Med sine 121 000 følgere på det sosiale mediet Instagram, er Emil Iversen en av langrennssportens største profiler. På Instagram-kontoen deler landslagsesset fra trening- og hverdagsliv, men legger også ut reklame for private sponsorer.

Trønderen annonserte i fjor høst at han valgte kjøttprodusenten Grillstad som sin private hovedsponsor. Samarbeidet varer frem til og med VM i Trondheim i 2025.

Et av sponsor-innleggene til Iversen markeres verken med at det er reklame eller en annonse. Det er brudd på markedsføringsloven, ifølge Iben Bergstrøm som arbeider med digital markedsføring og som foreleser på BI Bergen.

– Emil skriver ikke i teksten at dette er en annonse, eller indikerer at det er snakk om et samarbeid med Grilstad. Det som også er interessant her, er at ingen Grilstad-produkter er synlige, men Grilstad blir satt inn i en livsstilskontekst som like fullt er reklame. Grilstad kommenterer også på innlegget, som gjør at samarbeidet vises enda tydeligere. Et innlegg som er korrekt merket gir følgerene en forståelse av at dette er et samarbeid og en annonse for Grilstad, skriver Bergstrøm i en mail til Nettavisen.

Forbrukertilsynets veileder viser til at reklame i sosiale medier skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som reklame.

– Konsekvensene av å ikke merke innlegg korrekt som reklame er i strid med Markedsføringslovenfl. § 8, og blir da villedende informasjon som kan lede til at forbrukere bruker penger på produkter de ikke hadde gjort under andre forutsetninger, skriver Bergstrøm.

Nettavisen har ved gjentatte forsøk prøvd å komme i kontakt med Emil Iversen og manageren hans uten å ha fått svar på henvendelsene.

Markedsføringseksperten påpeker at influencere som Iversen har et ansvar for å tydelig kommunisere hvor skillet mellom personlige og kommersielle innlegg går. Det gjør at det kan være utfordrende for følgerne å vite hva som er deres faktiske liv, og hva som er ren produktplassering. Dette gjør ikke skiløperen, mener Bergstrøm.

– Når jeg ser igjennom postene hans er det helt umulig å skille mellom hvem som sponser ham og hva han eventuelt har kjøpt eller benyttet seg av og tagget på egenhånd. Han har riktignok merket samarbeidet med Oakley ved å bruke Instagrams samarbeidspartnerfunksjon, men merker heller ikke denne posten som reklame noe sted, avslutter Bergstrøm med.

Les også: Iversen om reality-deltakelsen: – Det ble litt spontant

Landslagsutøverne kan ha flere private sponsorer, men kan kun selge ett privat merke på deres bekledning. Fra 2021 til 2025 kan man se Grillstad-logoen pryde 30-åringens drakt.

– Forbudt

I en mail til Nettavisen bekrefter Forbrukertilsynet at all markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring. Det vil med andre ord si at skjult markedsføring er forbudt.

Forbrukertilsynet arbeider med å forebygge og stoppe ulovlig markedsføring, urimelige avtalevilkår og andre former for ulovlig handelspraksis rettet mot forbrukere.

De ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men skriver videre at det sentrale hensynet bak forbudet mot skjult reklame er at forbrukerne skal forstå når de blir eksponert for reklame, slik at de forholder seg mer kritisk til innholdet.

Videre i mailen skriver Forbrukertilsynet at forbrukerne ikke skal utsettes for skjult kommersiell påvirkning. Hvis den kommersielle hensikten ikke fremgår tydelig, kan dette senke terskelen for at forbrukerne kjøper produktene eller innhenter mer informasjon om produktet eller selskapet.

Les også: Klæbo seiret etter dramatisk avslutning

– En av fire unge handler mer takket være influensere

Forbrukerøkonom for Danske Bank, Thea Olsen, mener det er fryktelig synd at regelverket ikke følges på sosiale medier, og viser til en undersøkelse der de unge er de store taperne.

– Danske Bank har tidligere gjort en undersøkelse hvor det kommer frem at hver fjerde unge i alderen 18-25 år sier de handler mer enn de trenger på grunn av influenser-reklame i sosiale medier, og at halvparten av respondentene mener influensere forsøker å skjule at innleggene inneholder reklame.

Det skriver Olsen i en mail til Nettavisen hvor hun også understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag og ikke mot denne konkrete saken direkte.

– Unge er en spesielt lettpåvirkelig gruppe, som kan bli fristet av influensere til å handle for penger de ikke har. Undersøkelsen vi gjorde viser også at reklame i sosiale medier bidrar til økt kjøpepress blant den yngre aldersgruppen. Unge mellom 18 og 25 år er den aldersgruppen hvor antall inkassosaker har økt i flere år. En av årsakene er at de rett og slett ikke har penger til å betale regningene sine.

På spørsmål om hva som er hennes bekymring rundt denne problematikken er svaret mangel på konsekvenser.

– Min bekymring er at brudd på lovverket ikke får konsekvenser. Det sitter unge mennesker på den andre siden og betaler prisen for dette. Regelverket er tydelig. Alle reklameinnlegg skal merkes med reklame. Enkelt og greit. Dersom loven brytes bør det få konsekvenser, avslutter Olsen med.