RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Jarle Fredagsvik

«Jeg vet ikke om han kjente til velodromen»

Sist oppdatert:
Ian Stannard gjorde sin livs tabbe i Roubaix i 2004. Kurt Asle Arvesen spår nå hans revansje.

KORTRIJK: Det er en helt vanlig mandag kveld i Belgia. Kurt Asle Arvesen har gjort seg ferdig med kaffekoppen (som vi spanderte), ser på klokka og konstaterer at det straks er kveldsmat.

- Om fem år har Geraint Thomas vunnet Flandern rundt og Ian Stannard vunnet Paris-Roubaix, utbryter han plutselig.

Et utsagn som fester seg et sted inne i hjernebarken. For hvordan kan han vite det?

Den utrolige historien
Noen timer senere har eresfjordingen ordnet intervjuavtalen med Ian Stannard og ballen har begynt å rulle. Det er slike ting utøvere kan stille i stand, men som Arvesen gjør med glede. En ekte lagspiller.

Samlesak: Her finner du hele Paris-Roubaix-dekningen vår!

Noen dager senere møter vi samme mann under ulykkelig omstendigheter. Det er dagen Edvald Boasson Hagen kjører av veien og brekker tre ribbein under Scheldepris. Kurt dukker opp i etterkant av den seansen.

- Jeg glemte å fortelle det som virkelig er historien: Ian Stannard og Geraint Thomas satt i finalen under Paris-Roubaix for noen år tilbake, og Stannard kjørte feil vei!

Resten får det være opp til oss å finne ut av, mener 36-åringen.

På randen av gjennombrudd
Og ganske så riktig. Etter et kjapt søk på nettet finner vi en artikkel hos Cycle Sport Magazine som omtaler den aktuelle hendelsen.

Den stammer fra 2004 og juniorenes utgave av Paris-Roubaix.

Bare slapp av. Vi kommer tilbake med hele (den usensurerte) versjonen av historien lenger ned i artikkelen. Men først konstaterer vi følgende:

Stannard og Thomas, eller «G» som han konsekvent kalles i Sky-miljøet (og utover i denne artikkelen), er i ferd med å skyte ut i full blomst i det britiske laget.

(Artikkelen fortsetter under bildet, og du er NØDT til å henge på)

Fortsatt er ingen klassikere vunnet, men Ian manglet noen hundre meter i Gent-Wevelgem nylig og G ble nummer to i Dwars door Vlaanderen. Slike ting er sjelden tilfeldig.

- Da jeg kom i bruddet, trodde jeg ikke at det skulle gå så langt. Det var to Liquigas-ryttere der (Maciej Bodnar og Peter Sagan, i tillegg til Sylvain Chavanel). Men så var det plutselig bare fem kilometer igjen. Da tenkte jeg: Shit, vi kan klare dette. Jeg tok sjansen, og kunne nesten lukte målstreken. Men jeg var verken nær nok eller sterk nok, erkjenner Stannard overfor procycling.no.

Et spørsmål om når
G - ja, da mener vi Geraint Thomas – oppfattet muligheten da Nick Nuyens gjorde sitt trekk med drøye to mil igjen til Waregem, men ble utmanøvrert i spurten. Det reelle gjennombruddet kom den 3.-etappen av fjorårets Tour de France.

Facebook: Bli venn av oss i dag!

Da satt briten riktig plassert idet Fränk Schleck veltet på brosteinen (det skjer fra tid til annen), og Sky-rytteren plutselig satt i finalen av brosteinsetappen sammen med Fabian Cancellara og Thor Hushovd.

- Det var helt utrolig. Det var nok vendepunktet i karrieren min. Det var da jeg følte at jeg var på riktig plass, at det er dette jeg ønsker å gjøre. Plutselig var det jeg som var midt i TV-bildet. Jeg var den personen folk satt og så på hjemme. Det er rart å tenke på, men det var det som snudde all oppmerksomheten min inn mot landeveien, forteller den tidligere banesyklisten til procycling.no.

Så det er nevnt: G ble også nummer 10 i årets Flandern rundt. En prestasjon man heller ikke oppnår basert på tilfeldigheter.

- Det overrasket meg litt under Flandern, at jeg kunne sitte med der framme og føle meg såpass bra. Neste gang jeg kommer i den posisjonen, kommer jeg til å være enda tryggere på meg selv. Forhåpentligvis tar det ikke så lang tid å ta den første seieren, melder han.

Kurt: - De er supertalenter
Med litt bakgrunnsinformasjon i havn, høres kanskje ikke Arvesens spådom så vågal ut, likevel.

(Artikkelen fortsetter under bildet og du er NØDT til å henge på)

Selv om det selvsagt er håpløst å love bort for mye innenfor sykkelsporten (for skulle ikke Edvald Boasson Hagen vinne spurten i Schoten?).

Arvesen tar sjansen likevel, og begrunner det slik:

- De er supertalenter. Disse rittene ligger godt for dem. De er unge, og på dette laget vil de få støtten de trenger. De kommer fra en uortodoks sykkelnasjon, men britene er virkelig på vei oppover i sykkelsporten. Jeg kjenner dem godt etter fjoråret. Dette er solide gutter, forteller Kurt.

- Du er skråsikker på at de vinner rittene innen fem år?

- De har i hvert fall muligheten til det. Det er mange gode ryttere som går igjennom en lang karriere uten å vinne noen ting. Det er en hard påstand å si at de skal vinne, men de har i hvert fall muligheten til det.

OBS, OBS! Usensurert versjon
Ok, her kommer historien.

Vi skylder å gjøre oppmerksomme på at Stannard og G (henholdsvis 23 og 24 år gamle) er unge, muntre og taleføre personer.

Og er det noe britene kan, er det å fortelle historier.

Derfor tar vi sjansen på å slippe til den uredigerte historien om da Stannard og G satt i finalen under Paris-Roubaix for juniorer i 2004 (vi står ikke ansvarlig for om historien har blitt farget av elementer i egen vinnings hensikt i løpet av tidens løp).

«Stannard» peker tilbake på Ian Stannard, «G» på Geraint Thomas og «P» står for procycling.no.

God fornøyelse!

P: Du er på vei mot velodromen i Roubaix under juniorenes Paris-Roubaix i 2004, hva skjedde?

Stannard: Ja, G fintet meg litt. Han skrek: Kjør, kjør, kjør. Jeg hadde hodet mitt ned, og kjørte feil vei. Hvis han hadde latt meg konsentrere meg litt, hadde jeg ikke kjørte feil. Menn sånn er det, shit happens.

(Fotnote: Paris-Roubaix avsluttes med halvannen runde på velodromen i Roubaix. I siste sving før stadionet, tar følgebilene foran rytterne av til venstre, mens ryttere skal svinge inn til høyre. Det er her Ian Stannard gjør sitt livs tabbe.)

P: Var det du som fulgte etter bilkortesjen som tok av mot venstre, eller var det på grunn av tilropene bak?

Stannard: Jeg fulgte etter bilene, men man må også ha i bakhodet at G ropte mye. Vi var i ferd med å bli kjørt inn bakfra. Vi var enige om at vi skulle gjøre opp inne på velodromen. Det var ikke så viktig hvem av oss som ble nummer en og to. Det ville være bra plasseringer for oss, uansett. Han ropte meg, og ga meg masse dritt. Jeg kjørte feil, men hvis ikke hadde jeg feid parketten med ham under sprinten.

Stannard: Jeg visste a G var svak i spurten, så det hadde ikke blitt noe problem, legger han til.

(Artikkelen fortsetter under bildet, og har du kommet hit - vet jeg at du leser resten)

P: Hvilke tanker gikk gjennom hodet ditt da?

Stannard: Det var en fyr på politimotorsykkel som tok tak i meg. Da gikk det opp for meg, men det dreide seg om sekunder. Og så kjørte G så hardt han kunne inne på stadion (ler høyt og skotter bort på kompisen).

P: Følte du på noe punkt at din egen verden raste sammen?

Stannard: Jeg hadde ikke hatt noe imot å komme meg opp til G og knuse ham i spurten. Jeg var mest opptatt av å komme meg på rett kurs igjen.

P: Hva sa du til ham etterpå?

Stannard: Egentlig ikke stort. Vi var begge fornøyde (G og Stannard ble nummer 1 og 2 på tross av den sistnevntes store bommert).

G: Han ville bare ha sin del av sjokoladen. Jeg vant kroppsvekten min i sjokolade, så dersom han hadde vunnet, hadde vi fått mer.

Stannard: Derfor burde du ikke fintet meg.

P: For deg er dette helt glemt? Fortid er fortid, eller?

Stannard: Ja, absolutt. Men jeg har ingenting imot å slå G denne helga.

P: Ja, for det fortalte du kvelden i forveien også.

Stannard: Ja, og jeg mener det.

P: Hvem av dere er best utrustet til å vinne Paris-Roubaix i fremtiden?

Stannard: Av hele laget, eller?

P: Nei, av dere to. For G har jo vunnet Paris-Roubaix, og det har ikke du..

Stannard: Nå prøver du bare å brygge opp til storm igjen. Jeg er litt større, så jeg er nok litt mer komfortabel på brosteinen. Jeg har nok litt mer hestekrefter, så det ville nok blitt meg. Men G er bedre på velodromen, så hvis vi hadde kommet dit har han kanskje bedre egenskaper der.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

P: Dersom du har flyt søndag, hva slags plassering kan du få?

Stannard: Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg er nødt til å gjøre det som er riktig for laget. Dersom jeg får muligheten, skal jeg ta den. Jeg tok sjansen min under Gent-Wevelgem, og ble kjørt inn noen hundre meter fra streken. Dersom jeg kommer inn på velodromen igjen med G, vil jeg ikke tape denne gangen.

P: OK, G. Hva er din historie?

G: Det var tre av oss i brudd, og vi kjørte av sistemann under brosteinspartiet. Vi kjørte sammen de siste 20 minuttene, men de andre var like bak oss. Vi kjørte for samme lag, så vi samarbeidet så godt vi kunne. Jeg var bare glad fordi jeg visste at kom til å vinne sprinten på velodromen. Stannard elsker å plage seg selv, og jeg var glad til. Vi kjørte sammen og han tok plutselig feil vei. Fair enough, tenkte jeg. Jeg fortsatte mot mål, og det var det. Jeg vant bare rittet.

P: Dere hadde ikke trent på løypa i forkant?

G: Jeg hadde bare sett avslutningen av rittet på TV. Jeg visste at det ble avsluttet på velodromen. Jeg vet ikke om Ian var klar over det (begge bryter sammen i latter).

P: Hva tenkte du da du så ham kjøre i feil retning?

G: Vi kjørte rett av brosteinen på den siste seksjonen, og han tok til venstre. Jeg tenkte: Det er den veien (inn til høyre)..

Stannard: Dette er bare helt utrolig, gisper han.

G: Jeg visste at gjengen var like bak oss. Jeg ville ikke vente på ham og risikere at vi mistet første- og andreplassen. Det ville vært enda verre. Jeg tenkte at jeg skulle holde unna og håpet at han skulle ta plassen bak meg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

P: Ropte du: - Kjør til venstre, kjør til venstre!?

G: Nei (med trykk på nei). Jeg gjorde selvsagt ikke det.

P: Ropte du: - Kom tilbake, kom tilbake!?

G: Jeg tror ikke jeg ropte. Jeg tenkte kanskje: Hva i helvete er det du gjør? Vi var begge unge. Vi var glade for å kjøre på de veiene. Vi drømte om å være der. Derfor er det helt sykt at vi skal konkurrere side om side i Paris-Roubaix, og det er inspirerende å høre at Kurt sier slike ting om oss (at de kommer til å vinne hver sin brosteinsklassiker).

P: Dersom dere ender opp i en sprint søndag, hvem vinner da?

G: Jeg tror jeg har mer gass enn ham. Han er en sterk fyr, men jeg tror skulle slått ham fra bakhjulet hans.

P: Hvor gode venner er dere i dag? Stemmer det at dere trener en del sammen også utenfor samlinger?

G: Ja, vi har bodd i den samme italienske byen de siste to årene. Vi var på samme akademi. Vi har kjørt sammen siden vi var 13-14 år gamle, på sykkelstier og i lokale parker. Så ja, vi er gode kompiser.

Stannard: Yeah.

P: Sometimes?

Stannard: Ja, og jeg vil gjerne legge til at jeg kjenner G altfor godt, og kan sette ham ettertrykkelig på plass i spurten.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere