Gå til sidens hovedinnhold

Høyrearmen var for svak, sa de. Han svarte med å bli bokser

Dette er historien om den ekte «Rocky».

De fleste nye generasjoner har vokst opp med Sylvester Stallones fiktive proffbokser Rocky Balboa på kinolerretet. Dette er derimot historien om den ekte «Rocky» - bokselegenden som inspirerte Stallone til å gi sin rollefigur det legendariske navnet.

Historien om Rocky Marciano starter i den lille byen Brockton i den amerikanske delstaten Massachusetts 1. september 1923.

Byen var spesielt kjent for et større antall skofabrikker, og Rockys far arbeidet på en av i disse.

- Det var en svetteboks. Forholdene var forferdelige, forteller Peter Marciano, Rockys bror.

Derfor satte Rocky seg et tidlig mål om at han aldri skulle ende opp på en skofabrikk, som sin far. For Rocky mente at hans framtid lå i idretten, og unggutten markerte seg tidlig som en fysisk sterk mann.

- Han var alltid den tøffeste gutten i gata og han elsket idrett. Man køddet ikke med Rocky, forteller Peter.

Ville bli baseballspiller
Men det var ikke bokser han skulle bli. Under hele oppveksten drømte han om å bli en baseballspiller i Major League. Hans store helt var New York Yankees-legende Joe Dimaggio, og Rocky hadde planer om å følge hans fotspor.

Som 16-åring sluttet Rocky på skolen og jobbet fram til han ble kalt inn i militæret i 1943. Under andre verdenskrig var den unge amerikaneren stasjonert i Swansea i England, og returnerte trygt tilbake til USA i 1945.

Mens Marciano ventet på å bli dimittert hjemme i USA representerte han den amerikanske hæren i en turnering i amatørboksing. Rocky gikk til topps i turneringen.

Var ikke «sterk nok» i armen
Likevel var det fortsatt baseballkarrieren som var den store drømmen, og i mars 1947 fikk han muligheten til å vise seg fram da han og flere kamerater dro til Chicago for å prøvespille for Fayetteville Cubs – farmerlaget til Major League-laget Chicago Cubs.

Etter tre uker brast drømmen til unge Marciano da de ikke fant en plass til ham på laget. Historien vil ha det til at han ikke var sterk nok i armen.

En skuffet Marciano returnerte til Brockton. Men det tok ikke lang tid før han hadde andre planer. Barndomsvenn Allie Colombo kom med forslaget om at de burde satse på boksing. Det synes Rocky virket som en god idé.

Marciano hadde allerede debutert som proffbokser da han vant over Lee Epperson i tredje runde, kun få uker før han dro på prøvespill i Chicago. Senere gjorde Marciano noe så merkelig som å returnere til amatørboksing.

Men våren 1948 følte Rocky seg igjen klar til å prøve seg som proff. Derfor satte Colombo og Marciano fart mot New York City, for å skaffe Rocky en manager.

Der møtte han Al Weill, som takket ja til jobben. Mens Charley Goldman fikk ansvaret for treningen.

Kritikerne hadde liten tro på 25 år gamle gutten fra Brockton. Stilen hans var røff, og minnet ikke om en stil til en mester. Ikke var han spesielt tung, han hadde kort rekkevidde og enkelte mente at han var klomsete.

- Han hadde viljen
Trener Goldman var også klar over at Rocky var uslepen. På treninger bandt han derfor tråder mellom beina til Marciano for at han skulle lære seg å bevege seg riktig i ringen.

- Rocky hadde alt mot seg; alderen, høyden, rekkevidden, vekten. Men det var ett unntak. Han hadde viljen til å lære og trene som ingen andre, sier boksehistoriker Herb Goldman.

Marciano hadde i utgangspunktet ikke det naturlige talentet en tungvektsbokser burde ha, men det visste han, og derfor trente han enda hardere enn motstanderne.

Av Goldman lærte han også å slå hardt med begge armene, og Marciano fikk etter hvert rykte på seg for å ha en fryktelig kraftig høyresving.

- Det ble sagt at Marciano kunne halshogge en vanlig person med ett slag, sier bokseskribent Steve Farhood.

- Han var nådeløs. Han stoppet aldri, han ville være på deg hele tiden, forteller tidligere tungvektsmester George Foreman.

Sendte motstander i koma
Til tross for at han knocket ut 22 av sine 24 første motstandere, forsto ikke Marciano hvor hardt han egentlig slo før han møtte Carmine Vingo i desember 1949. Kampen var hans første store «main event» i Madison Square Garden.

Marciano dengte løs mot sin motstander og i fjerde runde slo han knockout på Vingo. Slagene Rocky hadde gitt Vingo var så harde at han umiddelbart etter kampen ble sendt til sykehuset. Der ble han liggende i koma.

26 år gamle Marciano tok det svært tungt og dro til kirken og ba for at hans motstander skulle komme seg.

Heldigvis våknet Vingo etter noen dager på sykehuset og Marciano donerte 2500 dollar for å dekke sykehusregningen.

- Rocky brukte veldig mye tid der sammen med Vingo. Han tok det veldig hardt, sier Peter Marciano.

Rocky visste at Vingo ikke ville kunne fortsette å bokse, noe som gikk veldig inn på ham. Marciano nektet faktisk å bokse på flere måneder, og det var til slutt Vingos familie, som måtte overtale tungvekteren til å fortsette på boksekarrieren.

Gjennombruddet
Rocky kom seg tilbake i ringen igjen. To år senere i 1951 skulle Rocky Marciano få sitt virkelig store gjennombrudd da han fikk møte legendariske Joe Louis i Madison Square Garden.

Louis hadde allerede nådd toppen som bokser, men hadde fortsatt et stort navn i USA. Den tidligere tungvektsmesteren hadde i utgangspunktet lagt hanskene på hylla i 1949, men på grunn av økonomiske problemer ble han tvunget til å fortsette i to år til. I oktober 1951 sa det imidlertid stopp.

Marciano var i utgangspunktet skeptisk til kampen, men manager All Weill visste at hvis Rocky slo Louis, ville det gi ham et skikkelig navn i bokseverden.

Og det gikk som det måtte gå. Rocky var overlegen mot den tidligere mesteren, og avsluttet kampen med å slå Louis bokstavelig talt ut av ringen.

(Se video av Marcianos knockout på Louis i videoen under)

HTML EMBED

Kampen mot Louis ga Rocky muligheten til å gjøre noe han lenge hadde ønsket å gjøre.

- Hans første virkelig store lønnsslipp kom etter kampen mot Joe Louis. Etter den kampen gikk Rocky opp til pappa og sa at han hadde aldri trengte å jobbe i skofabrikken igjen, forteller Peter Marciano.

Men det skulle komme flere store lønnsslipper for Rocky.

Dårlig avtale
Dessverre hadde han skaffet seg en dårlig avtale med sin manager Weill, og det er mange som mener Weill lurte den unge bokseren.

Ifølge den anerkjente sportsskribenten Wilfred Charles Heinz var det Weill som alltid tok inn på de dyre hotellsuitene, da de var ute og reiste.

- Før de skulle møte pressen ville Weill hente Rocky slik at det ville fremstå som om det var Rocky som bodde der, og ikke han, forklarer Heinz.

Det ble også sagt at Al Weill kunne finne på å ta hundre billetter fra arrangøren og selge de på gata før kampen, for så å legge pengene i egen lomme.

- All Weill fikk minst femti prosent av det Rocky tjente på kampene sine, sier Everett Skehan, som har skrevet en biografi om Marciano.

Tittelkamp
23. september 1952 var det klart for Rocky Marcianos største kamp i karrieren. Etter å ha gått 42 proffkamper uten å tape fikk han endelig prøve seg mot verdensmester Jersey Joe Walcott.

Og det skulle bli litt av en kamp. Dramatikken startet allerede i første runde da 38 år gamle Jersey Joe slo ned Marciano. Dette var første gang i karrieren at Marciano hadde blitt slått ned.

- Mange boksere blir nedbrutt og faller sammen når de blir slått ned for første gang. Men Marciano ble bare tøffere, sier New York Post-journalist Jack Newfield.

I 13 runder fortsatte de to gigantene å hamre løs på hverandre. Utover i kampen pådro Rocky seg et stygt kutt og risikerte å tape kampen.

Da 13. runde startet var det få som trodde at Marciano ville klare å fullføre kampen. Men til tross for at 28-åringen hadde mottatt slag etter slag i tolvte runde, reiste han seg og startet runde 13. Og da smalt det igjen. Men denne gangen kom slaget fra Marciano. Én knallhard høyre satte Walcott totalt ut av spill, og Marciano var verdensmester i tungvekt.

- I går bokset jeg mot en ekte mester i Jersey Joe Walcott. Han beviste for meg hva en mester er laget av. Jeg håper bare at jeg kan være så god som han, sa Marciano dagen etter kampen.

(Se Marciano slå knockout på Walcott 12 minutter og 10 sekunder ut i videoen under)

HTML EMBED

Folkets mester
Marciano ble mottatt som en helt hjemme i Brockton. Hver gang bilen hans ble sett i byens hovedgate ville tusenvis av folk strømme til. Alle ville ha en bit av Marciano.

Men 28-åringen tok ikke av, av den grunn.

- Hvis du hadde møtt ham og ikke visst at han var verdensmester, ville du trodd at han var en helt vanlig person, sier New York Daily News-journalist Bill Gallo.

- Rocky så aldri på seg selv som en helt, sier Marcianos venn Izzy Gold.

Ubeseiret
Året etter at Marciano hadde vunnet verdensmestertittelen var det klart for returoppgjøret med Walcott.

Men denne gangen gjorde Rocky kort prosess. Allerede i første runde fikk Walcott nok, og Marciano forsvarte tittelen.

Rocky forsvarte tittelen ytterligere fem ganger før han la opp 27. april 1956.

Marciano kunne se tilbake på 49 proffkamper og 49 seiere. Ingen andre tungvektsmestere har noensinne klart det samme. Marciano avsluttet karrieren ubeseiret.

Mafiaen
I kjølvannet av hans karriere ble det spekulert i om flere av hans kamper var blitt fikset av mafiaen. Rocky kjente flere personer i mafiafamiliene, men sentrale personer i miljøet skal i ettertid ha nektet for at noen påvirket Marcianos kamper.

- Han var for god, han trengte ikke hjelp, skal det ha blitt sagt, ifølge forfatter Skehan, som intervjuet mafiatopper i forbindelse med sin Rocky-biografi.

- Det var en enighet mellom alle mafiafamiliene «ingen rører Rocky», forklarer Sport Illustrateds William Nack.

Etter å ha lagt boksehanskene på hyllen startet Rocky en karriere som TV-stjerne. Marciano var blant annet programleder for et ukentlig bokseprogram. Samtidig investerte han pengene sine i diverse prosjekter og selskaper.

Ali mot Marciano
Det er ofte stor uenighet om hvem som er tidenes bokser. Mohammed Ali er for mange den største.

13 år etter at han ga seg som profesjonell bokser ble Marciano invitert til å filme en fantasikamp mellom ham og Ali. En datamaskin sto for utfallet av en kamp mellom de to, og kåret Marciano til vinneren.

- Maskinen må ha blitt lagd i Mississippi, tullet Ali.

Marciano ble etter filmingen spurt om han kunne slå Ali i en ekte kamp, og svarte følgende:

- Jeg vil bli innbilsk hvis jeg sier at jeg kunne det, men jeg vil også lyve om jeg sier at jeg ikke kunne det.

(Se et videointervju av Mohammed Ali snakke om Marciano, sju år etter Rockys død)

HTML EMBED

Døde i flystyrt
Kort tid etter filmingen fikk Marcianos liv en dramatisk slutt da han like før sin 46. bursdag omkom i en flystyrt i Iowa.

Marciano var på vei for å holde en tale for å hjelpe sønnen til en venn, og bestemte seg for å fly dit slik at han kunne rekke tilbake til sin egen bursdagsfeiring dagen etter.

Slik skulle det ikke gå. Piloten hadde ikke tillatelse til å fly i mørke, og det lille Cessna-flyet styrtet i det dårlige været og kostet tre personer livet.

Ulykken sjokkerte en hel idrettsverden, men Rocky Marciano blir husket for å være en av de mest fryktløse bokserne som har levd, og vil for alltid være en sann legende.

Kommentarer til denne saken