FONT ROMEU/OSLO (Nettavisen): Ski-VM i Seefeld vil av mange huskes for store sportslige prestasjoner, men mange vil også huske dopingskandalen som preget mesterskapet.

Totalt fem utøvere ble kastet ut av VM i Seefeld, og senere har også utøvere fra andre idretter blitt tatt for bloddoping som følge av politietterforskningen «operasjon Aderlass».

Nå er østerrikerne Max Hauke og Dominik Baldauf utestengt i fire år for bloddoping, mens de tre øvrige langrennsløperne Karel Tammjärv og Andreas Veerpalu fra Estland og Aleksej Poltoranin fra Kasakhstan avventer deres dom.

Les også: WADA vil finne ut om astmamedisin forbedrer yteevnen

- Skremmende at de må bli tatt med nåla i armen

Den norske landslagsløperen Emil Iversen er glad for at juksemakerne ble tatt, men VM-skandalen har likevel fått ham til å stille flere spørsmål.

Iversen synes nemlig det er bemerkelsesverdig at dopingtestene ikke avslørte utøverne, men at det var politiet som måtte på banen for å ta dem.

- Jeg synes det på mange måter er skremmende at de må bli tatt med nåla i armen for å bli tatt. Da begynner jeg å lure på hvilken verdi de dopingtestene har, når det tydeligvis er folk som har drevet på med det der over lenger tid. De går skirenn på skirenn, men ingenting skjer før det er politiet som tar dem. Jeg synes det har vært lite snakk om det, og synes det er det som er det verste – at det virker som om dopingtester ikke tar doping, sier Iversen.

28-åringen mener det virker som juksemakerne har metoder for å skjule dopingen.

- Da føles det litt rart for oss i Norge at Therese Johaug kan bli tatt for en liten krem midt på sommeren, mens fullt av skiløpere kan bloddope seg gjennom en hel sesong uten å bli tatt av dopingtestene. Da stiller i alle fall jeg spørsmål ved hvordan det fungerer, forklarer Iversen.

Les også: Fortsatt ikke dømt 7 måneder etter dopingskandalen i VM

Den norske landslagssløperen legger imidlertid til at han er glad for at politiet var på ballen og at det jobbes i flere ledd for å stoppe de som jukser.

- Det jobbes jo selvfølgelig veldig godt når folk blir tatt med nåla i armen, og det er ingen bedre måte å ta de som doper seg på, så det er veldig bra. Men jeg skulle kanskje ønske at det hadde gått an å ta de på vanlige tester også, sier Iversen.

Antidoping Norge forstår at det stilles spørsmål

Geir Holden, fagrådgiver og testplanlegger i Antidoping Norge, mener det er fullt forståelig at en stiller seg spørsmålet om hvor effektive dopingtestene er.

- Historien har jo vist at utøvere har dopet seg over lang tid, har blitt testet hyppig, og likevel ikke avgitt en positiv prøve. Det er utvilsomt begrensninger i det tradisjonelle testarbeidet, sier Holden til Nettavisen.

Det mener Holden er bakgrunnen for at dopingkontrollvirksomheten i dag handler om mye mer enn bare testing.

- Derfor er en opptatt av å se på hvordan informasjonsinnhenting, etterforskning, arbeidet med biologiske profiler og tradisjonell prøvetaking kan spille sammen for å avsløre dopingbruk. Dopingkontrollvirksomheten har de senere årene gått i retning av et arbeid som innfører metoder som benyttes av politiet, og avsløringene i Seefeld er i så måte tegn på viktige framskritt i antidopingarbeidet, forklarer Holden.

Les også: Langrennskvinnene kaster seg inn i høydehus-debatten

Hvorfor er det vanskelig å avsløre bloddoping?

Men selv om jakten juksemakerne går i riktig retning, fortsetter utøvere å jukse og flere benytter seg av bloddoping.

Det innebærer vanligvis tilførsel av en kunstig variant av hormonet erytropoietin (EPO) og blodoverføring.

Når det kommer til blodoverføring så varierer det om de som jukser bruker sitt eget blod som er tappet på et tidligere tidspunkt eller blod fra en donor.

Lasse Vestli Bækken, leder av den nordiske enheten for biologiske profiler i Antidoping Norge, forklarer at alle de tre variantene kan avdekkes indirekte ved hjelp av biologiske profiler, mens bruk av EPO og blodoverføring med en annen persons blod også kan påvises direkte.

Vestli Bækken forteller imidlertid at metodene for å avdekke bloddoping har vært tilgjengelig en stund og at utøvere som vil jukse har kunnet endre strategi ved for eksempel å bruke mindre doser og mer avanserte metoder.

- Med bruk av mindre doser følger mindre svingninger i utøverens blodprofil og kortere deteksjonsvindu, men også lavere effekt på prestasjon. Mer avanserte metoder involverer gjerne mer utstyr og flere mennesker, noe som sannsynligvis øker risikoen for å bli avslørt, sier Vestli Bækken til Nettavisen.

Les også: Har identifisert 298 utøvere med mistenkelige dopingprøver

Selv om det finnes metoder som minsker risikoen for å bli tatt er eksperten klar på at innføringen av blodprofiler har vært viktig i kampen mot bloddoping.

- Både fordi det kan gi indikasjoner som bidrar til et mer målrettet testarbeid, det kan brukes som bevis i en etterforskning og fordi en profil i seg selv kan være grunnlag for å påtale en utøver. Dette har vi sett en rekke eksempler på siden blodprofilenes inntog i 2009, forteller Vestli Bækken.

- Uten at vi vet dette, er det mulig at de utøverne som ble avslørt i operasjon Aderlass hadde unormale blodprofiler, og at disse var viktige i etterforskningsarbeidet, sier eksperten.

I mars opplyste statsadvokaten i München til sammen 21 idrettsutøvere fra åtte nasjoner var innblandet i dopingskandalen fra ski-VM i Seefeld. Noen har allerede innrømmet bloddoping, men etterforskningen pågår ennå.