Fra toppen av bølgen til havets bunn. Blir du dratt med i dragesuget kan veien ned være kortere enn du aner.

Livet kan være svart og livet kan være hvitt, men når solen går ned for siste gang er det som oftest den grå gjørmen i midten du husker best.

Det er der de gode minnene om veien til suksess ligger, men det er også der tårene, depresjonen og sammenbruddet som nesten kostet deg alt fortsatt bor.

Høsten 2000 sto vår mann på toppen. Han kunne ikke komme høyere. Han var verdens beste. Men fra toppen finnes det ofte kun én vei videre - den går nedover.

Svømmeidolet Ian Thorpe vant tre gull og to sølv under OL på hjemmebane i Sydney, Australia. Han satte tre verdensrekorder og var lekenes store utøver. Han ble en nasjonal helt.

Misbruk av alkohol
På utsiden utstrålte unggutten et inntrykk av enorm selvtillit og en vinnervilje av stål. På innsiden, derimot, var den da 17 år gamle stjernen i ferd med å knekke totalt sammen.

- Midtveis i tenårene merket jeg at noe var galt. Jeg skjønte det ikke da, men jeg var deprimert. Det gikk lang tid før jeg fikk hjelp for dette, forteller Thorpe.

- Selv ikke familien min har visst at jeg gjennom store deler av livet har slitt med disse psykiske problemene.

Men til tross for alle demonene som hjemsøkte Thorpe, valgte han å satse videre. Presset var stort fram mot OL i 2004 og australieren slet med å takle vekten på skuldrene.

- I perioden mellom 2002 og 2004 drakk jeg mye alkohol. Det var på den tiden jeg trente for å forsvare OL-gullene mine.

- Jeg drakk alltid alene og jeg drakk alltid i skam. Jeg hadde også sett meg ut flere steder der jeg vurderte å ta livet mitt, innrømmer den tidligere svømmeren åpenhjertig.

- Tenkte på det
Stjernen medgir videre at han ved flere anledninger faktisk var nær ved å ta sitt eget liv.

- Ja, jeg ville ikke snakket om det ellers. Det er ikke et ord som skal brukes lett. Men jeg tror det er normalt at folk tenker på det: «Hvordan ville det være?», spør Thorpe.

Til tross for det som skal ha vært et ganske heftig alkoholmisbruk en periode, fikk Thorpe med seg to gull, ett sølv og én bronse fra 2004-lekene. Det ble også hans siste OL.

- Jeg brukte alkoholen for å rense hodet mitt for onde tanker. Det var en måte å håndtere humøret mitt på. Men jeg drakk alltid, alltid bak stengte dører, forteller 30-åringen.

- Jeg drakk for å føle meg bedre, men våknet opp og følte meg bare verre på grunn av bakrusen. Slik drev jeg på, men ingen kunne merke det på meg i det daglige.

Etter lekene i Hellas kom sjokkbeskjeden. Ian Thorpe ønsket en pause fra svømmingen. Han var fortsatt bare 21 år. Han har senere gjort flere forsøk på et comeback, uten stor suksess.

Storvokst allergiker
Det er uvisst hvorvidt lille Ian gråt da han ble født eller ikke, men du kan nesten banne på at moren Margaret gråt. Som nyfødt veide guttungen 4,1 kilo og var 59 centimeter lang.

Faren Ken var en talentfull cricketspiller, mens moren hevdet seg innen den australske idretten nettball. Ian skulle imidlertid velge en annen idrettsvei, litt tilfeldig i grunn.

Søsteren Christina var den i familien som ble anbefalt svømming, på grunn av et brukket håndledd, og slik gikk det til at unge Ian også fikk sitt første møte med bassenget, fem år gammel.

Noen ville kanskje sett på det som et problem at Thorpe var allergisk mot klor, men den storvokste gutten utviklet en egen teknikk, der han holdt hodet godt over vannet mens han svømte.

Store hender og store føtter er ofte nøkkelen til så mangt, og i svømming er det hvert fall en fordel. Ian Thorpe vokste seg stor fort, både størrelsesmessig og svømmemessig.

Han var faktisk så storvokst at konkurrentene reagerte. Var det virkelig mulig å være så svær i så ung alder? Da han var 1.95 meter lang stoppet Thorpe å vokse i høyden. Kanskje like greit.

På ungdomsnivå raket han inn det som var av medaljer, og kunne ofte komme hjem med ti gull etter et stevne. I 1997, 14 år gammel, svømte Thorpe for første gang med flagget på badebuksa.

Under «Pan Pacific Championship» leverte unggutten en sterk debut og tok sølv på 400 meter freestyle. Tiden ville også holdt til sølv under Atlanta-OL året før. Han var altså 14 år gammel.

Sammen med folk som Gene Hackett, Michael Klim, og Ian van der Wal var han del av en gylden svømmegenerasjon i Australia. Det store målet var selvsagt OL på hjemmebane i 2000.

Gull og doping
På veien mot det store målet røsket Thorpe med seg to VM-gull i 1998, fire gull under Commonwealth Games samme år, og to nye gull og ett sølv under VM i Hong Kong i 1999.

Også etter makdemonstrasjonen i Sydney fortsatte Thorpe å dominere svømmesporten. Fram til han la opp i 2006, ble det ytterligere VM-gull og andre utmerkelser på svømmeren.

Samtidig som han omtrent gjorde rent bord i svømmehallen, begynte imidlertid fokuset rundt Thorpe også å bevege seg i en annen retning. Før OL i 2000 ble han beskyldt for doping.

Det var tyske Manfred Thiesmann som mente at den storvokste australieren brukte steroider. Og selv om tyskeren etter hvert måtte unnskylde dette, var det ikke siste gang doping ble tema.

Igjen var det størrelsen til Thorpe som var bakgrunnen for reaksjonene.

I 2007 rapporterte franske L'Equipe om unormale verdier i Thorpes dopingtester under et comebackforsøk i 2006. Svømmeren ble etterforsket for påstandene, men aldri felt for juks.

- Jeg er helt sikker på at jeg var ren. Jeg har aldri jukset og alltid gjennomført de testene som har vært påkrevd, sier Thorpe om påstandene.

Det var likevel en helt annen del av livet til Thorpe som skulle få mest fokus i media på denne tiden. Svømmerens velstelte utseende og interesse for mote, førte nemlig til spekulasjoner.

Rykter, rykter, rykter
I boken «This is me: The Autobiography» forteller Thorpe selv om alle spekulasjonene. Gjennom hele svømmerens karriere ble det gang på gang antydet at han var homofil.

- Jeg vil tro at disse ryktene oppsto fordi jeg ikke helt passer inn i «malen» for en stereotyp australsk idrettsmann. Jeg liker andre ting. Jeg er en nerd, som tilfeldigvis var god i sport.

Thorpe brukte aldri mye energi på å motsi ryktene som stadig vekk dukket opp i tabloidavisene. Han tror selv at dette er hovedgrunnen til at ryktene fikk leve så lenge.

- Det som virkelig sårer meg, er at folk setter spørsmålstegn ved min integritet. De tror jeg synes dette er flaut å snakke om, eller at jeg skammer meg over det, forteller Thorpe.

- Men sannheten er at jeg ikke ønsker å fornærme de som er homofile, eller de som kjenner noen som er homofile. Det ville vært dumt å bli sint eller frustrert når jeg fikk slike spørsmål.

Først i 2002 gikk Thorpe ut ogfor første gang avkreftet ryktene om at han var homofil. I boken sin skriver han at det var frustrerende å ikke bli trodd på dette området.

Også i selvbiografien, som kom ut i 2012, valgte han igjen å avkrefte påstandene.

- Bare for å ha sagt det: Jeg er ikke homofil. Alle mine seksuelle erfaringer har vært heterofile og jeg er tiltrukket av kvinner, slår svømmehelten fast.

Så stor man kan bli
For å male et bilde av hvor stor Ian Thorpe faktisk var i Australia tidlig på 2000-tallet, er det viktig å nevne at svømming er en av de største og mest populære idrettene i kengurulandet.

Thorpe ble kåret til «årets svømmer» i Australia hvert år mellom 1999 og 2003. I 2000 ble han også kåret til «årets unge australier» - en prestisjetung pris som har eksistert siden 1960-tallet.

Han fikk med seg seks OL-gull i løpet av få år, han vant seks gull alene under VM i 2001, og står med totalt elleve VM-gull. Kun to svømmere i verden har flere VM-gull totalt i historien.

De to det er snakk om er selvfølgelig amerikanerne Mark Spitz og Michael Phelps.

Thorpe er også Australias mest suksessrike utøver i De olympiske leker noensinne og ble nasjonens yngste svømmer på seniornivå noensinne, da han debuterte som 14-åringen i 1997.

Det at karrieren også har vært preget av skandaler, rykter og en hel rekke oppslag i tabloidene, gjorde selvsagt også sitt til at Ian Thorpe ble et navn på alles lepper i landet nedenunder.

Da er det kanskje ikke så rart at forventningene, presset og omverdenen til slutt ble for mye for det unge idolet. Men til tross for de tunge periodene har Ian Thorpe kommet seg igjennom.

3632251

Med både livet og helsen i behold.

Så sent som i 2012 gjorde australieren et forsøk på å kvalifisere seg til London-OL, men klarte ikke kravet, og fikk i stedet med seg lekene som TV-ekspert for BBC.

- Det er vanskelig for meg å snakke om livet mitt. jeg er en person som har alt det et menneske kunne drømme om, men føler likevel alltid at jeg mangler noe, sier Thorpe.

- Nå du kommer til det punktet at du vurderer selvmord, og ikke klarer å sove om natten, fordi det ikke føles som det finnes en annen utvei, da vet du at du trenger hjelp.

- Gjør det jeg vil
Etter den turbulente tiden etter OL i 2000 fikk Thorpe omsider den hjelpen han trengte.

- Jeg har nådd bunnen, og fant enda et nivå lavere enn det. Det er ikke noe jeg har gledet meg til å snakke om, men jeg er glad jeg gjorde det, sier Thorpe.

Og til tross for at han nok aldri kommer til å dominere svømmingen på samme måte som han gjorde, utelukker fortsatt ikke 30-åringen et nytt comeback i bassenget.

- Jeg planlegger kun to og to år av gangen nå for tiden. Det som ikke passet meg så bra med å prøve å nå London-OL var at jeg stresset for mye. Det vil jeg ikke gjøre igjen.

- Fra nå av kommer jeg til å gjøre det jeg har lyst til å gjøre, når jeg har lyst til å gjøre det, sier australieren.

Ian Thorpe har vært på toppen av bølgen. Ian Thorpe har vært på bunnen av havet. Nå trives han utemerket i grånyansene mellom topp og bunn. I gjørmen, der livet virkelig leves.

Kilder: Ian Thorpe: «This is me: The Autobiography», Sydney Morning Herald, Wikipedia, Swimming Wolrd Magazine.