Gå til sidens hovedinnhold

- Jeg kjenner skrekken før Ruka

Den gode, gamle ordkrigen mellom Norge og Sverige er i gang. Selv kjenner jeg mest på skrekk og redsel før verdenscuppremieren.

Den svenske skiprinsessen Linn Svahn har allerede startet ordkrigen mot dronningen Therese Johaug, mens Dagbladet-kommentator Esten O. Sæther hevder i en kronikk at Sverige driver en kampanje mot Johaug.

Personlig kjenner jeg mest på skrekk og redsel før verdenscuppremieren.

Etter at dette innlegget ble skrevet har det blitt kjent at Norges landslagstrener Eirik Myhr Nossum har testet positivt på Covid-19.

Mye er annerledes for øyeblikket.

Normalt sett gleder alle utøvere, ledere og fans seg til å få innlede verdenscupsesongen i finske Ruka.

Vi journalister pleier å være glade og forventningsfulle som barn på juleaften.

Slik er det ikke i pandemiens år.

Jobben skal gjøres, forhåpentligvis med helsen i behold både før, under og etter konkurransene.

LES OGSÅ: Klæbo reagerer på smitteutbruddet på fotballandslaget

Den svenske landslagslegen Per «Piggen» Andersson erkjenner at han plages i jobben. Til SVT sier han at situasjonen er ekstremt kompleks og stressende.

Ansvarsspørsmålet faller tungt på ham. Det er lett å forstå.

Vil du sende laget til Ruka eller ikke`

Hva kan konsekvensene bli?

Jeg ville ikke byttet jobb med verken «Piggen» eller hans norske kollega Øystein Andersen i et sekund.

I en marerittverden kan hele troppen bli smittet. Skrekk og gru.

Ja, tenk om noen av de unge blir smittet og syke på hotell Rantasippi i Ruka, kanskje så syke at karrieren ødelegges totalt og livskvaliteten forverres for alltid.

Hvem tar ansvar for det?

Skisporten spiller et høyt spill. Et risikofylt og farlig spill, synes jeg.

Det er det ingen tvil om.

Les også: Kan ikke fatte hva Norge-sjefen holder på med: - Forferdelig, jeg hadde vært rasende

FIS har det ytterste ansvaret for verdenscupen. De lytter til lokale, regionale og nasjonale myndigheter.

Og de lar sirkuset rulle til en arrangør tvinges å si ifra, slik som Lillehammer 4.-6. desember.

Rundt samme tid som Sveriges statsminister Stefan Löfven, med et dyster blikk og alvorlig tone, talte til nasjonen på SVT og oppfordret landets borgere til å ta Covid-19 på største alvor, fikk jeg beskjed om at Davos har gitt klarsignal til å kjøre verdenscup 12.-13. desember.

Jaså, jaha. Det rimer dårlig med Löfvens ord:

«Gjør ingen unødvendige reiser. Vask hendene. Hold avstand. Hold deg hjemme. Hold ut. Vi gjør dette sammen» sa statsministeren.

Til dem som eventuelt hørte på hos söta bror.

Selvkritisk må jeg stille et spørsmål til meg selv: «hvor viktig er verdenscupen på ski akkurat nå?».

Svar: Lite viktig.

Jeg opplever at FIS-ledelsens sunne fornuft og logiske sans har blitt redusert kraftig når betydningen av verdenscupen verdsettes i pandemien.

Er dette lurt, Gian Franco Kasper?

FIS og Kasper setter ikke ned foten, til tross for at over tre millioner har dødd i kjølvannet av pandemien.

Åpenbart er det ikke helsen som er det viktigste. Det er pengene som styrer, store sponsorer og medieselskaper.

De aktive som har langrenn som jobb er bundet til hender og føtter av lojalitet mot forbund og sponsorer, de som gir næring til deres satsinger.

De har blitt gisler i deres egen jobb.

I en VM-sesong vil få, eller ingen, aktive meddele til landslagsledelsen at de ikke være med i konkurranser i det risikofylte sirkuset.

Da kan fort VM-billetten til Oberstdorf i slutten av februar bli vanskeligere å få. Om det blir noe VM, da.

Nå skal utøvere og ledere leve i sine «bobler» og skjerme seg fra allmennheten før Ruka-avgangen i charterfly for Sverige og Norge, som har mye penger.

De sosiale møtene vil være ytterst få. Mulighetene for media til å dekke konkurransene begrenses kraftig. I Ruka kommer ikke mange flere enn NRK og TV 2s Ernst Lersveen til å være til stede.

Mørke Ruka kommer til å være som en ørken med få lyspunkter og energikilder. Bildene fra løpene kommer til å være som en slags gledesspreder for alle oss som er avhengige av sport på TV.

Jeg har tidligere skrevet blogg og bedt FIS om å ta ansvar. De skulle forsøke å kjøre Ruka, og så sette verdenscupen på pause frem til etter nyttår.

At nasjonene istedet forsøker å holde hjulene i gang med nasjonale konkurranser og cupmodeller som Beitostølen og Bruksvallarna.

I dag er jeg mer skeptisk. Mye mer skeptisk.

Utviklingen går dessverre i feil retning.

Min kjærlighet til sporten finnes fortsatt, men den får ikke praktiseres til en hver pris.

På Beitostølen overhørte jeg et intervju der Nettavisens Simen Lønning spurte Norges landslagssjef Espen Bjervig om han «kjenner på det».

Svaret var helt tydelig:

- Om jeg gjør? Ja, hele tiden!

Likevel sender Norge full tropp til Ruka, ti herrer og ti kvinner, og legg i tillegg til hopperne og kombinertløperne.

Sverige sender åtte kvinner og fem herrer, med et begrenset antall ledere.

Jeg har selv pratet med utøvere som har ligget søvnløse med angst og hodepine.

«Hvilket ansvar har jeg når smitten sprer seg her hjemme som ild i tørt gress, og venner og familie sitter isolert i sine hus og leiligheter med frykt for å miste sine nære, kjære og sin jobb. Også kan vi fortsette festen. Og jeg er med på det...»

Nei, Linn Svahns stikk mot Johaug og Esten O. Sæthers påfølgende oppfatning om at Sverige driver en kampanje mot sitt lands gullkalv er ikke noe som løfter pulsen min akkurat nå.

Ikke når verden slåss mot en usynlig konkurrent som ingen kan psyke ut, og som kan ta knekken på alle, både løpere og journalister.

/Torbjörn Nordvall

Reklame

Strømsjokket: Spotpris 77,72 øre - fastpris 24,90 øre

Kommentarer til denne saken