*Nettavisen* Sport.

Jacobsen takker for støtten på egen hjemmeside

Oslo (NTB-Linus Røvik Hauge): I et følelsesladd og sterkt innlegg på sin egen hjemmeside takker Astrid Uhrenholdt Jacobsen for all støtte hun har fått etter brorens bortgang.

05.03.14 07:45

– Jeg er bare så takknemlig og ydmyk for alle som har hatt mot til å strekke ut en hjelpende hånd. Og at jeg har hatt mot til å ta imot all varmen. Det har styrket min tro på det gode mennesket, avslutter Jacobsen i innlegget på hjemmesiden som hun la ut tirsdag kveld.

Allerede på Sotsji-OLs åpningsdag fredag 7. februar fikk 27-åringen fra Oslo den grusomme beskjeden om at broren hadde dødd uventet. Dødsfallet gjorde at hele langrennslandslaget og spesielt Jacobsen selv fikk en svært tung start på lekene.

Tunge tanker

De norske langrennsjentene gikk med sørgebånd under 15 kilometer skiathlon dagen etter for å vise sin støtte til Jacobsen. Selv uttrykte 27-åringen sin støtte til lagvenninnene i følgende Twitter-melding før Marit Bjørgen hadde gått inn til gull og Heidi Weng hadde sikret bronsen:

«Mine fantastiske jenter ... Dere er min styrke, i tykt og tynt. Takk for sørgebånd. Evig takknemlig, om det blir medaljer eller ei».

Jacobsen skriver i sitt innlegg at tiden etter brorens død har vært tøff og at hun på mange måter fortsatt befinner seg midt i den tøffe perioden. Dagene er blitt mer normale, men mange er fortsatt tunge. Tankene er tidvis tunge og konsentrasjonen utrolig dårlig, forteller Heming-løperen.

– Overveldende

Jacobsen forteller at det finnes mange klisjeer om motgang, men at hun ikke har «funnet et gram motivasjon» i disse.

– Når sorg og motgang blir altoppslukende er det vanskelig å se at livet skal bli så mye bedre, selv om jeg nok besitter en iboende positivitet med troen på at det alltid vil gå litt bedre om jeg holder ut. Den livskraften har jeg arvet fra mamma og pappa, skriver Jacobsen.

Hun forteller deretter hvor viktig støtten fra alle som ønsker henne det beste, har vært:

– Motivasjonen til å fortsette å leve, til å fortsette med de tingene jeg liker å gjøre har vært alle menneskene som har vist meg omsorg og kjærlighet. Det er på mange måter overveldende, på andre måter helt nødvendig for at jeg har stått oppreist på to bein. Det var ikke før mine foreldre insisterte på at jeg skulle ta imot all den hjelpen jeg kunne få, at jeg turte det, skriver Jacobsen.

Lest alle kort

Hun skriver at valget å være åpen og vise sårbarheten sin, slik hennes foreldre gjorde, var den viktigste grunnen til at hun klarte å hente så mye styrke fra alle menneskene rundt seg.

– Det er så mange å takke at det er best å ikke nevne navn. Jeg har sett alle blomster som har kommet både til meg og til mine foreldres hus. Jeg har lest alle kort, brev og meldinger. Mange har tatt meg med i sine bønner. Og jeg har grått litt, smilt og ledd litt og vært takknemlig for alle sammen, skriver 27-åringen som håper hun en dag kanskje får styrken til å takke alle sammen personlig. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.