Ingen løsning med Braaten

Åge Hareide fant ingen løsning på kantproblemet sitt i onsdagens kamp mot Estland.

21.04.05 08:32

Rollen som høyre kantspiller har på mange måter vært en av Norges akilleshæler i flere år. Bare sporadisk har landslagsledelsen funnet en spiller som kan bekle den vanskelige rollen, der man både trenger fart og utholdenhet, dribleferdigheter og styrke, i tillegg til en god innleggsfot. Løsningene de ulike landslagssjefene har forsøkt seg på, har aldri fungert over tid.

Jan Derek Sørensen har hatt enkelte gode kamper der ute, men det er lenge siden, og Jan Gunnar Solli herjet mot Slovenia i akkurat den rollen. Bortsett fra det har det vært sørgelige saker. Daniel Braaten, som var Åge Hareides 11. variant på siden, var heller ikke løsningen landslagssjefen hadde håpet på.

Les også:
Roste Braaten og Kvisvik
Spillerbørs Estland-Norge
Lover Steffen kamp
- Var sikker på mål

Braaten spilte ingen dårlig kamp onsdag kveld, han scoret til og med vinnermålet for Norge, men han kom aldri helt til sin rett på den knallharde banen. Rosenborg-spilleren har i utgangspunktet de fleste kvaliteter en god flankespiller skal ha, men han er ingen utpreget kantspiller av den grunn. Ja, han kan spille der, men er han en permanent løsning mot lag av høy, internasjonal kvalitet?

Braaten-varianten er i bunn og grunn en tro kopi av det Norges landslag har gjort tidligere. Gode spisser som Ole Gunnar Solskjær og Thorstein Helstad er, fordi vi ikke har hatt noen andre naturlige kandidater, blitt hentet ned og plassert på flanken, i håp om at spisskompetansen deres skal være bra nok også der. Det fungerte med Jostein Flo under Drillo, men har aldri fungert siden. Det kan fungere med Braaten, men det er mest på sikt.

Foreløpig hører den tidligere Skeid-juvelen mer hjemme foran mål, der han, med sine finurligheter og finterepertoar, kan være en joker som kan komme inn og gjøre noe spennende rundt slitne motstander-bein. Det kan både Norge og Rosenborg vinne kamper på. La han heller kanalisere sine krefter på å være en matchvinner. Noen løpsmaskin, som man trenger å være for å spille på kanten i internasjonal fotball, blir han aldri.

Estland-kampen ga ikke landslagssjefen noen andre svar enn negative bekreftelser på problemer han allerede var klar over. Han fant ingen løsning på hodepinen på høyre side, vi har fortsatt ingen midtbanespiller med «stake», og vi var heller ikke gode nok til å spille ut det svake B-laget til Estland. Det positive var at vi tross alt vant, men motstanden var så svak at kampen var så godt som verdiløs.

4. juni kommer Italia til Ullevaal, og Hareide jakter fortsatt på svar.

Spørsmålene ble ikke færre etter onsdagens kamp.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.