PLANICA (Nettavisen): Emil Iversen stilte som regjerende verdensmester på søndagens 50-kilometer i VM, men klarte ikke å forsvare gullet fra Oberstdorf.
I mål passerte en utslitt Iversen på en 13. plass.
Trønderen har ikke fått det helt til å stemme denne sesongen og sier til Nettavisen at han ikke blir å se på landslaget neste sesong.
– Vi trenger ikke diskutere det noe mer. Jeg skal ikke ha noe plass der.
VM-vinneren om bråket: – Det fucker med relasjoner
Han tror det er lurt å foreta seg noen endringer for å kunne slå tilbake.
– I mitt hode så begynner jeg å planlegge fra og med i kveld hvordan jeg skal gjøre det neste år. Da tror jeg det er smart å tenke litt nytt, forteller trønderen.
Golberg kom med innrømmelse etter gullbragden: – Det er flaut å si det
Vet ikke hva som er galt
Søndag måtte han forholdsvis tidlig slippe tetgruppen i løpet som til slutt ble vunnet av Pål Golberg.
Iversen er ikke overrasket over at han fikk det vanskelig.
– Jeg vet at jeg kan være med å kjempe hvis jeg har en god dag, men jeg må være ærlig å si at det har vært noen dager de siste ukene som har vært under par. Det er ikke noen bombe at jeg ikke var på mitt beste i dag. Jeg har kjent litt på det de siste ukene at det mangler et lite gir. Man må tenke positivt, men kroppen lystrer ikke som jeg ønsker. Da blir det ikke bedre enn det blir.
– Hva tror du det skyldes?
– Vet du hva, jeg har ikke peiling. Det er det som er kjedelig. Man famler i blinde. Jeg er på den beste arenaen for oppfølging med lege, Olympiatoppen og alt mulig, men vi har ikke noe godt svar. Jeg føler at jeg var i bedre form i juli enn jeg er nå. Da hadde jeg trent i en måned, men nå har jeg trent et år. Det går nesten bare nedover. Det er rart, sier Iversen til Nettavisen.
– Ikke sett det siste av meg
Han synes det er ekstra bittert når han føler at han har lagt ned en solid innsats.
– Noen har vært tvil om hvilket liv jeg lever, men de som kjenner meg vet at vi har gjort alt i år, vi har gjort en kjempebra jobb. Jeg føler treningsgruppen har vært veldig bra. Vi har hatt et veldig bra år egentlig. Når vi setter oss ned og ser bakover så er det vanskelig å se hva det er. Hadde jeg trent dårlig og vært umotivert så hadde det vært lettere og da hadde det kanskje ikke gått så innpå meg, men jeg har gjort alt jeg kan og da er det ekstra kjedelig. Jo hardere jeg prøver, jo dårligere går det.
Fikk melding om at han er vraket: – Vet ikke hvor han har informasjonen fra
Likevel er han toppmotivert for å slå tilbake.
– Jeg er ikke den første langrennsløperen som har hatt tunge år. Jeg ser nesten på det som motiverende. Hvis jeg klarer å komme ut av det, så tror jeg at jeg kan komme sterkere ut av det. Jeg har to år på meg nå til å komme meg til VM i Granåsen. Tar jeg medalje der så er denne dagen glemt. Da kan jeg bare legge skiene på hylla kanskje. Jeg er veldig motivert og har ikke lyst til å gi meg. Det er ingenting inne i meg som føler at det er riktig. Jeg er gira på å finne ut av det og komme knallsterkt tilbake. Det artigste jeg vet er å gå på ski når kroppen fungerer, men det er kjedelig når den ikke fungerer.
Han har fortsatt troen.
– Dere har ikke sett det siste av meg, tror jeg.