Gå til sidens hovedinnhold

Idrettshistoriens største tabbe?

De takket nei til Michael Jordan. Nå kan de ha gjort samme tabben igjen.

Amerikansk idrett skiller seg fra det vi er vant til på så mange måter. For ikke bare er de interessert i idretter som har marginal interesse her hjemme, men selve oppbyggingen av idretten er også annerledes.

For eksempel er det slik at de fleste profesjonelle utøverne i USA først har gått flere år på college, der de har fått seg en utdannelse og ikke minst spilt for skolelaget.

Men når tiden på college er ferdig melder kremen av spillerne seg til draften. Her skal klubbene i proffligaene velge spillere etter tur og de største talentene blir tatt først.

Kunsten å velge rett
Hvem som får velge når blir avgjort av en trekning blant de dårligste lagene fra den foregående sesongen og deretter fordelt utover på resten. Og her er det problemene melder seg. Hvordan vet man hvem som blir best? Hva om man velger feil?

Ja, går man tilbake i alle draftene gjennom historien finner man nok mange eksempler på klubber som gjerne skulle ønske de hadde prioritert andre spillere. Men likevel er det noen valg som i etterpåklokskapens lys har vært katastrofale og direkte påvirket idrettens historie.

Det verste valget fant nok sted i 1984 og skjedde i NBA-draften. De tre første valgene hadde falt i hendene på klubbene Houston Rockets, Portland Trail Blazers og Chicago Bulls. Blant spillerne som var tilgjengelige dette året var det fire som skulle spille seg inn på listen over NBA’s 50 beste spillere gjennom tidene.

Så mange gode - hvordan er det mulig å velge?
Hakeem Olajuwon, John Stockton, Charles Barkley og ikke minst Michael Jordan. Alle kjente navn for den jevne basketballentusiast. Den sist nevnte spilleren er da kanskje også verdens mest kjente idrettsutøver. Få har påvirket en sport på slikt vis og Michael Jordan er på mange måter selve symbolet på basketball, verden rundt. Mer om det senere.

For det var denne draften i 1984. Så mye talent, så mye å velge mellom. Houston Rockets hadde behov for en stor center og valgte den 208 centimeter høye nigerianskfødte Hakeem Olajuwon. Deretter var det Portlands tur. Også de hadde størst behov for en stor center. De fikk til og med smekk på fingrene fra ledelsen i NBA for å ha hatt hemmelige og ulovlige møter med Olajuwon.

Men så var Olajuwon allerede valgt og da var det bare å ta det nest beste. Sam Bowie er nok et navn som ikke ringer like godt i norske ører, men like fullt var han spilleren Blazers valgte. Bowie hadde spilt for University of Kentucky og for så vidt gjort det bra der. Men han gikk også skadet i nesten to år da han spilte for Kentucky og var dermed et risikovalg for Portland.

Men de valgte Bowie.

- Ikke helt sikre på Jordan
Det neste valget var det Chicago Bulls som hadde. De valgte Michael Jordan, men også de var usikre på om han var rett mann.

-Vi var 98 prosent sikre på Jordan. Men hadde vi fått et godt tilbud for å bytte han, ville vi gjort det. Men det ville krevd et eksepsjonelt tilbud, sa sportsdirektør i Chicago Bulls, Rod Thorn, etter valget.

Valget står igjen som kanskje det beste valget Chicago Bulls noensinne gjorde.

For selv om NBA-karrieren til Sam Bowie startet over Michael Jordan, skulle den videre framtida utarte seg vidt forskjellig for de to spillerne.

Sam Bowie hadde en ok førstesesong i Portland, men så returnerte skademarerittet. Etter 76 kamper i den første sesongen, ble det bare 63 fordelt på de fire neste. Da hadde Portland fått nok og sendte Bowie til New Jersey Nets. Der spilte han fire sesonger, før han avsluttet karrieren med å være skadet i Los Angeles Lakers i to år. I 1995 var en skuffende NBA-karriere over.

Michael Jordan derimot skulle oppleve en fantastisk karriere. Allerede etter én måned i NBA var han på forsiden av Sports Illustrated, et av USAs mest anerkjente sportsmagasiner, med tittelen ”A star is born”.

Lagspiller og individualist
Jordan ble en favoritt blant fansen, han ble stemt inn på All-Star-laget i sin første sesong og ble årets rookie. Faktisk fikk Jordan så mye oppmerksomhet at flere av ligaens mer rutinerte spillere ble sjalu. Under All-Star-kampen nektet spillerne på Jordans lag å gi unggutten ballen. Om det påvirket Jordan er vanskelig å si, men superstjernen så seg aldri tilbake.

Han tok over sporten på et vis som ingen har klart å gjøre etter ham.

I 1988 ble han kåret til ligaens mest verdifulle spiller. Den prisen skulle han få hele fem ganger totalt. Bare legenden Kareem Abdul-Jabbar har flere, med sine seks.

Men det var ikke bare som individualist Jordan imponerte. Med sitt Chicago Bulls skulle han dominere NBA på 90-tallet. I 1991 tok han sitt første NBA-trofé med Bulls. Deretter vant de i 1992 og 1993. Så gikk det to år uten seier, før Bulls igjen vant tre på rad, fra 1996 til 1998. Hver eneste finaleserie ble Jordan kåret til finalenseriens mest verdifulle spiller.

Chicago hadde ingen NBA-finaler før Jordan ble draftet og etter Jordan forlot Chicago har de ikke nådd de igjen. Seks finaler, seks trofeer og seks ganger beste spiller. Michael Jordan hadde etterlatt et varig inntrykk NBA, som kanskje den mest innflytelsesrike spilleren noensinne.

Tidenes verste valg - igjen?
Hva hadde Portland Trail Blazers gjort? Takket nei til en legende og valgt en flopp? Til den dag i dag står valget Blazers gjorde, som det dårligste valget i amerikansk idrett noensinne.

Lærdommen ifølge alle eksperter var enkel. I draften må man velge ut ifra potensial og ikke ut ifra behov.

Og det er der Blazers kan ha brent seg på ny. I 2007 var det en ny draft og denne gang vant Blazers førstevalget, etter en elendig sesong. Draft-gruppen i 2007 var regnet som en av tidenes sterkeste og det var to spillere som stakk seg ut spesielt.

Greg Oden og Kevin Durant.

Oden, en kraftfull center på 213 centimeter og spådd til å bli den nye Shaquille O’Neal, og Durant, en lang spjæling med fantastisk teknikk og et vanvittig skudd.

Nå måtte Blazers velge igjen. Det var en stor center de manglet og Oden virket perfekt. Men Durant var spådd å bli like god som Jordan, Kobe Bryant og Lebron James.

Flashback?

Jo visst, Blazers måtte nok en gang velge mellom behov og potensial. Og nok en gang, stikk i strid med historien, valgte de etter behov.

Ti titler eller én profil
Nå skal det være sagt at Greg Oden ikke nødvendigvis automatisk skulle bli en ny Bowie. Men frykten var der. Helt klart.

Og den frykten ble forsterket da Oden høsten etter draften ble operert for brudd i kneet og gikk glipp av hele førstesesongen i NBA.

Durant på sin side gikk hen og vant årets rookie og var jevnt god hele sesongen.

I år er Oden tilbake på banen, men sliter med å prestere jevnt. Durant var stjerne under All-Star-weekend forrige helg. Der scoret han 46 poeng i kampen mellom førsteårs og andreårsproffene.

Og fansen i Portland frykter at historien nå gjentar seg. Men sportssjef i Portland, Kevin Pritchard, begrunner valget slik og står fortsatt ved at det var den rette avgjørelsen:

-Vi trodde Durant var så god at han kunne bli All-Star ti ganger i løpet av karrieren. Men det avgjørende ble at vi tror Greg kan vinne ti trofeer for oss.

Det gjenstår å se hvorvidt valget var rett. Men mens man venter, vokser også frykten i Portland.

Har de klart kunststykket igjen?

Kilder: ESPN, Sports Illustrated, Wikipedia.

Sjekk siste sportsnytt her!

Vil du ha sportsnyheter tilsendt på mobilen? Send SPORT START til 1930. Tjenesten koster 2,- per melding.

Les sportsnyheter på mobilen: Send NETT til 1930 (gratis bokmerke).

Reklame

Siste sjanse i dag: Halv pris på alt fra Comfyballs

Kommentarer til denne saken