å avslutte, sier ekspert Joacim Jonsson.

Hovedpersonen tror selv at noe av grunnen til at målene har rent inn denne sesongen kommer av at han nå spiller litt lengre fremme på banen. Samtidig handler det om å ta vare på mulighetene.

- Også har jeg utviklet meg masse med det å komme meg inn i boks og komme i farlige posisjoner. Så har jeg bare vært effektiv og kommet til mange sjanser, og tatt vare på muligheten når jeg har fått den.

Press i ung alder

Johan Hove har alltid vært et stort talent, og noen som kan bekrefte det er hans far Nils Arne Hove, og Johan sin fotballtrener i ungdomsårene i Sogndal, Stig Nord.

Da Nettavisen slår på tråden starter begge to uoppfordret å skryte av Johan da vi forteller at han har vunnet prisen som årets unge spiller i Eliteserien. Hos faren er det ordene dedikert, selvgående og ærgjerrig som går igjen.

Johan spilte for Sogndal i barne- og ungdomsårene, og debuterte for A-laget allerede som 15-åring. Han husker fortsatt debuten godt, og minnes at det var veldig artig.

- Men det var mest for å få det på arket, det ga meg ikke så mye som spiller. Det var ikke noe sånn at jeg levde på det noe lenge, det var hele tiden et ønske om mer, sier 20-åringen ærlig.

Sogndal er en liten plass, hvor fotballaget som har vært i enten øverste eller nest øverste divisjon de siste 20 årene har vært viktig for innbyggerne. Hove ble sett på som et stort talent, og han merket et visst press fra lokalbefolkninga i ung alder.

- Ja, jeg gjorde egentlig det. Jeg kjente flesteparten og hvis jeg gikk ute og møtte noen kjentfolk så kom det ofte noen kommentarer om Sogndal - «du må begynne å spille, du må begynne å score» og ditt og datt. Det er klart at det tærte litt på meg. Jeg var ikke så sterk mentalt da, så det var litt frustrasjon når jeg ikke fikk spille så mye som jeg ønsket senere etter jeg debuterte, forteller Hove.

- Visste det en god stund

Men før Hove ble en del av Sogndal sin A-stall var det Stig Nord som var Hove sin trener. Han forteller at Hove var en del av en veldig god årgang i Sogndal, men at 20-åringen var spesiell.

- At han ville lykkes var vi ganske sikre på. Han la ned en vanvittig innsats selv med tanke på ekstratreninger. Det er kjekt å være en del av utviklingen hans og se hvordan han har tatt de stegene etter hvert, sier Nord til Nettavisen.

Noe Stig Nord bet seg merke i hos Johan i ung alder var hvor selvstendig og målbevisst han var. Han husker godt en episode fra da Johan var 13 år.

Nord ville utfordre Johan under en trening, og spurte hvorfor han ikke brukte flere touch med ballen i en situasjon på fotballbanen. Da kom Johan med et svar de fleste 13-åringer ikke pleide å gjøre, og sa: «Det har jeg ikke tid til å gjøre når jeg kommer opp på et høyere nivå, så jeg måtte bruke ett touch der».

- Allerede som 13-åring var tankene hans at han var på et mye høyere nivå som gjorde at han måtte gjøre ting som ville møte han i fremtiden. Det er en sånn liten episode som man husker godt og tenker «oki, du er der allerede», forteller Nord.

- Det kan stemme det, sier Hove når vi forteller han om episoden som ungdomstreneren hans husker godt, og følger opp med å fullrose sin tidligere trener. Rådene Hove fikk av treneren sin er noe som sitter prentet fast i hjernebarken den dag i dag.

- Han tenker jeg fortsatt på – hva han sa til meg når jeg var på den alderen, sier Hove.

Å debutere i Eliteserien allerede som 15-åring er ikke de fleste forunt og kan nok komme ganske bardust på de få som har gjort det.

Men for Hove kom det egentlig ikke som noen overraskelse. Han begynte nemlig allerede som 11-12-åring å forberede seg til han skulle spille A-lagsfotball, noe som også var grunnen til at han hadde et svar til treneren i episode Stig Nord fortalte om overfor.

- Så du var ganske tidlig sikker på at du kom til å nå A-lagsnivå for Sogndal?

- Ja, det var jeg. Så det var egentlig bare et delmål for meg. Det er en sånn klisje å si når en signerer for en klubb, at «det er en drøm som går i oppfyllelse», men egentlig hadde jeg visst det en god stund. Jeg hadde bare forberedt meg på det. For meg har det bare handlet om å gjøre mitt beste uansett hvilken arena jeg spiller på, forklarer Hove.

Tok til tårene

Johans far trekker frem sønnens ærgjerrighet når han snakker om hvordan 20-åringen var i barndommen. Johan var ikke fornøyd hvis han ikke var best på trening, noe som også gjaldt da han kom opp på Sogndals A-lag som 15-16-åring.

- Det er nok en litt slitsom innstilling å ha. Det merket vi. Alle treninger var egentlig en kamp for han. Så det var ikke alltid like lett å være med han når han ikke var fornøyd med treningen, sier Nils Arne Hove med et smil.

Hovedpersonen kjenner seg igjen i det faren forteller om han.

- Ja, det stemmer, sier han og trekker på smilebåndet, før han fortsetter.

- Det har egentlig alltid vært sånn. Jeg har vært god helt siden jeg begynte å spille fotball. Og så liker jeg å stille høye krav til meg selv og legge press på meg selv. Det var kanskje litt hårete når jeg tenker tilbake på det nå, men når du er i det er det helt klart innenfor rekkevidde og du vil hele tiden pushe deg selv, forklarer Godset-spilleren.

Tidligere trener Stig Nord forteller også om et vanvittig konkurranseinstinkt hos sin tidligere elev. Noen ganger gikk det så langt at Hove tok til tårene hvis det ikke gikk som han håpet.

Hove drar litt på det, før han må innrømme:

- Ja, han har rett i det. Fotballen betydde så mye for meg. Også for kompisene mine. Det var som en VM-finale hver eneste trening. Det betydde så mye for alle oss. Og når en først tapte en sjelden gang så var man på gråten av og til. Det er litt pinlig, men sånn var jeg. Men sånn er jeg egentlig glad for at jeg var.

- Jeg var usikker

Å ha et sterkt konkurranseinstinkt vil nok mange hevde er en av de viktigste egenskapene til en toppidrettsutøver. Men det kan også bli for mye av det gode. Hove er åpen på at det enorme konkurranseinstinktet ikke alltid har vært positivt, det har også kommet i veien for han.

- Spesielt før gikk det en kule varmt for meg ganske ofte, hvor jeg ofte kanskje lot det gå ut over medspillerne eller motspillerne. Det er jo noe jeg egentlig ikke er noe spesielt glad for, men det var litt medaljens bakside at jeg kunne bli veldig aggressiv når det ikke gikk min vei. Jeg har det litt fortsatt, men jeg har selvfølgelig blitt mye bedre på det. Det har jo litt med alderen å gjøre, forklarer sogningen, som virker meget sindig der han sitter tvers over bordet for Nettavisens journalist.

- Har lagkamerater eller trenere noensinne reagert?

- Ja, det skjer nesten hver trening. Hvis jeg var på et bra lag og vi vant alt var det ikke noe problem, men hvis jeg havnet på et dårlig lag og måtte gjøre mesteparten selv, så ble jeg forbannet, sier han med smil.

Men da Hove ankom Strømsgodset sommeren 2018 merket han at han endret seg litt. Han var ikke like breial og høylytt som han pleide å være.

- Da jeg kom til klubben, sa jeg ingenting. Jeg bare spilte og var litt tilbaketrukken, var litt usikker. Hvis du ser meg stå og skrike på noen så er det på en måte ikke bra, men da vet du at jeg er meg selv. Og da er jeg god. Men hvis jeg bare er på banen og holder kjeft, da er jeg meg ikke selv og da er jeg ikke like god som jeg kunne vært. Så det er også et tegn på at jeg er meg selv når det koker litt.

At 20-åringen har funnet tilbake til seg selv denne sesongen er det ingen tvil om. Sogningen forteller at han trives godt i Strømsgodset og Drammen.

Men de gode prestasjonene blir nok også lagt merke til i utlandet. Det er nemlig der Hove håper å kunne ende opp en gang i fremtiden, men akkurat når det skal skje tar han med knusende ro.

- Jeg tenker litt på det, men man vet jo liksom aldri når det skjer. Så man kan jo ikke bruke så mye energi på det heller, og hvilken klubb og slikt. Det er de som velger deg, så jeg tar det egentlig litt som det kommer, sier 20-åringen.

Reklame

Pondus-boka har vært utsolgt i 14 år: Nå er den endelig på lager igjen

Kommentarer til denne saken