RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hvor langt kan de gå?

Foto: sCANPIX
Sist oppdatert:
Chile stiger fram som VMs største outsider, og spilte Honduras fullstendig av banen.

HONDURAS-CHILE 0–1 : De kom til VM med tre strake seirer og null baklengs, slo Argentina i VM-kvalifiseringen, og endte opp på andreplass i gruppa – bare poenget bak Brasil. De er ranket som nummer 18 i verden, og de scorer mål – mange mål. Hele 32 på sine 18 kvalifiseringskamper, også det bare ett mindre enn Brasil, og mot Honduras viste de virkelig hvorfor.

Chile er uhyre eksplosive, og endelig fikk VM se et lag som var opptatt av å vinne en kamp, ikke å unngå tap. Det var en befrielse, det var vakkert. Og, om ikke dødelig effektivt – så holdt det i massevis.

- Dette var en fryd å se på, den beste og mest underholdende kampen jeg har sett i dette VM, skryter BBC-ekspert Pat Nevin, som mener chilenerne har gode muligheter til å komme langt i mesterskapet hvis de unngår skader.

Honduras var nemlig under press fra første ballberøring, og best av dem alle:

Ekspresstoget
«El Niño Maravilla». Vidunderbarnet. Alexis Sanchez.

Udinese-spilleren var et TGV-tog på høyre, venstre og i midten, og drev det honduranske forsvaret til vanvidd. Ikke rart 22-åringen er en av Europas mest ettertraktede spillere. Det eneste han manglet, var en mann foran mål som kunne sette de mange chilenske innleggene.

Stjernespissen Humberto Suarzo, med 18 mål på sine 42 landskamper, var sensasjonell i kvalifiseringen, men sliter med småskader, og ble værende på benken i Honduras-kampen.

Flaksemål avgjorde
Det syntes, for var Chile et fyrverkeri fram mot Honduras’ sekstenmeter, var det full stopp innenfor. Den ene gangen det lyktes, skyldtes det en solid dose tur:

Alexis Sanchez – selvsagt – startet angrepet, sendte en utsøkt pasning gjennom til Mauricio Isla på høyresiden, innlegget gikk via et honduransk ben og via brystkassen til Jean Beausejour og i nettmaskene.

Honduras yppet seg litt i sluttminuttene, slik lag som ligger under med ett mål gjerne gjør, men Wilson Palacios og co. hadde lite å by på.

- Det var et greit resultat, innrømmer Honduras-forsvarer Sergio Mendoza.

- Vi hadde ikke ene eneste, skikkelig målsjanse. Vi visste vi kunne komme til å tape denne kampen, men å komme videre fra denne gruppa er ikke umulig.

For Chiles del er det nå kun to spørsmål som gjenstår:

Hvor langt kan de gå – og hvordan skal de avgjøre en kamp de styrer så fullstendig? Chile hadde nemlig nesten 70 prosents ballbesittelse i førsteomgangen, og nesten 60 prosents ballbesittelse totalt, flere gedigne sjanser - men når Waldo Ponce ikke klarer å heade ballen inn på åpent mål fra tre meters hold, så er det liten tvil om hva chilenerens største akilleshæl er akkurat nå.

Likevel var dette et betydelig framskritt fra sist gang chilenerne var i VM. I Frankrike i 1998 vant de ikke en eneste kamp i gruppespillet, men kapret likevel en sluttspillsplass gjennom sine tre uavgjorte kamper i gruppespillet. Der ble det kjapp sorti da Brasil stilte opp på motsatt side av banen i Paris, og dermed var onsdagens seier Chiles første siden 1962.

Den gangen ble Yugoslavia slått 1-0 i bronsefinalen - kan chilenerene gjenta suksessen denne gangen?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere