Det opplyser Kripos til Nettavisen.

I dag må IP-informasjon slettes etter 21 dager, men nå har Justisdepartementet sendt ut et høringsforslag som skal avgjøre om IP-lagring kan utvides til mellom seks og 12 måneder.

- Vi har ikke bestemt oss om vi skal foreslå 12 måneder eller mindre. Vi skal se på de sakene vi har fått inn de siste årene for å finne ut hva som vil være hensiktsmessig, og vil komme tilbake til hvor lang lagringstid vi vil foreslå, sier Jonas Fabritius Christoffersen, seniorrådgiver i Kripos sin kommunikasjonsstab, til Nettavisen.

Fikk kritikk - tar grep

Høringsforslaget kommer etter at Nettavisen den siste tiden har omtalt problematikken. Flere har vært kritiske til dagens ordning.

I tillegg til Kripos har Per-Willy Amundsen, stortingsrepresentant og tidligere justisminister for Fremskrittspartiet, vært blant dem som har tatt til orde for en endring.

- Dette er totalt uakseptabelt at mistenkte overgripere slipper unna på grunn av manglende lovverk. IP-lagring er avgjørende viktig for å stoppe overgrep mot barn. Sett hen til hvor lite inngripende dette egentlig vil være, og til effekten det ville ha på oppklaring av alvorlige overgrepssaker, er det vanskelig å forstå hvorfor vi ikke har dette i Norge, slik som de har i de aller fleste andre land i Europa, uttalte Amundsen til Nettavisen nylig.

Dette har i mange år vært en hjertesak for politiet. Kripos opplyser at de i 2019 måtte forkaste hele 645 tips om nettovergrep på grunn av manglende IP-lagring.

Det skal ha utgjort i underkant av en tredjedel av alle tips det året.

I 2020 er 275 saker merket som ikke sporbare fordi IP-adressen var for gammel.

- En viktig sak for Kripos

Nå har altså Justisdepartementet sendt et nytt lovforslag ut på høring.

- Dette har vært en viktig sak for Kripos og politiet i mange år, og det er gledelig at det nå er bevegelse i saken igjen. Nå skal vi lese høringsforslaget nøye, og komme tilbake med våre innspill i saken, sier Jonas Fabritius Christoffersen.

Justisdepartementet har foreløpig ikke besvart Nettavisens henvendelser i saken, men Mæland sier følgende i en pressemelding:

- Nå gir vi politiet et virkemiddel de har bedt om lenge. Stadig mer kriminalitet skjer i det digitale rom og med digitale spor. Overgripere og andre kriminelle skal ikke slippe unna fordi dataene forsvinner.

Personvernhensyn har vært brukt som hovedargument mot forlenget IP-lagring, men til det sier Mæland:

- Regjeringen er opptatt av å ivareta hensynet til kommunikasjonsvernet. Det skal derfor være en terskel for når opplysninger om IP-adresser skal kunne utleveres til politiet. Terskel for utlevering og lagringstid for IP-adresser, er noe vi særlig ønsker høringsinstansenes syn på, sier Mæland.

Les mer om tematikken her: